Skyldfolket og Ættefolkets historie.

Siste utlagte, Del 20.

 
 
BYGDENAVNET ( Jore - Berger ).
Fra Stor Elvdal bygdebok (1935).
 
Det fins første gang nevnt i 1318, og skrives da Ellfuedall.
I biskop Jens Nilssøns visitasbøker og reiseopplevelser, i 1574 heter bygda Ellfuedall otther.d.e. Ytre  Elvedal.
Rimeligvis av den grunn at Vetl - Elvdalen (Alvdal) da er kommet til, eller i alle fall var i framkjømda, for ved samme tider i - 1580 - fins navnet Stor Elvdal første gang - altså i motsetning til Vetl Elvdal.
Navnet Ellfuedall var i bruk langt utover 1600 tallet.
 
Proffesor O.Rygh sier i sitt verk - Norske gårdsnavn - at navnet i middelalderen må ha lydt Elfardalr, og at det er gitt denne bygd ligesom det nordligere liggende Lille Elvedalen, efter dens beliggenhet langs hovedelven Glåma i motsetning til den østligere sidedal Rendalen, der i eldre tid var MERE KJENT, fordi den var sterkere befolket og fordi hovedferdselveien gikk igjennem den, ikke gjennom hoveddalen.
 
Det er all sannsynelighet for, at man denne gang har forlatt denne allerede ved Åmot og reist gjennom Rendalen og Tynset.
Denne vei sees biskop Jens Nilssøn å ha tatt ved sin visitas i Østerdalen i 1580 (i Jan mnd).
 
Det er mulig at Rygh har rett i at bygdenavnet direkte kommer av bygdens beliggenhet langs hovedelven Glåma, men det kan også tenkes at her finnes et mellemledd, OG AT DEN HAR SITT NAVN  EFTER ET GAMMELT, NÅ FORSVUNNET GÅRDSNAVN.
Under alle omstendigheter må man anta at navnet aller først er brukt om strøket mellem Koppang og Stai, hvor alle gårdene på denne strekning før 1650 lå på de store og flate øier ved Glåma.
 
Her lå således både Øvergård, Westgård og Negård.
Disse gårdene hvorav de to siste, nå består av store grender, må opprinnelig ha fått sitt navn av en FJERDE GÅRD, som så noenlunde må ha ligget midt imellem ovennevnte.
Således at den ovefor er blitt til Øvergård, den vestenfor til Westgård og den nedenfor til Negård.
 
 
Ved undersøkelse er det nå bragt på det rene at det har ligget en gård på dette sted, altså mellem disse 3.
Og denne gård er ingen mindre enn DEN FORSVUNNE PRESTEGÅRD I STOR ELVDAL (ELLFUEDALLS PRESTEGARDT), som allerede i følge stiftsboken av 1574 da var Åmot prestebol beneficert.
 
 
FRA DENNE PRESTEGÅRD ER ALT DET ØVRIGE BENEFICERTE GODS I STOR ELVDAL UTSKILT.
 
 
Denne prestegård nevnes senere med navnet Jorde (også Westgårdsjordet) og lå et stykke nord østenfor Westgårdshusene, hvortil den senere henregnedes, da den største del av prestegårdens jordvei var bygslet av 2 Westgårdsmenn (se under Gustu og Berger).
Tre av de øvrige Westgårdene lå i "Krinsill" lengre sydvest.
Nå er det lite sannsynelig at prestegården  opprinnelig har hett Jorde, det er helst etterat den ble nedlagt som eget selvstendig bruk og bortbygslet i parceller at navnet Jorde er blitt hengende igjen på den del som lå gården nærmest.
 
 
 
DA JORDE BLE FLYTTET FRA ØIENE OG DIT DEN LIGGER NÅ, FIKK DEN NAVNET BERGER.
 
 
 
Fra prestegården har sikkert bygda og de eldste gårder allerførst fått sine skriftlige navneformer, da presten formentlig var den eneste som kunne skrive, og som derfor også var den første som gav skriftlig beskjed fra prestegjeldet til de overordnede.
 
Urimelig er det ikke at bygda vår da har fått sitt navn efter denne sin prestegård, slik som tilfellet har vært med de fleste sognenavn i vårt fylke..
 
Således har både Ringsaker - Nes - Vang - Løten - Ottestad - Stange - Strøm - Oppstad - Sand - Mo - Vinger - Brandval - Grue - Hoff - Åsnes - Våler - Elverum - Amot - Sollia - Tynset - Vingelen - Os navn etter en gård i sognet, og i de fleste tilfeller har gården vært kirkegods.
 
Strand annex i vår egen bygd har navn efter gården Strand, som også har vært kirkegods.
Fremdeles har Evenstad og Atnosen kappellsogner sine navn efter nært pårørende gårder, på hvis grunn  kappellkirkene ligger.
 
 
De fleste av de øvrige sogner i Fylket, som Søre og Nordre Osen - Øvre og Ytre Rendal - Folldal - Tylldal - Tolga - Romedal har sine navn efter en elv i  vedkommende bygd, men vel og merke efter elvens egennavn og ikke efter fellesnavnet elv som Stor - Elvdal i tilfelle skal ha
 
 
 
DEN ALLMINDELIGE REGEL, AT SOGNENAVNENE SKYLDES ET ELDRE GÅRDSNAVN I BYGDA --- SÆRLIG DA EN PRESTEGÅRD --- gjelder ikke bare Hedmark fylke, det gjelder HELE NORGE.
 
 
 
Det er forresten svært naturlig.
Da vårt bygdenavn forekommer første gang i 1318, er det også i forbindelse med kirken.
 
"Ellfuedalls Kirkie sogen" heter det.
 
Det er derfor slett ikke utelukket at den nærmeste grunn til vårt bygdenavn SKYLDES DET OPPRINNELIGE NAVN PÅ  DEN FORSVUNNE PRESTEGÅRD, SOM I SÅFALL MÅ HA HETT ELFARDALR.
 
Men selvfølgelig blir det også i dette tilfelle elva som ligger til grunn for bygdenavnet, selv om dette først har gått over til egennavn på en gård.
Men dette mellemledd synes dog å danne  en naturligere overgang til bygdenavnet.
 
 
 
 
 
 
RENDALEN:
 
Navnene Jore - Jordet - Berger - Prestegård.
Prestegården i katolsk tid.
Sogneprestens tiendefrie gård var Berger.
 
Gården Jordet Berger og Høye (Hough )har vært i min ætt/slekt i generasjoner.
Presteslektene fra Bergh og Hogh/Hough er mye omtalt i arkivet.
 
 
En naturlig utvikling, joreskylda var skylda som lå på Jore (her prestegardsjordet) i de enkelte områder/ fylker i tidligere tider.
Skylda var kun på jord, ikke skog, skogen var ikke skyldsatt da.
Se jorebøkene i Erkebiskopenes tid, som det står, Det var hans "Jorebøker",( eks,Olav Engelbrektson).
 
 
Eks ovenfor:
 
FRA DENNE PRESTEGÅRD ER ALT DET BENEFICERTE GODS I STOR ELVDAL UTSKILT.
 
 
SE OGSÅ OVENFOR: DEN ALLMINDELIGE REGEL.
 
 
---------------------
 
 
Bok: Utgitt 1930  H.Aschehough (w.Nygård).
Bind 5 Av 8.
 
DET NORSKE FOLKS LIV OG HISTORIE GJENNOM TIDENE.
 
AV HAAKON SHETELIG / EDVARD BULL / WILHELM KEILHAUG / SVERRE STEEN.
 
FRA OLDTIDEN TIL OMKRING ÅR 1000 E. KRISTUS.
 
 
UTDRAG SIDE 124,(av 391).
 
Det er ikke mulig og gjennomføre en slik undersøkelse overalt , i hver enkelt bygd forde gårdnavnene mang en gang har undergått adskillige omskiftelser i de lange tidsrum.
MEN OFTE KAN FORHOLDET ENDA TEGNE SEG SÅ TYDELIG AT VI KAN SKJELNE EN OPPRINNELIG CENTRAL STORGÅRD SOM HAR VÆRT UTGANGSPUNKT FOR BOSETNINGEN I EN GREND ELLER BYGD.
Det er som regel gårder med en bestemt navnetype , naturbetegnende navn , BERG - HOLT - NES , og deriblandt også en mengde gamle ord som ikke lenger var forståelig ut fra den historiske tids oldnorsk.
 
Det er sikkert riktig , som Magnus Olsen har klargjort det, at hele denne eldre utvikling av bygdene har vært en ekspansjon innenfra, en fremrykning på egen grunn ettersom ætten på storgården vokste til en større krets.
 
 
Boken blir i løpet av høsten innscannet og lagt ut.
 
 
----
 
 
 
ST SIMON KIRKE ØVRE RENDAL
 
HELGENER og KIRKEDEDIKASJONER I NORGE I MIDDELALDEREN:
 
Kun 1 kirke som var viet til ST SIMON (Øvre Rendal) , s. 39.
 
AV DE ELDSTE KIRKEDEDIKASJONENE: ( før år 100, side 65/66).
 
ST SIMON  OG ST THOMAS MED FLERE : FØR ÅR 100 .
 
 
 
Både St Simon i Øvre Rendal og ST Thomas gamle (Filefjell) lå under Hammer stift (Hamar) , Hamar Bispedømme.
 
St Thomas var i bruk inntil svartedauden , revet i 1808.
Refererer til jern , jernutvinningene i Smeddalen , dynger av jernmalm ,osv.
 
Denne kirke lå ved hovedferdselveien Øst / vest .
 
 
 
 
 
 
JERNUTVINNING I RENDALEN:
Jernutvinning i Rendalen: Området, Gammellia - Malmtektene - Nordre og Søndre slaggtjern, Hammers gård  "på kartet", som viser kirkens bruk av området , eks: Hammersgård åsen , Hammersgård Tjern, osv.
 
Navn som : Rå åsen - Jordabudalen , "ref jordet" , Jordet Berger er også eier av området i dag, fortsatt Øvre Rendals største gård i areal.
Høyefolket eier ca 30 000 mål i dette området i dag.
 
Smedplassen, ligger ved den gamle vei,"Zacrisveien", ned fra malmtektene og Gammellia, osv.
Veien går ned til dalen fra Haukrøsta og kommer ned ved kvernbekken.
Veien er oppkalt etter eiendommen "Zakrismoen" og Zackarias Høye ( i denne sammenheng, nyere tids historie).
 
Navnene henger igjen så sent som i 1909 på de gamle kart , se arkiv.
 
3 bilder av blått vann, Malmtektene.
 
Det ble også for noen år siden gravd et hull, ca 1,5 meter dypt( i forbindelse med vegarbeid) og påvist ei malmåre i Rullbekklia, bilder ikke utlagt.( Igjenfylt i dag), mye slagg i området.
Gammelvollåen og Gammellia er spennende områder.
 
Kart over Gammellia - Malmtektene -  Hammersgårdaasen "- Hammersgårdtjern - Nordre Slaggtjern - Søndre Slaggtjern, osv.
 
 
 
Alt peker på Kirke / Jernutvinning .
 
 
 
JERNALDER:
 
 
 
 
TIDSAKSE MED PERIODER: 
 
Eldre steinalder :  10 000 - 4000 f, Kr.
Yngre steinalder : 4000 - 1800 f. Kr.
Eldre Bronsealder : 1800 - 1000 f. Kr.
Yngre Bronsealder : 1000 - 500 f. Kr.
Eldre Jernalder: 500 f. - 570 e. Kr.
Yngre Jernalder : 570 - 1050.
Merovingertid : 570 - 800 .
Vikingtid : 800 - 1050.
Middelalder : 1050 - 1537 .
Nyere tid, etter reformasjonen 1537.
 
 
 
 
-------
 
 
 
 
 
JESU ORD TIL SIMON/PETER.
 
Da Jesus kom til distriktet rundt Cæsarea Fillippi spurte han disiplene sine: " Hvem sier folk at Menneskesønnen er " De svarte : Noen sier døperen Johannes , andre Elia og andre igjen Jeremia  eller en annen av profetene.
Og dere spurte han, " Hvem siere dere at jeg er " , Da svarte Simon Peter " du er Messias , den levende guds sønn" .
Jesus tok til orde og sa, Salig er du, Simon sønn av Jona, for dette har ikke kjøtt og blod åpenbart deg, men min far i himmelen.
Og jeg sier deg, du er Peter, og på denne klippen vil jeg bygge min kirke, og dødsrikets porter skal ikke få makt over den, Jeg vil gi deg himmelrikets nøkler, det du binder på jorden skal være bundet i himmelen, det du løser på jorden, skal være løst i himmelen.
 
Her tilkjennegir Jesus etter katolsk forståelse at han skal bygge sin kirke på Peter ( det navnet jesus i v 18 gir Simon, er Peter / kefas , som betyr klippe .
 
Peter får en styringsfullmakt og en enestående sendelse.
 
Denne forstår den katolske kirke  som en fullmakt som overdras fra Peter til hans etterfølgere, som etterhvert kalles Paver, og innebærer myndigheten til å styre kirken .
 
 
 
 
VI HAR BÅDE ST. SIMON KIRKE OG ST PETER KIRKE I RENDALEN I  KATOLSK TID. 
 
 
NAVNESKIKKENE I ÆTTENE OG SLEKTENE GJENNOM ÅRHUNDRENE.
 
I ættene/slektene fra Bergh og Hough (Høye) har de bibelske og vikingnavnene gått igjen i de forskjellige grener gjennom århundrene, så også i dag.
 
Min besterfar: Sigvald (sr) (e) Sigvalde Jomsviking.(Jomsborg - Pommeren).
              Sønn: Einar (vikingnavn - Høvding  - Tambarskjelve).
              Sønn: Simon (Bibelsk ).
              Sønn: Paul (bibelsk).
              Sønn: Sigvald (jr) (e) Vikingnavn.
             Ingeborg (borre) er også et mektig og mye brukt navn.
 
Brødrene:
 
Simon,  Paul og Jacob er brukt i århundrer bakover.
 
Andre Grener av ætten : De samme navn gjennom århundrene.
 
Jacob : Bibelsk.
Erik    : Pommeren.
Jens   : Bundi.
 
 
 
Mitt navn er "Svein"(for de som kan sin historie).
 
Navneskikkene er omtalt i arkivet tidligere.
 
 
De gammelnorske navn i Ættene / slektene fra Bergh / Hough.
Brynjulv. (Birckesetter - Berset).
Brynjulf.
Brøngel.
Otter.
Erich.
Beret.
Brønild.
Joenn.
Olle.
Halffuor.
Rønnov.
Halstenn.
Toluff.
Ioenn .
Tord.
Laurs.
Odter.
Gregorius ( Høye)( Bolstad) (Unset) - (saganavn).
Poffuell.
Berge.
Svennd.
Effuenn.
Sigrj.
Tarald.
Inguold.
Ingebret.
Laurids.
Brynild.
Ingeborig.
Poffuell.
Knud.
Effuenn.
Iffuer.
Niels.
 
 
-----
 
 
 
 
 
SE GENEALOGIRAPPORT OG DNA PÅ VIKINGBLODET OG DE POMMERSKE ÆTTER OG SLEKTER.
 
SKYLDFOLKET FRA BERGH (ER) OG HOUGH ( HØYE).
 
Den første reformatoriske, luterske prest som fikk almuen til noen lydighet.
 
 
DNA.
 
 
-----
 
 
DEN FØRSTE REFORMATORISKE PREST SOM FIKK ALLMUEN TIL NOEN LYDIGHET.
 
Se  "Genealogirapporten" på Sogneprest  JACOB LAURITZEN SWANTE ( POMMEREN).
Han ble født i Pommeren   som i dag ligger i Polen.
Biskopen i Oslo  skal forhjelpe Hrr. Jacob Swante med det første kallet som vacerer ledig i stiftet
etter Norske Riksregistranter 3 1582.
Han var Luthersk prest i Åmot fra 1592 til 1622, og var den første reformatoriske prest som fikk allmuen til noen lydighet.
Han var utsending av presteskapet ved kongehyllinga i 1610.
Hans kone var trolig datter av Elverumspresten Lauritz Christensen.
Død : Åmot 1622 Åmot Østerdalen.
 
Se også Genealogirapporten på Svein Arne Høye.(ca 4500 sider ).
 
 
 
HØYE:
Navnet "Høye" betyr i det katolske : Den som står nærmest gud.
Navnet Høye betyr i det protestantiske : Hellig.
 
Høye i Riksarkivarens vitenarkiv betyr : Topografisk nærhet til gravhauger.
 
 
 
LES OM : DEN MONUMENTALE VIKING GRAVHAUGEN FRA HOUGH ( HØYE ) I RENDALEN I ARKIVET.
 
 
 
---------
 
 
JORDET BERGER:
 
Prestegård i katolsk tid.
 
 
 
Den hvite kirkegårdsstakitten ( gjerde ), som går fra kirken og sørover og opp til "Jordet Berger" ble fjernet på 1970 tallet av meg og min far.
Samme stakittgjerde som rundt kirken.
Hvit kirkegårdsstakitt på begge sider av veien opp til "Jordet Berger".
 
Bjerkealeen ble fjernet på 2000 tallet, i min eiertid, av meg (aleen var blitt for gammel).
 
 
Blinkøks og mrk.
 
 
 
 
 
------------------------------------------------------------------
 
 
 
TWO CLASS SOCIETY.
Det klassedelte samfunn.
 
 
 
PLASSJENTENE:
Ref: Proffesor Hans Henrik Bull: (se arkiv).
4 av 10 plassjenter forble ugift, men fikk mange barn.
10 til 12 barn var ikke uvanlig, noen fikk flere.
 
Det var også vanlig at kvinner ikke giftet seg med barnefaren.
 
 
SE OGSÅ: SENTER FOR KVINNEFORSKNING:
 
HUSMANNSSTANDEN:
Jentene fra husmannsstanden fortsatte og bli gravide utenfor ekteskapet.
 
Bureisersamfunnene har og sin historie i Rendalen.
 
 
Kommentar:
I dag kan alt løses ved hjelp av Dna.
 
 
 
------------     KLASSESKILLET      ------------ 
 
 
LANDETS MEST GJENNOMFORSKEDE SAMFUNN, GEISTLIGHETEN FRA HOUGH (Høye) og BERGH (Berger).
 
PROFFESOR SØLVI SOGNER : DET KLASSEDELTE SAMFUNN.
 
FAMILIEREKONSTITUSJONSMETODEN: SE FORSIDEN.
 
 
PRESTEÆTTENE / SLEKTENE FRA BERG OG HOUG.
Presteslektene fra Berger - Høye - Bergset - Nordset - Bjøntegård - Haarseth.
 
 
 
 
SKYLDFOLKETS KIRKE :   ST SIMON .
 
 
 
Skyldfolket:
Se bok: Oliver Myhre Finstad "Gammelt Skyldfolk i Østerdalene", (se arkiv ).
 
 
 
 
 
---
 
 
 
De tinglyste dokumenter er også lastet opp til Academia.
 
Fra vikinggravhaugene på Hough (Høye) i Rendalen til Vikinggravplassen Og museet "Lindholm Høye" i Dannmark" (Ålborg).
 
Følg genealogien og DNA.
 
 
 

Kontakt

Rendalen Historie

redaksjon@rendalen-historie.com

2485 Rendalen

90638590

Søkested

Logg inn

© 2013 Alle rettigheter reservert.

Drevet av Rendalen Historie