Fra Rendalens kriminalhistorie .
TINGETS TENKEMÅTER:
TINGBOKPROSJEKTET 1763 - 1797.
KRIMINALITET OG RETTSAKER I RENDALEN 1763 - 1797.
Nasjonalbiblioteket: Erling Sandmo.
Hva skjedde på Tingene i Rendalen under Commisionsacten / dommen ( 1780 - 1786 ).
I DET LILLE BYGDESAMFUNNET VAR DET i LØPET AV EN MANNSALDER FLERE HUNDRE TILTALTE.
SAKSTYPENE: EIENDOMSTYVERI - DRAP - TYVHOGGING - LEIERMÅLSAKER - SLAGSMÅLSAKER - ÆRESKRENKELSESSAKER,MM.
SAKER REIST PÅ BYGDETINGET I RENDALEN 1763 - 1797. ABSOLUTTE TALL ( s.50 ).
SE Tabell: Totalt antall saker 688.
UTDRAG . S. 84 FRA TINGBOKPROSJEKTET.
VOLD OG VREDE.
TOPPEN AV ET ISFJELL.
Kanskje det mest slående aspektet ved tingbøkene for Rendalen i vår periode er det fredelige bildet som de tilsynelatende tegner av samfunnet.
Voldssakene er få og uten fysiske følger for dem som har vært parter i slagsmålene.
Men det er vanskelig og tro at det ikke forekom flere tilfeller av fysisk maktbruk enn dem som kan gjenfinnes som slagsmål i rettsprotokollene.
Det er nødvendigvis bare de slagsmålene som førte til rettssaker som har etterlatt seg spor i disse kildene, men all kriminalitetshistorisk forskning tar det nå som en selvfølge at de lovstridige handlinger rettsdokumenter forteller oss om " BARE UTGJØR TOPPEN AV ET ISFJELL".
Dette forholdet gjør det umulig å etablere detaljerte teorier om slik adferd i samfunnet generelt.
På den annen side ansporer det til en særlig oppmerksomhet mot de sakene som faktisk finnes i kildene.
Det tvinger frem spørsmålet om hvorfor en gitt begivenhet førte til en rettsak, om hvilke elementer i den som skiller den fra mengden av andre og kanskje svært like hendelser.
Et utsagn som er gjengitt mer utførlig ovenfor, kan kaste lys over et slikt "distinktivt trekk" ved slagsmålsakene fra Rendalen bygdeting,
osv.
1700
-
1800 - 1900
1800 / 1900 TALLET:
MIN UTHEVING:
EKSTRARETTSPROTOKOLLER - MINISTERIALBØKER OG KIRKEBØKER FOR 1800 og 1900 TALLET VITNER OM FORFERDELIGE TILSTANDER.
Enormt mange saker: Tyvhogging - Leiermålssaker - Farsskapsaker - Spritsalg - Møter ikke opp i retten - Mened - Drap - Selvmord - Tyveri - Ran, osv.
MRK: Ekstremt mange saker hvor tiltalte ikke møtte, ( Tyvhogging ).
SKREMMENDE TILSTANDER:
Selv om sakene står i rettsprotokollene, er det flere saker som ikke blir omtalt her,
DE EGNER SEG IKKE PÅ TRYKK.
Her må den enkelte inn og lese selv.
-
PSYCHOSIS AND SUICIDE IN A RURAL COMMUNITY:
RENDALEN 1877 - 2005.
THESE COHORTS CONSIST OF NAMED PERSONS BORN AFTER 1845.
De første blodprøver ble samlet inn i 1978.
Del 1:
Del 2:
HOSPITAL TREATED PSYCHOSIS AND SUICIDE:
Genetic founder effects.
OBJECTIVE:
To demonstrate the existence of genetic founder effects in - Treated cases of psychosis and - self harm in historical cohorts of a smal rural population.
METHOD:
These cohorts of named persons born after 1845.
The cumulative case registers were linked to the purported pedigrees of three presumed mentally ill founders living in the community in the 17th and 18th centuries.
We compared the incidence of psychosis and self harm in the gentically unexposed population and in three exposed founder population.
RESULTS:
We found a preponderance of organic mental disorders and schizoprenia in the twice - exposed founder population and of non - organic psychosis and self harm in the thrice - exposed founder population
CONCLUSION:
The genetic impact of the founders seems to have affected the incidence rates at severe psychiatric disorders of their decendants in two ways.
A founder effect is detected in organic mental disorder and schizoprenia, and it seems to run independently of that detected in affective psychotic disorder and intentional self - harm.
SIGNIFICANT OUTCOMES:
1:
Genetic founder effects of psychotic disorder and suicide have been found.
2:
A genetic base dichotomy is found in psychotic disorder along cognitive and affective lines.
3:
Some genetic constelations appear to protect against certain severe mental disorder.
---
DRAP I RENDALEN.
Østerdalen Sorenskriveri.
Ekstrarettsprotokoll 1780 - 1792.
s. 24.
---
LIVSTIDSDOM:
Ekstrarettsprotokoll 1792 - 1802.
Dømt for flere saker.
s.309.
---
DRAP I RENDALEN, ( 1813 ).
Ekstrarettsprotokoll 1813 - 1821, s. 10.
Ekstrarett satt i Åmot,( År 1813, den 8 september).
Kvinne slått i hodet med en stein til hun døde.
Hun hadde svart nei til hans frieri.
Kilde: Tidsånd: Hodne, Ø. and M. Dybing ( 2002) .
Kvinne og Mann i Norsk folkekultur, Oslo - Cappelen, s. 248 - 249.
---
ØKSEDRAP:
---
GIFTMORD:
FORGIFTET SIN MOR MED KAKE,(REVEGIFT - STRYKNIN).
ARVELIG BELASTET:
Giftmordet ( 1861 ) og Øksedrapet ( 1892 ).
Forskning har vist at det er slektskap mellom Myrebrødrene og ( Øksedrapet ) og Peder Pedersen Marken ( giftmordet ).
---
STENERSENSAKEN:
ARBEIDETS RETT:
nyheter, kriminalitet og rettsvesen / Stenersen...
Det er noen i Rendalen
som vet og de holder tett for å skjerme noen eller noe.
Vi er nå rimelig sikre på at personer med lokal tilknytning står sentralt i Stenersen - forsvinningen sier Åsted Norge - reporter Kristian Ervik.
"FRA RENDALEN KOMMER INTET UT":
REF:
TV PROGRAMMET: ÅSTED NORGE.
Reporteren så rett inn i tv kamera og uttalte, "fra Rendalen kommer intet ut".
---
JUSTISSAK MOT BERNT STENERSEN:
Ekstrarettsprotokoll 1880 - 1885, s. 160b - 161a.
KNIV I BRYSTET ( IKKE DRAP ).
År 1883 den 13 oktober blir Ekstrarett satt på Jens Simensen Høye"s gård "Bortstu Hornset", under administrasjon av Sorenskriver og de tilsatte lagrettsmend.
Det ble ført 15 vitner.
---
BRODERDRAPET ANDRÅ:
Ekstrarettsprotokoll 1853 - 1860 s.494 / 495.
Det ble brukt en kornstaur.
---
BARNEDRAP:
Udøpt guttebarn, drept av moren ved drukning.
Ministerialbok nr 12, 1901 - 1928, s. 243.
---
FLERE DRAP I RENDALEN: 1700 TALLET.
REF: Arbeidets rett.
Tirsdag 17 desember 1929.
DEN SINNSVAKE RENDØL SOM OFRET SIN SØNN TIL VÅR HERRE.
UHYGGELIG TILDRAGELSE I RENDALEN FOR 200 ÅR SIDEN.
For godt og vel 200 år siden inntraff i Rendalen en tildragelse så uhyggelig at det isner i en ved og lese om den.
Den blodige tildragelse fant sted i 1721 og blev utført av en sinnsvak mann i et anfall av religiøst vanvidd, og kostet en ung gutt livet.
En Rendøl som var blitt erklært sinnsyk, men som et par år senere blev gitt tilatelse til å gifte seg med en enke, fikk med henne en sønn.
Gutten het Halvor og var 7 år da faren tok livet av ham.
Faren led ofte av raserianfall.
Da streifet han skrikende omkring i skogene og tok sig ofte turer til nabobygdene.
Det blev så til slutt bygget et "kammerhus" til ham, og når disse riene kom på ham blev han lenket fast til veggen.
Der blev satt såkalte "håndkløver" på ham.
Den ulykkelige mann hadde også store næringssorger og satt så smått i det at han stadig var plaget av bekymringer for det daglige utkomme.
Den naive og stakkarslige mann kom ved å høre i kirken om Abraham, hvem gud påla og ofre sin sønn Isak til Herren som et velbehagelig offer, på den
ulykkelige tanke at han også måtte ofre sin eneste sønn, den 7 årige Halvor til vår Herre.
Gjorde han det og altså brakte dette slaktoffer, mente han gud ville se i nåde og barmhjertighet til ham og hans familie.
Ulykkeligvis fikk mannen anledning til og gjøre alvor av sin blodige plan, og en dag i juni gikk han til skogs og bygget bålet hvorpå offeret skulle legges.
Den lille gutt fulgte med og ante formodentlig ingenting av farens hensikter med ham.
Gutten blev lagt på vedstablen og med hugg av en øks skilte faren hodet fra kroppen.
Derpå skulde faren efter det bibelske forbilde tenne varme på bålet, men fyrtøiet virket ikke, så han måtte hjem for å hente nytt.
Hans kone som tok i mot ham og som var blitt urolig over mannens og sønnens fravær, spurte hvor han hadde vært.
Han fortalte da hva han hadde gjort, og bad henne bli med og tenne offerbålet, så trodde han nok gud ville bli fornøyd og at han nu var forsonet -- konen tok på vei til den vanvittiges "offerlund", og der fant hun det hodeløse lik av sin stakkars gutt ligge på vedstabelen.
Hennes fortvilelse og ulykke var drepende men hun tok det lille avsjelede legeme og bar det hjem fra den blodige offerplass.
Den stakkars far blev dømt til å lenkes på livstid.
Han satt lenket til veggen i et bur og døde nøyaktig 30 år efter den forferdelige offer handling.
En brorsønn av den drapsmann som her er berettet om, gjorde sig også skyldig i drap.
HAN TOK LIVET AV SIN KONE MED ET ØKSESKAFTØRKJE.
Det var hans annen kone, og da han hadde drept henne, gikk han hjem og sa ganske rolig:
"NÅ HAR JE GJORT GODT ARBE, JEG HAR SLEE IHÆL A MAGNHILD".
Skjønt mannen var åndssvak og fikk attest herfor, blev han dømt til døden, men antas å være blitt benådet --- Dette drap fant sted i 1770 og det kan også skrives på næringssorgenes og det religiøse vanvidds konto.
Det første drap fant sted i 1721 som man vil ha sett foran, det året har vært et særdeles uhyggelig år for Rendalen, idet det om vinteren -- altså med bare et halvt års mellomrom - blev begått et mord som i sin råhet og umenneskelighet får blodet til å stivne i ens årer.
En stedsønn på en av gårdene hadde gjort sin kjæreste fruktsommelig.
Gutten var da 21 år, og hvad nu grunnen kunde være, så besluttet han å ta livet av henne.
Han fikk sin kjæreste med sig utover isen på Neka.
I EN ÅPEN RÅK PUFFET HAN HENNE UTI, OG FIKK HENNE UNDER ISEN.
Dagen efter forsvant morderen.
Det viste sig senere at han først hadde gjemt sig under stallgulvet på den gård han hørte hjemme, men derefter drog han til skogs og blev borte.
Morderen blev dømt til halshugning med sverd og hans hode skulde settes på stake til skrekk og advarsel.
Han undslapp den hevnende rettferdighet.
Det sannsynelige er at han kom sig over til Sverige, hvis da ikke skjebnen innhentet han på hans vei over fjellene.
Det er ikke utelukket at han kan ha frosst ihjel, midtvinters og koldt som det var.
Det vilde ha vært en mild skjebne etter å ha tatt et ungt og nytt spirende liv.
---
BARNEDRAP:
Ekstrarettsprotokoll 1885 - 1888, s. 305b.
Drepte i fortvilelse sitt nyfødte barn (uegte ).
---
FØDT I DØLGSMÅL:
Ekstrarettsprotokoll 1885 - 1888, s. 231.
Funnet død, moderen arrestert.
---
FØDT I DØLGSMÅL:
Ministerisalbok 1901 - 1925.
1.1.1910
Funnet død.
---
Ref: VESTOPLAND
Gjøvik blad & samhold.
Mandag 01.05.1922.
EN BARNEDRAPSSAK FRA RENDALEN FOR LAGMANNSRETTEN.
Forleden behandlet Lagmandsretten straffesak mot P.P.K fra Rendalen.
Statsadvokaten: Saken forholder sig saaledes .
Den 24 okt blev der fundet et barnelik i en Sæk nedgravet i høilaen på Prestegaarden i Aamot.
Tilt: blev mistænkt og har tilstaaet at barnet var hendes.
Hun var tjenestepike paa prestegaarden.
Den 8de oktober KL. 5 om morgenen mærket hun fødselen nørmet sig.
Hun reiste sig og tok den saks med til Hjælp og gik bort i Høilaen for at føde.
Barnet kom mens moren lå overende i høiet.
Hun forklarer at hun klippet navlestrengen over med saksen, men orket ikke på grundet avkræftelse at ta barnet til sig, hun paastaar at ha ligget bevistløs en halv time og da hun vaaknet var barnet dødt.
Hun bestemte sig saa for at skjule det hele,dekket barnet med en sæk og gjemte det i høylaen.
Dagen efter gik hun i arbeide som almindelig, men forlot tjenesten straks.
For dette forhold må jeg sætte hende under tiltale for Drap.
Tiltalte kunde ikke forklare sig på grund av sindsbevægelse, hvorfor hendes oplysninger i forhørsretten blev opplæst av Lagmannen.
Forholdet var som utredet av Statsadvokaten.
Barnet levet da det blev født, hun hørte det skrek.
Det kom med hodet foran som normalt.
Hun forsøkte at brette skjørtefliken over det, men orket intet i sin avkræftelse, da hun efter en halv time blev nogenlunde normal var barnet dødt.
Hun benektet ved forhørsretten med bestemthet at ha hat barnets død som hensigt.
1ste vidne Fru kirkeby tiltaltes matmor.
Statsadvokaten: Merket de noget angaaende tiltalte ?.
Vidnet: Ja, jeg kunne se hun var frugdsommelig.
Statsadvokaten: Hvad vet de om fødselen? merket de noget specielt angjældende dag ?.
osv:
PROCEDYREN:
Statsadvokaten nedla paastand om Fældelse for tilsigtet drap,subsidiært for uaktsomt saadant.
Forsvareren paasto frifindelse.
Tiltalte frikjentes for tilsigtet drap, men blev kjent skyldig i den subsidiære tiltale.
Hun idømtes 60 dagers fængsel.
---
RENDALEN:
Ekstrarettsprotokoll 1880 - 1885, s. 26 - 27a
Ung gravid pike, død, ( stryknin / arsenikk ).
( Min utheving: stygg sak ).
---
DRAP PÅ ØVRE STORBÆKKSETRA I RENDALEN.
KILDE:
Postbudet.
Lørdag 26 Februar 1853.
HØIESTERETSDOM.
I dette Blads No. 35 for 1850 have vi meddelt Beretning om, at en Sætergut fra Rendal paatog sig ved Knivstik at ødelegge 3de Fanter, der havde forøvet Røveri paa en Sæter.
I Morgenbladet for 11te d.Aar meddeles følgende om udffaldet af den i denne Anledning verserede Justits Sag: En søndags aften i Juli Maaned kom der til den afsidesliggende Øvre Storbæksæter I Rendalen, Hvor angjældende Anders Henriksen Stør, efter sin husbond"s ordre opholdt sig med en liden Gjætergut, tre fremmede personer, som foregave at være Svensker og at de søgte efter nogle bortkomne heste.
Da de vare forsynede med en BøsSe og mesingbeslagne stoffe, talte fantesptoget og i det hele opførte sig mistænkeligt, skjønnede Angjældende snart, at deres Foregivende var løgnagtigt, men at de være fanter, hvilket ogsaa senere viste sig at være tilfældet.
Efterat disse personer havde forlangt og faaet mad, som de lovede at betale, i det de bøde Angjældende en kniv, droge de næste morgen videre.
Om Mandagen traf Angjældende en Bekjent, som fortalte at han paa Nabosæteren havde seet Sex mistænkelige personer, og at disse blandt andet havde erkyndiget sig om, hvormange folk der var paa Storbæksæteren m.v., dette forøgede Angjældendes Frygt, især da han kom til at tænke et paa for nogle Aa siden af endel fanter paa en anden Sæter forøvet Røveri, og han besluttede, hvis noget lignende tildrog sig hos ham, at gjøre al mulig modstand , med Øxe og kniv.
Onsdag morgen, efterat Gjæterguten var gaaet tilskovs, faldt Angjældende i søvn, hvorunder han havde en foruroligende drøm, og da han vaagnede saa han de tre førnævnte Fanter utenfor hytten.
De forlangte atter mad, for hvilken de bød angjældende en ring, som han dog ikke vilde modtage, men hans frykt steg nu til det høieste, og da fanterne havde lagt sig til at sove paa Sætervolden, besluttede han paa en eller anden Maade at overvælde dem, for at bringe dem i Forvaring.
Da imidlertid nærmeste nabo var 1/2 mil borte, overveiede han de midler der stode til hans Raadighed, og stillede sig med sin Tollekniv i handen skrævs over den Fante, som laa i midten, samt bibragte ham og hans sidemænd hver et stik i underlivet.
Angjældende løp derpaa, hvad han kunde, ned i bygden, Fortalte det passerede og fik flere Folk til at følge med til Sæteren, hvor den ene person fantes død, og de to andre saa hardt saarede at de ikke kunde røre sig af stedet.
Senere er de dog aldeles helbredede.
Anggjældende, der er en liden spædlemmet Mand paa 33 Aar, og af Sognepræsten har et godt Skudsmaal, tilstod aabenhjertig Gjerningen, ligesom han Strax for vidnerne havde opgivet alle dens Detallier.
Han beklagede vel meget det paserede, men sagde lige frem at han ikke følte nogen Anger, eftersom han før gjerningen havde raadført sig med Gud og sin Samvittighed, uden at kunde udfinde noget andet middel til sin frelse, end at saare Fanterne saaledes, at de ikke kunde komme bort.
Tanken om strax at hente hjælp maatte han opgive, da Fanterne i hans fraværelse vilde forsvinde og muligens en anden gang kunde udøve deres forbryterske forsæt.
I Høiesterett blev Angjældende efter Kriminallovens Kap.14 & 7 og Kap.15 & 3 dømt til Straffearbeid i 6 Aar og 1 Maaned, men tillige indstillet til ved Benaadning at erholde en nedsættelse i Straffetiden til et Aar.
---
DRAP I RENDALEN:
Ministerialbok nr 11, 1901 - 1925, s. 233.
Oppdaget 1/2- 1911.
Landhandler / Handelsmann Ole O.
Født 1842.
Bosted: Ytre Rendalen.
Innebrent, ved undersøkelser er det godtgjort at avdøde er myrdet ved skudd og knivstikk, hvorefter mordbrann er foretatt.
Se saken Under "Kategorier".
---
SPORLØST FORSVUNNET UNDER FEST:
Ministerialbok nr 11, 1901 - 1925, s. 230.
3/5 -1908.
Sporløst forsvunnet under fest, hvor han med flere var beruset.
Ikke gjenfunden, tross iherdig eftersøkning.
Festen holdtes på Sputnæset.
Anmelt som død 09.10. 1908, av svogeren Olav Aasheim.
Rendalen.
---
UAKTSOMT DRAP:
Ministerialbok nr 12, s. 229.
2 Stykker fektet med kniv.
1 død, fikk kuttet hovedpulsåre.
---
DREPT I SLAGSMÅL:
MINISTERIALBOK NR 11, 1901 - 1925, s. 223.
Mann født 1878, død 1903.
Drept i slagsmål.
Rendalen.
STYGT DRAP I RENDALEN.
Ref: Avisen Nordlys.
Fredag 18 september 1903.
Nasjonalbiblioteket.
Nylig blev der på Otnes i Rendalen begaat et stygt drap.
En del ungdommer som hadde været sammen og turet blev uvenner og røk op i et slagsmaal.
Den ene av dem blev noksaa voldsomt angrepet, hvorfor han sprang ind efter en ven som var edru og som laa og sov, vekket han og bad ham om hjælp.
Vedkommende som var en løsarbeider fra Aamot sprang i klærne og ut .
Han blev straks angrepet av flokken, og fikk herunder et slag i tindingen med en sten, så han faldt om.
Hans ven ilte øyeblikkelig til og hjalp den ulykkelige hjem.
Herunder uttalte denne: "Det var det hardeste slaget jeg noensinne har faat".
Dette var hans siste ord.
Thi da han kom hjem -- hans hjem lå ca 3 minnutters gang fra aastedet --- segnet han om og døde.
Likskue og foreløbigt forhør er optat.
---
DRAB FORØVEDES.
RENDØL DRÆBTE SVENSKE.
Drab forøvedes i følge "Oplandenes avis"
Nationalbiblioteket.
Drab forøvdes i følge "Opl. avis" nat til 22 ds i hrr Hagen i Storelvdalen tilhørende skovpart i Rendalen ved Storsjøen, i det en svenske ved navn Johan Paulsen blev dræbt av en rendøl.
Som en følge av beruselse begynte nævnte Paulsen at yppe klammeri med sidstnævnte, der flere gange forsøgte at komme bort fra ham, men da svensken fremdeles git ham ind på livet, og truet med at dræbe han,måtte mannen se at forsvare sig det bedste han kunde, men han hadde intet andet bærge end en stør, so lå læt ve siden.
Med den slaar han nu sim modstander, så denne tumler om, men da svensken fremdeles vil bruge kniven, og endnu forsikrer at en af dem skal være lig før de skilles, slaar han endnu engang med det resultat at svensken fik sit sørgelige ønske opfyldt; han lå nu selv lig.
Den dræbte har før opholdt sig på vestlandet hvor han som her, altid førte et uskikkeligt liv.
Drabsmanden er av folk som kjender ham,bekjent for at have opført sig som et skikkeligt menneske.
Efter forh..ende var drabsmanden og den dræbte berusede.
---
Drap på en handelsreisende ved kremmertjønna ved Veslesetra på 1800 tallet er også en mye omskrevet historie.
---
MRK: I rettsprotokollene kommer navn, etternavn, og ofte bosted på den enkelte tiltalte frem.
---
DRAP I RENDALEN:
RENDALEN PRESTEKONTOR, KLOKKERBOK NR 9, s. 196.
DRAP.
DØDSDATO 22/6 1883.
---
DRAP I RENDALEN.
Mann Drept.
Stor sak.
Ekstrarettsprotokoll 1849 - 1853, s.133b.
---
RENDALEN:
Mann døde.
Ekstrarettsprotokoll 1885 - 1888, s 22b.
Det ulykkelige skudd( gjengitt fra protokoll ).
Kommentar: Det er skåret ut deler av neste side, samme sak.
---
DRAP I RENDALEN:
Klokkerbok 1858 - 1880, s.92.
Drap gardmannskone.
Død 22 desember 1862.
Begravet 5 januar 1863.
Underskrevet:
Lensmann Enevoldsen.
---
DRAP I RENDALEN:
Ekstrarettsprotokoll 1882 - 1885, s. 77b - 78ab.
Mann drept .
År 1883 den 19 juli ble retten satt på Åsheim i Ytre Rendal.
---
AVHØRENE:
YTRE RENDAL:
Lagrettsmann og ordfører Jens simensen Høye eide og "Bortstu" Hornseth, fra 1880, etter at Rendalen Kommune ble delt i 2 i 1880.
Avhørene ble foretatt på Jens Simensen Høye"s gård "Bortstu Hornseth" (Jvf: se rettsprotokollene ).
---
MRK:
KIRKESANGER.
JENS SIMENSEN HØYE:
Siste bygselmann på Nordre Høye ( Øvre Rendal ).
Jens Simensen Høye ble gravlagt og jordfestet i JUNI 1856.
MRK:
BONDE, LAGRETTSMANN OG ORDFØRER JENS SIMENSEN HØYE.
Født: 22 oktober 1816.
Død:2 august 1889.
Han kjøpte lensmannsgården " Bortstu Hornset " av slekten i 1880, etter at Rendalen Kommune ble delt i 2 i 1880.
Avhørene ble etter 1880 foretatt på Jens Simensen Høye"s gård, "Bortstu Hornseth", (Ytre Rendal).
Se: Ekstrarettsprotokollene.
MRK:
KIRKESANGER:
SIMA SIMASEN.
SIMEN SIMENSEN BERGSET ( Lomnes, YTRE RENDAL ).
JORDFESTET: OKTOBER 1856.
JACOB BREDA BULL SETTER ET SPØRSMÅLSTEGN VED SIMEN SIMENSEN BERGSET"S DØD.
MRK:
LENSMANN,
ERIK SIMENSEN"S DØD 1910.
ARSENIKKFORGIFTNING.
MRK:
KOMMUNEKASSEREREN SOM FORSVANT.
Bjøntegaard, kommuneregnskapene var i skjønneste orden, men mannen ble borte, satte igjen kone og barn å forduftet.
NB: Jens Tollefsen Bjøntegaard var en overordentlig dyktig mann, kommunekasserer,m.v.
Han forsvant i 1897, under en Kristianiareise, efterladende alle sine regnskaber i fulstændig i orden, og er senere ikke hjemvendt ( Ref: bygdebok ).
Han skrev senere i livet en bok ( T.R.W. ).
Hans sønn T.J.S. Bjøntegaard skrev også en bok hvor faren og bygselen er nevnt.
MRK:
OLA JOHNSEN HØYE ( STYGGPÅJORD ).
Ordføreren som ikke hjalp Rendølene under Tvangsauksjonene ( se arkiv ).
Det er oppsatt statue av mannen ved Rendalen Bygdemuseum ( Bullmuseet ).
MRK:
SLEKTSKAPET I GENENE MELLOM FOLKET FRA BERG / HOUGH ( ØVRE RENDAL ) OG PRESTEGÅRDEN PÅ LOMNES ( YTRE RENDAL ).
ST. SIMON KIRKE ( HOVEDSOGN ) ØVRE RENDAL.
ST. PETER KIRKE ( ANNEXSOGN ) YTRE RENDAL.
NAVNET SIMEN.
SIMEN HAR OPPHAV I SIMON.
SIMEN ER ET NAVN FRA BIBELEN OG NAVNET PÅ DISIPPELEN SOM OGSÅ HADDE NAVNET PETER.
OPPHAVET ER HEBRAISK, OFTE KJENT SOM SIMEON OG SHIMON.
DET BETYR EN SOM HØRER ETTER ( LYTTER TIL ) OG BLE FØRST BRUKT OM LEAS SØNN FORDI GUD HADDE HØRT HENNES BØNN OM Å FÅ BARN.
STORE NORSKE LEKSIKON:
SIMEN ER ET NORSK MANNSNAVN, SOM ER NORSK FORM AV SIMON, SOM ER GRESK FORM AV DET HEBRAISKE SIMEON, EIT BIBELSK NAVN SOM ER BRUKT BÅDE I DET GAMLE OG DET NYE TESTSMENTET.
-
MRK:
COMMISIONSACTEN / DOMMEN AV 1786 ( RENDØLENE TAPTE MOT KONGEN ).
THI KIENDES FOR RETT:
COMMISIONSDOMMEN BØR VED MAGT AT STANDE.
--------------------
MRK:
ET ENORMT ANTALL RETTSAKER ETTER 1786 OG GJENNOM HELE 1800 TALLET, TYVHOGGING.
SE: EKSTRARETTSPROTOKOLLER.
---------------------
---------------------
---------------------
MRK:
DRAP I RENDALEN I LITT NYERE TID ( FLERE ).
Refereres ikke til her i arkivet.
Vern i kildene, Jvf: Lovverk - Innsyn.
Som forskerne vet, ord som, skutt - slått ihjel og oppbrent, osv er brukt på noen av sakene.
Godt kjente saker lokalt i Rendalen.
---------------------
---------------------
---------------------
---------------------
MIN UTHEVING:
BULL HISTORIEN BLE ET FORSØK PÅ "ROSEMALING" ( TÅKELEGGING ) AV SKREKKENS HISTORIE.
HANS HENRIK BULL: BRUKEN AV KILDER I JACOB B. BULL S FORFATTERSKAP:
DET VIRKER LIKEVEL RART AT DET TOK 10 ÅR FØR SLEKTSHISTORIEN FOR ØVRE RENDAL KUNNE TRYKKES, OG AT DEN ALDRI SÅ DAGENS LYS FOR YTRE RENDALS VEDKOMMENDE ( s.75 ).
BULLHISTORIEN HAR BLITT GJORT VIKTIGERE ENN DEN ER FOR RENDALEN:
------------------
------------------
------------------
------------------
RENDALEN HISTORIE HAR FRA FØR PÅPEKT:
KLAUSULERTE PANTEBØKER.
FIKTIVE GRUNNBØKER.
MANGLENDE HJEMMEL.
KUN SERVITUTTER / BRUKSRETTER.
EN PILL RÅTTEN KIRKE HISTORIE.
EN PILL RÅTTEN PRESTEGÅRDS HISTORIE:Skylden, 3 huder( Øvre Rendal kirke), lå på Berg(Prestegården).
BYGDEBØKER SOM ER OMSKREVET.
BRANNER, OSV.
GRAVHAUGER / KULTURMINNER SOM ER FJERNET.
LEGATENE SOM FORSVANT.
KONKURSENE OG TVANGSAUKSJONENE( ? ).
BYGSELEN.
WERESKIOLDSKJØTENE PÅ BERG(PRESTEGÅRDEN).
DRAPENE OG "DE SPORLØST FORSVUNDNE".
DEGENERASJONEN.
MATRIKULERINGEN: EN SKAMMENS HISTORIE.
De som har fulgt matrikuleringen i matrikklene, fra løpernr på eiendommene, til Gårds og bruksnummer på eiendommene har sett galskapen.
---
STENERSENSAKEN.
"FRA RENDALEN KOMMER INTET UT".
REF:
TV PROGRAMMET ÅSTED NORGE.
Reporteren så rett inn i tv kamera og uttalte, "fra Rendalen kommer intet ut".
--------------------
ARKIVET HAR TIDLIGERE OMTALT:
JENS SIMENSEN HØYE.
Kirkesanger.
Siste Bygselmann på Nordre Høye.
Se matrikkel(eiendomsregister) Nordre Høye med underliggende fjeld.
SIMEN SIMENSEN BERGSET.
Kirkesangeren som forsvandt.
Levningene ble funnet ved elva Horenna i Rendalen etter 14 år.
ERIK SIMENSEN HØYE.
Lensmannen som slo Rendølene konkurs, og døde av arsenikkforgiftning.
HAAGEN OLSEN HØYE.
Var redd for å dø av forgiftning.
Legatholder, gårdbruker, skolelærer mm.
ABRAHAM ENEVOLDSEN.
Lensmannen som undertegnet mange av Tvangsauktionene( Kom til slutt paa asyl).
OLE JOHNSEN HØYE.
Ordføreren som ikke hjalp Rendølene under tvangsauksjonene.
Egen statue på Bullmuseet "styggpåjord".
JENS TOLLEFSEN BJØNTEGAARD.
Kommunekassereren som forsvant.
En overordentlig ryddig mann, se arkiv.
Jens Bjøntegaard var også ønsket av Rendølene som ny lensmann i Rendalen, se arkiv,"lensmannssaken".
Verdt og mrk seg: Jens T Bjøntergaards navn i forbindelse med tvangsauktionene ( se egen side).
HERREDSKASSERER JENS T. BJØNTGAARD VAR STERKT INNVOLVERT I TVANGSAUKSJONENE, SAMME SOM ERIK HØYE(SE ARKIV).
"Det finnes opplysninger om Jens T. Bjøntegaard i familiene, så mye kan jeg si etter og ha snakket med folk fra Bjøntegaard.
Jens T. Bjøntegaard skrev også ei bok før han døde.
Dette og mye mer, vil vel komme i ei bok etterhvert".
HAAGEN NORDSET.
Haagen Nordseth var i femtiaarsalderen og en stor og før kar, en av de største i Østerdalen.
Han var en i alle dele flink mann og hadde en veldrevet gaard midt i tykkeste bygden og stod sig meget godt i økonomiske henseender tilsynelatende lykkelig mann.
OG ENDA FORSVINNER HAN MED ELLER UDEN SIN VILJE.
Ref:
Moss Aftenblad.
Torsdag 30th december1909.
-
RENDALEN HISTORIE TAR FOR SEG STARTEN ETTER REFORMASJONEN, GEISTLIGHETEN OG ETTERKOMMERNE FRA HØYE, NORDSET OG BJØNTEGAARD.
Rendalen Historie tar også for seg Bygselen og verdien i grunnen.
Engerdal kommune gikk i 1911 ut fra bla Rendalen.
Rendalen var den tid en av landets største kommuner.
---
---
---
REF, AVISEN.
ØSTERDØLEN.
Tirsdag 19 November 1929.
Endelig has på Rensskytterne i Rendalen.
TRE AV HERREDSSTYRETS MEDLEMMER OG FORMANN i FATTIGSTYRET I YTRE RENDAL ER ARRESTERT.
Fra Rendalen Mældes til Østlendingen.
Endelig ser det ut for at man får has på noen som i en alldeles uhyggelig målestokk har drevet nedskyting av Rensdyr på Østkjølen i Ytre Rendal.
For ca 14 dager siden fant Rensselskapets utsendte Oppsynsmenn at der ved Holla Seter var skutt 12 Rensdyr.
De spor man forfulgte pekte i Retning mot Ytre Rendal.
Ved en Rassia og husundersøkelse som ble foretatt av Fullmektigen og betjenten hos Lensmannen i Rendalen, sammen med formann i Rensselskapets styre, Gårdbruker T. JS. BJØNTEGAARD og Opsynsmann OLE NORDSETH, fant man hos fire personer betydelige mengder Renskjøtt og endel huder.
To av de mistenkte blev umiddelbart efter undersøkelsen arrestert.
Lørdag blev det på Sorenskriverkontoret avsagt fengslingskjennelse over de to karene og samtidig blev det avgjort at også de to andre skal arresteres.
Tre av de mistenkte er medlemmer av Herredsstyret og den fjerde er Formann i Ytre Rendals fattigstyre .
Saken endte altså med forferdelse for de Bolde Riddere denne gang.
At de arresterte en av "bygdens utvalgte" gir i sannhet et trist tidsbillede.
TOPPEN AV ET ISFJELL.
---
DET HENTE PÅ BJØNTEGAARD I ØVRE RENDALEN I 1818.
Udtag af et brev, Datteret Reendalens Præstegaard i Østerdalen den 11 Juli 1818: Løverdag den 4de denne Kl. 7 om Morgenen, hændte det sig paa Bjøntegaard, dær ligger nær ved en tilstødende Fjelds og skovmark,paa den anden side af Rena: Ælven, næsten lige ovenfor præstegaarden, at et pigebarn Gl. 3 aar gik ud af huset, og blev borte indtil paa 4de dag Kl. henved 12, da man efter vedholdene møisomligste søgning fant det paa fjeldet, over en halv miil borte fra hjemmet, endnu levende, og af de kræfter, at det endog kunde gaae, ligesom og det nu allerede befinder sig temmelig vel.
Barnet er dog efter anseende ikke stærkt af legemsbygning, er blegd af ansigt, havde næsten intet spist den dag det gik bort, havde meget lidet til Skjul for Legemet, intet paa Hovedet, ingen skoe paa benene, Strømper, som kun gik ned til Ankleledet, og havde det desuden udstaaet en temmelig kold Nat og Morgen tidlig en størk Bladsregn.
Forældrene, som forut vare ganske trøsteløse, og ei haabede mere at se deres Barn i levende live, bleve nu satte i en Forfatning, der var høist rørende for den hele forsamlede Skare af menesker, der kom tilbage med det gjenfundne levende "barn".
Ref:
Christiansands Adresse - Contors Efterretninger.
Onsdag 5 August 1818.
Nasjonalbiblioteket.
---
Kilde:
Moss Aftenblad.
Torsdag 30 december 1909.
Nasjonalbiblioteket.
RENDALEN.
LIK FLYTER ALDRIG OP I DET VAND.
"KUNDE ØSTERDALENS DYPE SKOGE , ØDE VIDDER OG MØRKE VANDE TALE, VILLE VI FAA HØRE MANGEN DYSTER SAGA.
MEN DE BENYTTER DE SPORLØST FORSVUNDNE, OG LAR OSS STRÆBE MED VORE GJÆTNINGER".
UNDERSKEVET:
Anders Fosvold.
SE HELE AVISOPPSLAGET.
UNDER KATEGORIER: "SPORLØST FORSVUNNET."
-
RENDALEN HISTORIE TAR FOR SEG STARTEN ETTER REFORMASJONEN, GEISTLIGHETEN OG ETTERKOMMERNE FRA HØYE, NORDSETH OG BJØNTEGAARD.
TOPPEN AV ET ISFJELL.
SPØRSMÅLET MÅ STILLES:
BYGSELEN - GRUNNEIENDOMSRETTEN.
HVOR MANGE:
HVOR MANGE FLERE "ETTERKOMMERE" AV DISSE PREST OG LENSMANDSÆTTER OG SLEKTER, MÅ FLYTTE, ELLER RØMME LANDET, SNUBLE OG FALLE I ELVA, ELLER FORSVINNE SPORLØST, ELLER VÆRE REDDE FOR OG BLI FORGIFTET, PÅ GRUNN AV BYGSELEN OG GRUNNEIENDOMSRETTEN I RENDALEN.
ELLER DET SOM VERRE ER.
THE TWO CLASS SOCIETY.
KLASSESYSTEMETS OPPLØSNING.
DET BLE EN HØY PRIS OG BETALE FOR "ETTERKOMMERNE" AV GEISTLIGHETEN: PRESTESLEKTENE OG LENSMANDSSLEKTENE FRA HØYE - NORDSETH - BJØNTEGAARD.
DISSE FAMILIENE BETALTE OGSÅ KIRKE BYGSELEN FRA 1731 til 1824, SE BYGSELBREVENE I ARKIVET.
Bygselbrev før 1731, se arkiv.
PRESTEGÅRDEN FRA VIKINGTIDEN ER SOM "DOKUMENTERT" BERG(JORDET).
---
---
---
Drevet av Rendalen Historie