Skolelærerens død ( Høye, var redd for og bli forgiftet ).
REF: FINMARKENS AMTSTIDENDE.
Lørdag den 1 November 1879.
Utdrag av artikkel.
Nasjonalbiblioteket.
EN FORUNDERLIG SKOLELÆRERS DØD.
At de indtil nu havde havt disse ting tilfælles, skyldes fornæmmelig en forunderlig skolelærers død.
Hans navn var Høie, efter i nogle aar at have lagt sig op en liden kapital av sin lærerløn drev han ved siden af lærergjærningen gaard og tømmerhandel med den fordel at da efter hans død hans efterladenskaber blev realiserede, beløp de sig til den vakre sum af 21 000 spd(specidaler).
Han døde ugift men havde mange fattige beslektede, som med længsel ventede at faa andel i arven.
I allfald forutsatte skolelæreren en sterk begjær efter hans midler; thi i sine siste aar levde han I STADIG ANGEST FOR AT BLIVE FORGIFTET.
Når han saaledes fik mælk maatte han altid have en anden til at drikke først af den og vente indtil symtomer paa forgiftning maatte vise sig.
Da han saaledes var nær ved at sulte ihjæl, matte hans venn kirkesanger R. tage ham i sitt brød.
Da man aabnede hans testamente fant man at han havde testamenteret Rendalens sogn sin hele formue, viss renter skulle deles i 3 lige dele, den ene del tilfaldt skolekassen, den anden kommunekassen, den tredje del anvendes til fattige børns forpleining,(osv).
Se testamentene i arkivet .
Artikkelen ble skrevet av B. Nicolaysen.
Stor artikkel kan leses i sin helhet på Nasjonalbiblioteket.
MRK:
Haagen Olsen Høye"s testamente og legater er omtalt i arkivet.
Min merknad:
Haagen Olsen Høyes legater drev også bankvirksomhet med utlån av penger.
Se grunnboksbladene, hvor mange lånte penger av Haagen Olsen Høyes legater.
Bygselfondene gjennom århundrene er også en del av dette.
I stattuttene for legatene står det uttrykkelig "AT GRUNNBELØPET ALDRI SKAL RØRES".
Legatene er i dag slettet i Brønnøysundregistrene.
Andre Kommuner har sine gamle legater oppe og går den dag i dag, flere av disse er over hundre år eldre.
Haagen Olsen Høye var i slekt med Lensmann Erik Høye.
Lensmannen som slo Rendølene konkurs, og senere døde av arsenikkforgiftning.
---
ARKIVET HAR TIDLIGERE OMTALT:
Simen Simensen Bergset (kirkesangeren som forsvant).
Levningene ble funnet etter 14 år i Horenndalen(Ytre Rendal).
-
Jens Simensen Høye(kirkesanger).
Siste bygselmann på Nordre Høye, bygselskjøte kirke/ Se matrikkel: Nordre Høye med underliggende fjeld.
-
Erik Simensen Høye.
Lensmannen som slo Rendølene konkurs og døde av arsenikkforgiftning. Se protokoller i arkiv.
-
Ole Johnsen Høye.
"Styggpåjord", ordføreren som ikke hjalp Rendølene under tvangaksjonene. Egen statue på Bullmuseet.
-
Haagen Olsen Høye.
Redd for å dø av forgiftning, legatholder, gårdbruker,mm.
-
Jens Tollefsen Bjøntegård.
Kommunekassereren som forsvant. En overordentlig ryddig mann,se arkiv.
Jens Bjøntegaard var også ønsket av Rendølene som ny lensmann i Rendalen (se lensmannsaken i arkivet).
-
HAAGEN NORDSET.
Haagen Nordseth var i femtiaarsalderen og en stor og før kar, en av de største i Østerdalen.
Han var en i alle dele flink mann og hadde en veldrevet gaard i tykkeste bygden og stod sig meget godt i økonomisk henseender tilsynelatende lykkelig mand.
OG ENDA FORSVINDER HAN SPORLØST MED ELLER UDEN SIN VILJE.
Ref:
Moss Aftenblad.
Torsdag 30th december 1909.
Nasjonalbiblioteket.
---
RENDALEN HISTORIE.
RENDALEN HISTORIE TAR FOR SEG STARTEN ETTER REFORMASJONEN, GEISTLIGHETEN OG ETTERKOMMERNE FRA HØYE - NORDSET OG BJØNTEGAARD.
Rendalen Historie tar også for seg bygselen og verdien i grunnen.
Engerdal kommune gikk i 1911 ut fra bla, Rendalen.
Rendalen var den tid en av landets største kommuner.
---
----------------------------------------------------------------------------
Drevet av Rendalen Historie