Skyldfolket og Ættefolkets historie.

Siste utlagte, del 29.

 
 
 
EN LITEN DEL AV FORSKNINGEN PÅ RENDALEN.
 
 
 
 
 
 
FRA ET STAMMESAMFUNN TIL NORSK BEFOLKNINGSREGISTER.
 
 
EALING - HEIDENREICHSTEIN - RENDALEN.
 
1: Stammesamfunnet Rendalen( 1599 - 1801).
 
 
 
 
 
2: 1758 - 1763: Tjenesteskibnaden i Elverum med vekt på geografisk mobilitet.(Rendalen,80% av bondehusholda hadde tjenere).
 
 
 
 
 
3: 1763 - 1797 Tingbokprosjektet(1992).
   Tingets tenkemåter, kriminalitet og rettsaker i Rendalen 1763 - 1797.
 
I det lille bygdesamfunnet var det i løpet av en mannsalder flere hundre tiltalte.
Se arkiv.
 
 
 
 
4: Proffesor Hans Henrik Bull.
    Ættesamfunnets siste skanse.
 
 
 
 
 
5: 1750 - 1900 Hans H. Bull Befolkningsregister for Rendalen.
 
 
 
 
 
6: 1750 - 1900 Marriage marked i Rendalen, Norway.
 
 
 
 
 
7: 1750 - 1900 The case of Rendalen, the rice and fall.
 
 
 
 
 
8: Mange boller i bunadene.
 
 
 
 
 
9: Senter for kvinneforskning.
    1750 - 1900.
    Fornuft og følelser i Rendalen.
 
 
 
 
 
 
 
 
10: Bruken av kilder i Jacob B. Bull"s forfatterskap.
 
 
 
 
 
11: Der myten bekreftes.
 
 
 
 
 
 
            UTTALELSER JACOB B. BULL.
            Hvad en lasciv litteratur og en materialistisk livsanskuelse kan ha endret i disse viktige  forhold med det nye århundredes begynnelse,er ikke godt og  si, men der er tegn til at en depravasjon er under utvikling.( se arkiv "Kategorier").
 
 
 
 
 
13: Rendalsdatabasen(UIO).
      Det ble opprettet nye identiteter for 14687 avdøde rendøler.
 
 
 
 
 
 
14:: A Historical populationsregister of Norway.
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
16: Rendalen er forskernes mekka.
 
 
 
 
 
 
17: Genanalyse: Tidsskrift for den Norske legeforening.
 
 
 
 
 
 
18: Genetic epidemiology of BRCA 1 mutations in Norway.
 
 
 
 
 
 
19: Surviving the plagues, The norwegian origin..
 
 
 
 
 
 
20: Professor Hans Henrik Bull.
 
 
 
 
 
 
21: Bullhistorien har blitt gjort viktigere enn den er for Rendalen.
 
 
 
 
 
 
22: Professor Sølvi Sogner og Hans Henrik Bull.
      Families and landownership in Norwegian moutain societies.
 
 
 
 
 
 
 
PSYCHOSIS AND SUICIDE IN A RURAL COMUNITY( Rendalen 1877 - 2005).
 
23. De vitenskapelige publikasjoner( NIFU MERITERED ).
 
     Del 1.
 
     Del 2.
 
 
 
 
          DANMARK: 1970 - 2007.
 
 
 
 
 
25. Universitetet i Tromsø.
      The Norwegian Historical populationsregister 1801 - 1815.
      The foundation of the database is parish register that are linked together by a family reconstitution procerdure(familierekonstitusjonsmetoden). 
 
 
 
 26. Rendalen har Norges eldste kirkebøker.
      Se artikkel lengre ned på denne side.
 
     
    
   Det ligger flere forskningsrapporter i arkivet.
   Kreft,mm, (økt risiko).
   
 
 
Se under:
 "KATEGORIER", Genetic epidemiology, sykdommene, mutasjonene og genfeilene.
 
Se også:
Forskningsrapporter, genanalyser,mm, rendalen.
 
 
 
 
 
---
---
---
 
 
 
 
 
Ref:
Facebook.
RENDALEN - SOMMERSCALES / SOMMERSCHIELD ANCESTRY.
 
 
Rendalen - One of the most Thoroughly studied communities in Norway.
 
Rendalen, located in Eastern Norway, stands out as one of the most thoroughly researched rural societies in the country. Its unique social structure, rich historical records, and distinct genealogical links to European nobility and clergy make it an invaluable case study for understanding post - medieval rural development in scandinavia.
 
A TWO - CLASS SOCIETY AND THE ROLE OF THE CLERGY.
 
During the 16th to 18th centuries, Rendalen exhibited clear traits of a two - class society. Around 80% of the farms reportedly had servants, underscoring a sharp divide between landowners and laborers. Central to this social framework was the clergy, who not only held spiritual authority but also acted as social and administrative leaders. Many of them came from distinguished European families and were instumental in rebuilding society after the devastations of the Black Death.
 
THE ROLE OF THE CLERICAL AND NOBLE LINAGES.
 
After the Black Death(1349 - 1350) vast regions of eastern Norway - including Østerdalen and Rendalen --- were severely depopulated and economically weakened. Over the next two centuries , these areas gradually resettled and reorganized, largely through the efforts of prominent clerical and noble families.
 
These families often held positions as priests and lensmenn(sheriff), administrering church estates and main farms that served as centers of both governance and revival, Among thes were: 
The German families such as Swante and Pommeren, who intermarried with local nobility(e.g.The Høye family).
The Danish lineages, including Høye and Pauli, who were influential in both church and state.
The English - connected families, such as Bjøntegaard with ties to Sommerscales/Sommerschield anchestry --- families who also played key roles in the religious  and civil leadership of the region through generations.
 
DISEASE, NOBILITY AND LEGACY.
 
The aftermath  of the black death subsequent plague outbreaks reshaped European society in profound ways. In Rendalen as in many other rural areas, it was the clergy --- often educated abroad and with noble backgrounds --- who lead recovery.
Through their administration of land, churches, and education, they laid the groundwork for a new rural elite that combined European heritage with Norwegian resilience.
 
Today Rendalen"s detailed parish records and genealogical connections make it an unparalelled example of how European noble and clerical families helped reestablish Norwegian communities after centuries of demographic and social upheaval.
 
LEGACY AND GENEALOGICAL SIGNIFIANCE.
 
The Sommerschield linages is notable for bridging continental aristocracy with rural Norwegian leadership, reflecting a broader pattern seen across Scandinavia during the early modern period.
Descendants of this line often held prestigious positions and were central in creating the two - class society in areas like Rendalen --- where roughly 80% of the farms had servants, and wealt and influence concentrated among a few educated families.
 
Furthermore, this familie line, like other of its kind, became custodians of culture, keeping written records, managing church books, and preserving noble traditions while adapting to Norwegian rural life. Their legacy remains visible in parish records, land documents, and the ongoing genealogical interest in Rendalens unique populations structure.
 
 
 
 
Se forøvrig egne sider om disse ætter/slekter.
Kategorier: Geistligheten - Jens Bundisøn - Simon Pofvelson(Pauli) - Anna Caterine Sommerschield.
 
 
 
 
 
-
 
 
 
 
 
DET UNIKE DOKUMENT.
CONTRACT MELLEM ALMUERNE AF ØSTERDALEN  ANGÅENDE DYRE VEIDE.
 
UNDERSKREVET PÅ HØYE I RENDALEN 24 FEBRUAR 1726, TINGLYST 23 JULI 1728.
 
 
Det som så skjedde er enestående i Norgeshistorien.
De kom til sine egne (skyldfolket), de danske kongehusættene/slektene, hele indre østlandet møtte på Høye for undertegnelse, 8 mann fra hvert distrikt.
 
PÅ SAMTLIGE ALMUENS VEIGNE AF ELVEROMS HOVEDSOGN UNDERFORSEIGLER VI:
8 mann fra Elverum Hovedsogn.
 
PÅ SAMTLIGE ALMUENS VEIGNE AF TRYDSEL ANNEX UNDERFORSEIGLER VI:
8 mann fra Trysil.
 
PÅ SAMTLIGE ALMUENS VEIGNE AF AaMOT HOVEDSOGN UNDERFORSEIGLER VI:
8 mann fra Aamot.
 
PÅ SAMTLIGE ALMUENS VEIGNE AF STORE ELVDAHLENS ANNEX UNDERFORSEIGLER VI:
8 mann fra Stor Elvdal.
 
PÅ SAMTLIGE ALMUENS VEIGNE AF YTTRE OG ØVRE RENDALENS ANNEXER UNDERFORSEIGLER VI:
8 mann fra Øvre og Nedre Rendalen.
 
PÅ SAMTLIGE ALMUENS VEIGNE AF TØNDSET PRESTEGJELD UNDERFORSEIGLER VI:
8 mann fra Tynset.
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
SOMMERSCALES/ SOMMERSCHIELD ANCESTRY.
 
Among the extended Sommercales/Sommerschield family, one branch carries a remarkable legcy rooted not in canvas or coastlines, but in the soil of central Norway. Today a relative from the Horneman side of the family proudly stands as the 10th generation to own and operate Reins Kloster, a historic estate located in Rissa, approximately one hour"s drive northvest of Trondheim. Rein kloster, or Rein abbey has a long and storied past. Originally founded in the middle ages as a Benedicte convent, it became an important religious and culturale center in Trøndelag.
 
After the reformation, the estate was secularized and eventually came under private ownership. Since the 1700s,it has been in the hands of the Horneman family, whose stewardship has passed from generation to generation, making it one of Norways longest continuously family - run estates.
Though the estate is smaller today than in centuries past, it remains substantial. with an area of 25, 287 decares( approximately 2,528,7 hectares or 6, 246 acres), it is still considered a large agricultural property by Norwegian standards.
 
The land is actively farmed and includes forests, fields and cultural heritage sites.
The current generation not only continues the traditions of sustainable farming and land management but also takes an active role in preserving  the estates historical and architectural legacy. The ruins of the medieval abbey still stand as a monument  to the estate"s deep past --- offering a striking reminder of how history, family, and land are inextricably intertwined.
The story of Rein Kloster  is not just a tale of Norwegian heritage but also an example of the broader Sommerscales- Horneman lineage - people who carry themwith a respect for history, a connection to place, and a commitment to creation whether through art or ariculture.
 
 
 
Se Facebook.
Sommerscales/Sommerschiels ancestry.
 
 
 
 
---
---
---
---
---
 
 
 
 
Privat.
Kontrakt og Skjøte Misjøen og Drevsjøen.
 
Kontrakt: Tinglyst 17950715.
Skjøte: Tinglyst 17860904.
 
 
 
Mrk: En del dokumenter ligger ikke i "utvidet tidslinje", siden er blitt for stor og tung.
 
 
 
---
---
---
 
 
 
 
 
13.12.2025.
 
Sidevisninger.
 
 
God jul til dere alle.
 
 
 
 
---
---
---
 
 
 
 
 
SOMMERSCHIELD DOKUMENTER(1948).
 
Døpt i Ytre Rendalen kirke.
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
---
---
---
 
 
 
Fra ættebok(s. 191).
Oliver Myre Finstad(1914).
 
 
 
SKYLDFOLK.
 
 
VI VIL MINNES DE HENFARNE SLÆGTER I ÆRBØDIG HENGIVENHET.
 
Lat oss ikkje forfedrane gløyma,
under alt som me vende og snu;
For dei gav oss ein arv til å gøyma,
han er større enn mange vil tru.
 
 
 
Vende og snu: Reformasjonen.
Arv til å gøyma: Genene og blodslinjene i det Norske folk.
 
 
 
 
 
 
---
---
---
 
 
 
 
Ref Sommerschield.
 
 
 
JOHAN CHRISTOPHER HEIN SOMMERSCHIELD.
 
Han blev fødti Stod 16 april 1745, døpt 20 april,døde i Skogn på sin gaard Christineborg ved Levanger 25 mars 1817,
(han var oppkalt efter farens daværende sjef, fra 12.oktober 1736 oberst ved 1. Trondhj. nat.inf. reg. Johan Christopher Hein).
 
Han var en stor røslig mann og kom 13 år gml i militærtjenesten. Blev Korporal ved 3. Trondhj. nat.inf. reg. 1765, underoffiser ved Nordenfj. nat. dragon - reg til 24 august 1774. Blev fra samme dag sec.ltn ved skiløperkomp. under 1.Opplandske nat.inf regiment. Fra 31 desember 1776 sec.ltn. ved Snaasens skiløpercomp. av 1.Tr.hj.nat.inf. reg. Fikk pr.ltn. karakter 5. 1781 og blev virkelig pr.ltn. ved Holtaalske skiløperkompani nordenfjelds 15 mai 1782. Fra 19 mars 1790 blev han kaptein og sjef for Elverumske skiløperkompani sønnenfjelds og fra 18juni 1790 sjef for Aamotske skiløperkompani og bodde da på gaarden Hornseth i Ytre Rendalen, som fra 2 september 1791 blev utlagt til Bøxelgaard for kompanisjefen, her var også ekserserplassen. Fra 1 april 1803 sjef for det Hoffske skiløperkompani, fra 17mai 1805 blev han forflyttet Nordenfjelds og blev sjef for Snaasenske skiløperkompani, major sammesteds fra 11 april 1806. Efter ansøgning fikk han 22 desember 1808 avskjed p.g.a. fremskreden alder og svaghed, med 200 Rdl i pensjon.
 
Den 23 januar 1795 fikk han tilatelse til å ekte Gjertrud Jensdatter Kvaal(Aas),døpt 15 juni 1760 i Stjørdalen, var fra Lånke, hun døde 11 desember 1831 i Skogn på gaarden Christineborg ved Levanger, blev begravet ved Levanger kirke, hun var datter av husmann Jens Kvaal boende på plassen Kvaal (aas) under gaarden Kvaal, het opprinnelig Jens Lilleelverum --- nabogaard til Kvaal. --- 13 mars 1730. Den 23 august 1794 sender de militære myndigheter i kjøbenhavnregiment beskjed om at naar Capitain V. Sommerschield ikke vil ækte det i sit huus havende fruentimmer Giertrud Jensdatter Aas, med hvilken han avlet børn, saa maa han skaffe hende ut af sit hus. De blev gift 18mai 1795 på Tynset. På sine gamle dager bodde de på deres eiendomsgaard Christineborg i Skogn ved Levanger, hvor begge døde.
 
I anledning et avansement ved den sønnefjeldske skiløperbatajon uttaler general staffeldt 27 juni 1804: Men da skiløpercompagniene ere beliggende langs grensen hvor faa, ja nesten ingen conditiornert folk lever hvor den eneste omgang er med bonden, hvor kundskaber ikke udvides men glemmes,hvor levemåde tabes,hvor Sæderne blive bondeagtige og hvor et ungt menneske lettelig kan fordærves, der vilde det ikke være raadeligtat sende en saadan tilgaaende Office r straks hen.
Mennesket er skabt til omgang, finder han ikke i den anstendig Selskab henfaller han til en eller anden daarlighed. Af denne Aarsag ere de fleste Skieløberofficerer gifte og mange slet gifte med Bonde - Piger og Husmænd - døtre.
 
Folketellingen for Rendalen i 1801 viser at han dengang med hustru og 3 hjemmeværende barn, bor på Berge eller Præstenkesædet ( det er denne captein Sommerschield som omtales av Jacob Breda Bull i "Hrr Samuel".
De 3 hjemmeværende barna var Jens Fredrik , hans alder oppgis til 8 aar, Anne Marie, 5 aar, Henrich Hartvig, 3 aar. Ved skiftet efter ham, avsluttet 13 desember 1817 boet nærmest fallit, nevnes av barn foruten Jens Fredrik og Anne Marie --- Henrik Harvig oppføres ikke og må altsaa være død i mellomtiden --- en sønn til nemlig Søekaptein i Kjøbenhavn Johan Christopher 29 aar  som ved folketellingen1801 --- 17 aar --- bodde hos onkelen Johan Støren Sommerschield paa Moxnes i Stjørdalen.
 
 
 
 
 
---
---
---
---
---
 
 
 
 
GjENGITT FRA BOK: ØSTERDØLENES SAGA(1938).
Se arkiv.
 
 
 
S. 49
BERØMTE FOLK I ØSTERDALEN.
 
 
Diktere - Forfattere - Musikanter - Skyttere - Skiløpere - Andre berømte Østerdøler.
 
En stor norsk dikter Osmund Olafson Vinje fra Telemarken, altså ikke fra Østerdalen, skrev i "Ferdaminni" Østerdalen staar vist høist av alle Norske daler i oplysning og god folkeskik, der er slik kultur med alt det Østerdølen ferdes med , og folkelige saa passende samenbundet med nyere oplysning og levemåte.
Østerdølen var i Sagatiden, og utover, et høibaaret adelsfolk .
Lenge før saga - tiden endog i den forhistoriske tid, var Østerdølene et høvdingfolk.
En berømt Tysker skrev engang efter en reise i Norden:
Den som ikke kjender Østerdalen,kjender ikke Norge.
I den nye tid kan Østerdølene regne som sine egne følgende diktere og forfattere:
Bjørnstjerne Bjørnson som er født på Kvikne. Hans navn er saa berømt, og hans skrifter er vel kjent blandt alle nordmænn.
Jacob breda Bull, fra Rendalen er,tror vi, ligesaa begavet som Bjørnson og fult saa god, om ikke bedre end Bjørnson til at skrive prosa.
Hans bøker "Rendalen" "Hans Niielsen Hauge" "folkelivsbileder",osv er egte perler der lenge vil pryde litteraturen i Norge. Hans romaner blev nylig samlet i 12 bind.
Sigrid Undseth fra Øvre Rendalen var i sin tid Nordens bedste forfatterinde. Hun har faat Nobel prisen i literatur. Hun skrev "Morte  d" Arthur", Kristin Lavransdatter ,osv.
Johan Bojers mor er født paa Elgaaen i Engerdalen. Bojer er en av Nordens store forfattere. Han skrev "Løgnens magt" ,"Den sidste viking"  xxxxxxxxxx osv.
Johan Falkberget(halvt Østerdøl) har netop utgit"Taarnvegteren" en avslutning av "Christianus Sekstus".
Ivar Sæter fra Tolga er en alsidig forfatter og dikter.
Sven Moren er fra Trysil. Han er en fint tenkende forfatter, hans sidste to bøker er: 
"Skuldmennene" og "Gardguten og  Spelmannen", Oskar Bjørnstad er fra Stor Elvdal. Han er en fin personlighet, en god dikter og skribent.
Sigurd Nergaard og likeledes Valborg Nergaard har skrevet meget om overtro, "Merkedage",osv i Østerdalen.
Nergaard er fra Elverum . Hans datter er gift med lærer H. Skirbekk som sammen med Sven Moren redigerer Trysilboken .
Stein Balstad er fra Rendalen. Han staar i forreste rekke. Hans siste bok heter "Vi fra Skogene". Han har ogsaa utgitt "Nesfolket", "Artige sugger" , "Spurts dilla", "Slægt skal følge", "Forbandet være du".
 
Tore Aaen er fra Tynset, han har utgitt "Tynset". Anders Fossvold er fra Stor Elvdal .
Nyseter fra Trysil har skrevet "Trysil slægter".
Rittmester Bernt Lund fra Elverum skrev: "Trysil Knut" og andre dikter.
Per Olaf Torgals er fra Ljørdalen Trysil har skevet adskilligt fra sin bygd, likeledes Halvor Floden, Haakon Galaasen, Haldis Moren, Einar skjeraasen også fra Trysil har nylig skrevet en diktesamling" Reflekser" . Vi kan også nevne Olaf Røst fra Alvdal og Tynset, annar Rye Tolga; Eystein Eggen Vingelen, og endelig en fra eldre tid Ole Svendson Vangen, og tilslutt langt tilbake i tiden A.R. Hagerup.
Sven Moren, søn er fremragende på malerkunstens område.
 
MUSIKANTER.
Her kan nævnes John Høiberget, Jørgen Bjørn, A. Reitan, John Støen, Kristoffer Framstad, Johannes Borg og hans søn Oscar Borg hvis komposition"Leiv Erikson" er vel kjent også i Amerika.
Videre har vi Martin Udby fra Tynset og endelig Aasmund Arbesen, Stor Elvdal og mange flere.
 
 
SKILØPERE:
Østerdalen har i længre tid eiet Norges største skiløpere .
Utflyttede Østerdøler har også bevist, at de er blandt de aller bedste skiløpere i Amerika. Blandt disse kan nævnes brødrene Magnus og Oskar Setre fra Trysil.
 
SKYTTERE OG JÆGERE:
Den beste skytter i Østerdalen er Gustav Sætre fra Nybergsund Trysil. Han er tidligere norges bedste skytter. Sagaskriveren har i Sætres hjem set et værelse fult av pokaler, medaljer og sløyfer, det er vist få i hele verden som har en slik varieret samling av skytter - præmier.
Ole Olsen Messelt er vel den største Bjørnejæger i Norge. Det er betegnende nok i så måte at han gik under navnet "Bjørnejeger", han hadde greie på at han hadde skutt over hundrede bjørner, den første bjørn skjøt han den vinteren han gik for presten.
Ole fik flere stygge sår av bjørnens klør og tænder og lå syk til utpå sommeren. Han måtte konfirmeres alene, han skjøt den siste bjørn, da han var 72 år.
Messelt var odelsarving på Søstu - Messelt i Stor Elvdal, han overtok fædrenegarden i 1813.
Han var gift med Sigrid Torgalsdatter fra Knuts, Mykleby, Stor Elvdal.
 
 
 
 
 
RENDALEN.
 
Dalens ældste navneform synes at være Reindale(Aslak Bolt 1450) - Reendalom (1423), Reyndal, Reindalin,Reændalen, Rindall, Rendalen var Kappelani under Aamot i 200 år (1557 - 1741)(utklipp fra en Østerdalsavis tilsendt av Ivar Sæter).
 
Renadalføret med de vakre Rendalsbygder Øvre og Ytre Rendal ligger østenfor glåmdalen fra grensen mot Tolga i nord til Åmot i syd. Rena elv med tilløp av Tysla fra Tylldalen og Undsetåen fra Finstad (Brydalen) renner stille gjennom Øvre Rendal og lager i Ytre Rendal den vakre Lombnessjø for at falle ut i Storsjøen ved Åsheim med utløp fra Storsjøen ved Sjøligardene.
På begge sider av Renavassdraget er der store gårder og svære skoglier. I øst mellom Rena og Trysil - elven ligger Rendalsfjellene, hvor reinflokkene streifer, med vide fløier, runde voler, fiskerike sjøer, og stride fjellåer.
Som en konge i dette vakre fjellparti reiser Sølen sig med sin høieste topp 1770 m. I nord for Øvre Rendals kirke ligger Fonnåsfjellet som en slagbjørn på vakt over dalen(Bull).
Kommer man veien over kjølen fra Hanestad får man fra "utsikten" et syn man aldrig glemmer --- over dalen med skogene og fjellene.
Det samme syn har man også fra andre utkikkspunkter og især fra Balstadklætten over Ytre Rendal med Lombnessjøen og Storsjøen.
Folket i Rendalen, med sine ætterøtter i stenalderen er et gjestfritt folkeferd.
 
 
Se mer i boka under"Kategorier".
Østerdølenes saga(517 sider).
 
 
 
---
---
---
 
 
 
Mrk:
Hanestadkjølen(Rullbekklia).
 
Malmen ligger lett tilgjenglig, fra 1.5 m til 2m dypt.
 
Se forøvrig mer i arkivet om temaet.
 
 
 
---
---
---
 
 
 
 
OGSÅ RENDALSHISTORIE:
 
Ref: You Tube.
 
"FANT SONJA".
Fant Sonja er en skillingsvise fra Rendalen i Østerdalen, som også omhandler "presten og folket" og skjebnen til fant Sonja og barnet.
Visen er skrevet i ca 1870.
 
Se You Tube.
Fant Sonja - Rita Engebretsen.
 
 
 
 
 
---
---
---
 
 
 
 
DEN TIDLIGE KIRKEORGANISASJONEN I EIDSIVATINGSLAGEN.
IVERSEN OG BRENDALSMO.
 
 
 
 
 
---
---
---
---
---
 
 
 
 
 
 
GENEALOGIRAPPORT: JACOB LAURITZEN SWANTE.
 
 
Som forskerne skriver: Av Pommersk ætt.
Far til F.1.
 
 
DEN FØRSTE REFORMATORISKE PREST.
Han ble født i Pommeren som i dag ligger i Polen.
Biskopen i Oslo  skal forhjelpe Hrr. Jacob Swante med det første kallet som vacerer ledig i stiftet etter Norske Riksregistranter 3, 1582.
Han var Luthersk prest i Åmot fra 1592 - 1622, og var den første reformatiske prest som fikk allmuen til noen lydighet.
Han var utsending av presteskapet ved Kongehyllinga i 1610.
Hans kone var trolig datter av Elverumspresten Lauritz Christensen.
Død: Åmot Østerdalen 1622.
 
 
 
 
SAGAENES VERDEN:
 
Ref:  AI.
 
SWANTEBURG / JOMSBORG.
Begrepet "Swanteburg" brukes i historisk og arkeologisk sammenheng som et av de alternative navnene eller mulige lokaliseringene for den legendariske viking festningen Jomsborg.
 
 
HER ER DE VIKTIGSTE FAKTAENE PR 2026.
 
1. Jomsborg var tilholdsstedet for de mytiske Jomsvikingene, en gruppe krigere og leiesoldater som skal ha operert i Østersjøregionen mellom år 960 og 1043.
 
 
2: Geografi: Historikere og arkeologer knytter i dag Jomsborg / Swanteburg til området rundt byen Wolin ved utløpet av elven Oder i dagens Polen.
Navnet Swanteburg( ofte stavet Silberberg eller knyttet til høyden Srebrna Gora) refererer spesifikt til en av  de høyere punktene ved Wolin der arkeologiske funn tyder på befestninger.
 
 
3.
Historisk debatt: Eksistensen av Jomsborg har lenge vært omdiskutert, da kildene i hovedsak er islandske sagaer.
Nyere arkeologiske utgravninger i Wolin har imidlertid avdekket strukturer som styrker teorien om at en betydelig viking bosetting eller festning faktisk lå der.
 
 
4. Betydning: Jomsborg er kjent for sin strenge lov og disiplin og Jomsvikingene spilte en sentral rolle i "Slaget ved Hjørungavåg" mot Håkon Jarl i Norge.
 
 
 
SIGVALDE HØGE: JOMSVIKINGENES HØVDING.
Sigvalde Høge(jarl) var en sagnomsust, men historisk usikker Jomsviking - høvding og Jarl over Skåne som er kjent fra sagaene for sine løfter om å erobre Norge, spesielt i forbindelse med det sagnpregede "Slaget ved Hjørungavåg", og for sin rolle i vikingtokter, der broren hans var den kjente Torkjell Høge.
Han forsvinner fra historien etter "Slaget ved Svolder", muligens drept i England rundt 1003 - 1004.
 
 
Se forøvrig:
Jomsvikinga saga.
 
 
 
 
-
 
 
 
 
Mrk: Stor fil, tar tid og åpne.
 
 
 
 
 
Prestegården Berg (Vikingtid).
 
 
 
 
HØYE (HOUGH).
 
Høye betyr i Riksarkivarens vitenarkiv: Topografisk nærhet til gravhauger.
 
Katolsk: Den som står nærmest gud.
Protestant: Hellig.
 
 
 
 
 
For de som kjenner sin historie.
 
Mitt navn er Svein.
 
Min fars navn var Sigvald Høye Jr.
Hans brødre het: Simon Høye - Paul Høye - Einar Høye.
 
Min Bestefars navn var Sigvald Høye Sr.
Hans far het Simon Høye.
 
 
 
PREST OG LENSMANDSSLEKTENE.
VIKINGNAVN - KONGEHUS - NAVN FRA BIBELEN I DENNE  SLEKT GJENNOM ÅRHUNDRENE.
 
Svein Tjugeskjegg - Knut den store - Sigvalde Høge(Jomsviking Høvding) - Einar Tambarskjelve(Vikinghøvding) - Dronning Margrete(Grete) - Simon - Paul, Jacob, osv.
 
 
 
Maleriet er ca 115 - 90 cm.
Disse 4 har ei søster (Grete), oppkaldt etter Margrethe, hun igjen har en sønn, hans navn er Knut.
Begge malerier er malt av Laura Hovland.
 
 
 
 
For de som vet: Ja, det er også en del andre symboler på noen av glassene(disse er ikke avbildet).
 
 
 
A I
1: Vikingsverd funnet på Berge i Rendalen, dokumentert i faglitteratur om Norske Vikingsverd.
 
 
 
 
 
Den store viking gravplassen Lindholm Høje (Aalborg - Danmark) er tidligere omtalt i arkivet.
 
 
 
Se forøvrig: Del 20.
 
 
 
 
 
NAVNESKIKKENE.
Se forøvrig: Del 20.
Det som ikke er nevnt, søsteren Grete, se beskrivelse under maleriet av guttene.
 
 
Mitt navn er Svein.
Mitt etternavn er Høye.
 
 
 
 
Mitt mellomnavn bør den "skarpe" i akttager skjønne hva peker på.
 
Svein og Knut.
 
Far til Knut.
 
 
Både Vikinghistorie og kongehus tilknytning har vært kjent i disse familiene gjennom århundrene.
Biorn(Bjørn) er også et navn som "går igjen" i noen av slektsleddene / familiene fra Høye og Bjøntegaard.
 
Viktig.
Mrk: I sin ættebok omtaler Oliver Myre Finstad, Bjørn Høye og Gregorius Høye.
 
 
 
 
---
---
---
---
---
 
 
 
FREMDRIFT.
Det eksisterer fortsatt meget store mengder eldre dokumenter som ikke er scannet inn - en del ferdig oversatt - genealogi, - 100 vis av bygselskjøter, mm.
 Dette, sammen med drift av arkivet er en litt for stor jobb for en mann, det er også en menneskelig og økonomisk side ved dette, oversettelse av bare ett enkelt dokument kan fort koste store beløp(arkivverket).  
 
DOKUMENTARVEN.
Med tanke på våre Europeiske forfedre / aner, (de tyske/pommeren - danske - og engelske kongehusætter og slekter ) og dokumentarven etter disse, så får dokumentarkivet "Rendalen Historie" være mitt bidrag.
 
 
 
 
Tiden vil vise hva som blir prioritert, og hva jeg rekker.
 
 
 
 
Bygselskjøter (Hafslund) komplett.
227 sider.
 
 
 
 
 
 
---
---
---
 
 
 
 
 
1528: GJENGJERDEN.
Skattelister (tax) avskrift.
Nasjonalbiblioteket.
 
 
 
ÅMOT PRESTEGJELD 1528.
 
 
RENDALEN:
 
1: Giermundt Y. Søliidt.
 
2: Rasmus Andraa.
 
3: Bordt Y. Acker.
 
4: Joenn Qwernes.
 
5: Germundt Iildvald.
 
6: Joen Hoell.
 
7: Clemet Lundnes.
 
8: Olaff Huggardt.
 
9: Halsten I Nøem.
 
10: Henrik Nordsetther.
 
11: Svend Berg.
 
12: Joen Berg.
 
13: Olaf Berg.
 
14: Karl Byreckesetther.
 
15: Torer Haugsetther.
 
16: Tore Illewoldt.
 
17: Bordt Illewoldt.
 
18: Clemit Wndsetther.
 
19: Olaff Wndsetther.
 
20: Eleff Indsetther.
 
21: Joen Indsetther.
 
 
 
 
1528.
STORE ELVDAL - ÅMOT.
 
1: Olaff Micleby.
 
2: Arne Midsetther.
 
3: Gudbrand Staff.
 
4: Halsteen Nedgaardt.
 
5: Torleff Westergardt.
 
6: Awden Trynes.
 
7: Ewind I Kaupang.
 
8: Erik I Kaupang.
 
9: Engelbrett Ophuz.
 
10: Gunnar Strand.
 
11: Lauriz Aasetther.
 
12: Niels på Almenn.
 
13: Ener Sorckenes.
 
14: Erick Arnestadt.
 
15: Østen Arnestadt.
 
 
 
-
 
 
 
1: Poell Tingstadt.
 
2: Biorn Rudstadt.
 
3: Olaff Skrimstadt
 
4: Biorn Hooel.
 
5: Torger Hooel.
 
6: Torleff Ostensetther.
 
7: Lauriz Glaamestadt.
 
8: Awleff Berg.
 
9: Torsten Napsetther.
 
10: Tauriz Bolstadt.
 
11: Brwenn Y Hageen.
 
12: Otther Y Hageen.
 
13: Petter Y Rudt.
 
14: Ranguildt Y Degesetther.
 
15: Niels Y Degesetther.
 
16: Engelbrett Løeysetther.
 
 
---
---
---
 
 
 
1624.
SKATT(Tax).
 
JORDEBOK OVER FORING - VISSØRE - LEDING(Tax) 1624 I ØFFRE OCH NEDRE RINNDALLENS ANNEX.
 
 
 
ØFFRE RINNDALLENS ANNEX  -  NEDRE RINNDALLENS ANNEX.
 
Tholoff Elevoldt.                        Dorrette Horrensett.
 
Erick Faanaas.                            Effuind och Hedrich Agger.
 
Biørenn Hannstadtt.                   Olluff och Peder Lomnes.
 
Toluff Wunndsett.                        Torre Hualle.
 
Brynhild och Oluff Birckeseth.     Joenn Andrough.
 
Olluff Berge.                                Olluff Diesett.
 
Lauridz och Svend Berge.             Helge Liøgsett.
 
Oluff Horrseth.                            Hendrich Fishervig.
 
Børger Nordseth.                           Seming Aas.
 
Lauridz Hunngaardth.                    Oluff Hagen.
 
Erick Biøntegaardt.                       Roland IIdvold.
 
Haldsteen Møemb.                       Oluff Otnes.
 
Svend Hougseth.                           Joenn Qvernes.  
 
Børger Finstadt.                            Oluff Sjølie.
 
Børger Rømundstadtt.                    Harald Dieseth.
 
Haagen Bolstadt.                           Oluff Nordre Otnes.
 
Laurieds Hoie.                               Niels Røed.
 
Powell Hoie.                                  Lauridz Prestegardt.
 
 
 
---
---
---  
 
 
             
1664.
 PRESTENS MANTALL. 
 
 
1664.
FOGDENS MANTALL.
 
 
For mer: Se arkiv.
 
 
 
---
---
---
 
 
Det er alltid  hyggelig med tilbakemeldinger og spørsmål på mail, men jeg har ingen mulighet til og svare dere alle.
Alt dette er tidkrevende oppgaver,fremskaffe opplysninger om avdøde slektninger, mm.
 
Det er alt for stor pågang,både fra Europa og Norge.
 
 
Beklager dette.
 
 
Svein Arne.
 
 
 
 
---
---
---
---
---
---
 
 
 
 
 
 GENENE FRA POMMEREN:
 TIL ØSTERDALENE -  ÅMOT OG RENDALEN.
 
 
Ref:
Psychosis and suicide in a rural community.
Nederst siste side,del 2.
 
 
HISTORICAL INFORMATION:
 
F1:
F1 is the oldest of the three founders, He was of Pommeranian decent. He was born some time between 1592 and 1622, when his German born father was a protestant vicar in a neighbouring community, osv.
 
 
DEN FØRSTE REFORMATORISKE PREST.
 
Jacob Lauritzen Swante:
Han ble født i Pommeren, som i dag ligger i Polen.
Biskopen i Oslo skal forhjelpe Hr. Jacob Swante med det første kallet som vacerer ledig i stiftet etter Norske Riksregistranter 3, 1582.
Han var Luthersk prest i Åmot fra 1592 - 1622, og var den første reformatoriske prest som fikk almuen til noen lydighet.
Han var utsending av presteskapet ved Kongehyllinga i 1610.
Hans kone var trolig datter av Elverumspresten Lauritz Christensen.
Død: Åmot Østerdalen 1622.
 
 
GENEALOGIRAPPORT: SOGNEPREST JACOB LAURITZEN SWANTE:
 
Se også i arkivet: Dna fra etterkommer: Svein Arne Høye.
 
Senere ble Jens Bundisøn(dansk) prest i Åmot.
Hans svigersønn Simon  Pauli, (dansk) ble prest i Rendalen.
 
 
 
 
 
 
SAGAHISTORIE.
Ref: AI.
 
 SWANTEBURG (JOMSBORG).
 
Begrepet "Swanteburg" brukes i historisk og arkeologisk sammenheng som et av de alternative navnene eller mulige lokaliseringene for den legendariske viking festningen Jomsborg.
 
 
HER ER DE VIKTIGSTE FAKTAENE PR 2026:
1.
Jomsborg var tilholdsstedet for de mytiske Jomsvikingene, en gruppe krigere og leiesoldater som skal ha opperert i Østersjøregionen mellom år 960 og 1043.
 
 
2.
GEOGRAFI: Historikere og arkeologer knytter i dag Jomsborg / Swanteburg til området rundt byen Wolin ved utløpet av elven Oder i dagens Polen.
Navnet "Swanteburg" (ofte stavet "silberberg" eller knyttet til høyden Srebrna Gora), refererer spesifikt til en av de høyere punktene ved Wolin der arkeologiske funn tyder på befestninger.
 
 
3.
HISTORISK DEBATT: Eksistensen av Jomsborg har lenge vært omdiskutert, da kildene i hovedsak er Islandske sagaer.
Nyere arkeologiske utgravinger i Wolin har imidlertidig avdekket strukturer som styrker teorien om at en betydelig  viking bosetting eller festning faktisk lå der.
 
 
4.
BETYDNING: Jomsborg er kjent for sin strenge lov og disiplin og Jomsvikingene spilte en sentral rolle i "slaget ved Hjørungavåg", mot Håkon Jarl i Norge.
 
 
 
 
SIGVALDE HØGE: JOMSVIKINGENES HØVDING.
Sigvalde Høge(jarl) var en sagnomsust, men historisk usikker Jomsviking - høvding og Jarl over Skåne, som er kjent fra sagaene for sine løfter om å erobre Norge, spesielt i forbindelse med et sagnpregede "Slaget ved Hjørungavåg", og for sin rolle i Vikingtokter, der broren hans var den kjente Torkjell Høge.
Han forsvinner fra historien etter "Slaget ved Svolder", muligens drept i England rundt 1003 - 1004.
 
 
Se forøvrig:
Jomsvikinga saga.
 
 
 
 
 
 
 
 
 
---
---
---
 
 
 
 
 
 
DEN GENETISKE ARVEN.
 
Østerdølene har på sin måte skrevet seg inn i  Europas kongehus historie.
 Genealogi og Dna er fremlagt.
 
 
 
 
 
 
 
Ref: Ættebok(1914).
 
 
DEN DEL AV EMBEDSSTANDEN SOM HAR SIN ROT I FREMMED ÆTT, HAR ÆRE AV Å HA GÅTT FORAN HER (s.2 i ætteboka).
 
 
 
 
SKYLDFOLK.
s. 191 i ætteboka.
 
 
VI VIL MINNES DE HENFARNE SLÆGTER I ÆRBØDIG HENGIVENHET.
 
Lat oss ikkje forfedrane gløyma,
under alt som me vende og snu;
For dei gav oss ein arv til å gøyma,
han er større enn mange vil tru.
 
 
 
 
 
Vende og snu: Reformasjonen.
Arv til å gøyma: Genene og blodslinjene i det Norske folk.
 
 
 
 
 
 
 
 
 
-
 
 
 
 
ANNA CATERINE SOMMERSCHIELDS DØD(F3).
Ref: Psychosis and suicide in a Rural community.
 
 
Mrk:
Dødstidspunkt for Anna Caterine Sommerschield (Bjøntegaard), er ikke i henhold til dokumentene.
De skriver at F3 døde i 1767, i en brann.
 
Dette medfører ikke riktighet,da hun døde 22 Juli 1766.
 
Se brev fra regimentslege Henrik Sommerschield (datert 06.06. 1931).
Der står det at hun døde på Bjøntegaard 22 juli 1766.
 
Det ble skiftet etter  Anna Caterine sommerschield 18 august 1766.
Se presteskiftene i arkivet (oversatt av arkivverket).
 
 
Dette dødsfallet er innenfor tidsrammen til "Tingbokprosjektet", 1763 - 1797.
 
 
 
TINGBOKPROSJEKTET: 1763 - 1797.
 
Kanskje det mest slående aspektet ved tingbøkene i Rendalen i vår periode er det fredlige bildet  som de tilsynelatende tegner av samfunnet.
Voldssakene er få og stort sett uten fysiske følger for dem som har vært parter i slagsmålene, men det er vanskelig og tro at det ikke forekom flere tilfeller av fysisk maktbruk enn dem som kan gjenfinnes som slagsmål i rettsprotokollene.
Det er nødvendigvis bare de slagsmålene  som førte til rettssaker som har etterlatt seg spor i disse kildene, men all kriminalitetshistorisk forskning tar det nå som en selvfølge at de lovstridige handlinger rettsdokumenter forteller oss om, BARE UTGJØR TOPPEN AV ET ISFJELL.
 
For mere: se egen side.
 
 
 
"Toppen av et isfjell", vil tro  det refereres til "rettsprotokollene" - Ekstrarettsprotokollene -  Lensmandsprotokollene / Konkursprotokollene mm,for Rendalen på 1800 og først på 1900 tallet.
Noen av disse ligger på nettet, noen her i arkivet, flere saker fra disse er omtalt i arkivet.
Disse er behørig omtalt på egne sider i arkivet.
 
Prest og lensmandsslektene fra "Høye og Bjøntegaard" sin kamp for tilværelsen gjennom århundrene er også mye omtalt i arkivet.
 
Desverre så tapte de "bygselrådige"familiene(kirken og kirkegodset), noen ble fjernet, "jaget og truet til taushet" er også etter mitt syn en passende beskrivelse.
Bygselen skulle bort, alle skulle være grunneiere.
 
 
 
 
Presteskiftene:
Se: Kategorier.
Geistligheten - Jens Bundisøn - Simon Pofvelson(Pauli) - Anna Caterine Sommerschield.
 
 
 
 
 
 
---
---
---
---
---
---
 
 
 
 
Ref:
ARBEIDETS RET.
Røros, onsdag 2 mai 1917.
Nasjonalbiblioteket.
 
 
 
ØVRE RENDALENS HERREDSSTYRE.
 
Ordfører: M. Hornseth.
 
Herredsstyret var samlet i møte i Kirkestuen  den 21 april 1917.
T.Js. Bjøntegaard, S. O. Undseth, A.O. Undseth, Jens Løken, Jens Rønningen, Sigv. Dale og andre.
Ellingsson var fraværende.
Av suppleanter møtte TH. Wennesland , Reodor Wardenær, G. A. Bergseth og Jacob Haugseth.
 
Forandlediget ved anddragende fra Reier Huseby m. Fl om for kommende sommer at få leie den til gården Oppistu hørende sæter, besluttedes at overlates til Oppistukomiteen at ta bestemmelse angående benyttelse av sæteren, og ligeså årets avling og bortleie av potetjord.
 
--- Ref: skrivelse fra departementet, ang, lægeboligen på Hornseth, og ligeså utskrift  av beslutning i sakens anledning av Ytre Rendal Herredsstyre.
Enst. beslutning.
Øvre Rendal Herredsstyre er villig til efter samråd med lægen at foreta de fornødne reparationer , og forta ombygging eller nybygging sammesteds naar departementet forlanger det.
 
--- Andr. fra Johs Ottem og Halftan  S. Strøm om kommunens garanti for tilleggslån avsmåbruk og boligbanken, henholdsvis Kr 800,00 og Kr 1000,00 blev enstemmig innvilgede på nærmere anførte betingelser.
 
--- Ref: skrivelse fra amtsagronom Teige hvori det meddeles at kaaringsskuer er berammet til avholdelse i
I anledning herav fattes enst.  saadan beslutning:
Kommunen utreder de hermed forbundne utgifter som av amtsagronomen anført.
Til at forberede med plads etc, valgtes for Undsets vedkommende, Maths. Rommenstad og Petter Grindflæk med Johs. Rugsveen som varamand.
 
--- Foranlediget ved henvendelse vedtoges beslutning om prisforlangende vedrørende det tidligere besluttede salg av Oppistu Undseth, og ligesaa ang. salg av jaktfeldt.
 
---  Besluttede enstemmig, at likvognen, som for noget tid siden blev beskadiget, blir at istandsættes for kirkekassens regning.
 
 
--- Paa foranledning besluttedes at det i møte den 4 April 1917 bevilgede laan til Olaf M. Ellevold KAN UTBETALES, TILTRODS FOR AT HANS HJEMMELSMAND IKKE HADDE LOVLIG HJEMMEL TIL EIENDOMMEN(Gnr 31 Bnr 51 i Øvre Rendalen).
 
 
 
 
 
---
---
---
---
---
 
 
 
 
 
 
Ref:
Riksarkivarens Vitenarkiv.
Se underliggende dokument.
 
 
 
KUN NORDRE HØYE, KALDTES HØYE
 
 
DET SAGDES FORRESTEN, AT AF HOVEDBRUKENE I GARDEN KUN NORDRE HØYE, NU KALDTES HØYE, MEDENS HØYE SØNDRE KALDTES SØRSØRHAUGEN OG HØYE I MELLEM MIDTSØRHAUGEN.
 
 
 
 
 
MED FJELD OG BYGSELSKJØTER PÅ KIRKEN / KIRKEGODSET GJENNOM ÅRHUNDRENE.
 
Simon slekten fra Nordre Høye, eier fortsatt Berg.
 
 
 
 
 
 
---
---
---
---
---
---
 
 
 
 
Ref:
Forskning.no.
 
 
DET ER VELDIG LITE SOM ER SANT OM OLAV DEN HELLIGE.
 
Var Olav den hellige en god kristen ?. Snorre forteller om Olav som en fantastisk Konge og from kristen, men historikere mener han hadde ganske mange dårlige trekk.
 
Olav Haraldson var konge i Norge i 13 år, fra 1015 til 1028.
 
Kong Olav Haraldson, kjent som Olav den Hellige, har vært kontroversiell siden han døde for snart 1000 år siden.
Nå har debatten blusset opp igjen.
Den katolske biskopen Erik Varden sa i en preken i forbindelse med Olsok at det har blitt vanskelig  å rakke ned på Olav" s kristne motiver. Olav blir framstilt som en maktsyk despot.
 
--- Det er viktig, både kulturelt og religiøst å forholde seg ansvarlig og objektivt til fortida, sa Varden til NRK.
 
I prekenen viser Varden til kilder som Sagaene, Kvad, og Kristenretten, som han mener viser Olav"s betydning for kristningen av Norge.
Vi har spurt to historikere om Olav og om hvorfor han har fått så stor plass i ettertiden.
 
 
TILFELDIG AT DET BLE OLAV.
Det er nok en stor tilfeldighet at det ble akkurat ham. Olav var ikke noe spesielt dyktig politiker, sier Hans Jacob Orning, proffesor i historie ved Universitetet i Oslo.
--- Olav ble uvenn med altfor mange i Norge.
Dessuten var den mektige Knut Konge i England og Danmark, så Olav hadde egentlig ikke nubbesjans sier Orning.
 
--- Olav Haraldson ble født i 995 og skal ha vært tippoldebarnet til Harald Hårfagre.
 
Livet hans kan deles inn i tre faser:
--- Viking og leiesoldat
--- Konge av Norge.
--- Helgen i den katolske kirken.
 
 
VIKINGEN OLAV:
Som tolvåring dro Olav ut som viking i følge kildene.
Han deltok i raid i Sverige, Finland og Estland, kanskje også byer i Nederland.
Han ble med i Danskekongen hær som erobret England og var med på det svært brutale overfallet på Canterbury.
Så dro han til Normandie i Frankrike og ble leiesoldat for en hertug der.
 
19 år gammel ble han døpt.
 
Det å bli kristen var en inngangsbillett til arbeid og handel i Europa. Desuten var det Trendy.
Men Vikingene red ofte begge hester, de kunne være både litt kristne og litt hedenske, forteller Omring.
Samtidig byttet Olav side til den engelske Kongen Ethelred som tok landet sitt tilbake fra Danskekongen. Tiden i den engelske hæren ble kortvarig, Olav byttet igjen side og støttet danskekongen Knut.
Så er tiden som leiesoldat slutt.
I 1015 reiste Olav med to skip til Norge for og bli konge.
Med seg har han fire biskoper, det kan ha vært lurt.
 
 
 
KONG OLAV:
 
Kristendommen var gunstig for de som ville bli herskere ifølge Orning.
--- Den norrøne religionen hadde flere guder og var desentralisert og lokal. Den egnet seg ikke til å bygge opp en stabil stat med en hersker. Kristendommen passet ideologisk sett bedre for en konge. Den bygger på at det er en gud på toppen av en hierarkisk orden. Denne himmelske ordenen kunne man gjenskape på jorden, og da tok kongen guds plass, sier Orning.
 
Øystein Morten er historiker og har skrevet bok om "Olav Den Hellige". Han tror også at kristendommen var fordelaktig i maktovertakelsen.
 
 
Kristendommen  la vekt på nye relasjoner mellom folk, gjennom fadderskap og dåp, og brøt opp de gamle slektsbåndene sier Øystein Morten.
Den politiske situasjonen i Norge var også gunstig for en som ville ta makt.
 
Kong Knut i Danmark var også konge over Norge, men landet ble styrt av en trøndersk Jarl --- Eirik. Både Knut og Eirik var opptatt med å gjenerobre England. Olav overrasket Eirik"s sønn og tok han til fange.
 
Dessuten var Olav en rik mann, etter årevis med plyndring i Europa.
Med sølv og familieforbindelser, fikk han støtte på Østlandet.
 
 
 
 
 

---

---

---

---

---

---

 

 

Ref:

Rendalsnytt.

Omtale av "Det Unike dokument".

Se nederst på vedlagte dokument.

 

 

BIRKEBEINERKONGEN.

UNDRES PÅ HVA SOM STO PÅ MENYEN DA DEN BLIVENDE KONG SVERRE SIGURDSON (1177 - 1202) MED FØLGE VAR PÅ JULEBORD I RENDALEN I 1173.

DET VAR NEPPE VEGETARKOST.

 

 

DET UNIKE DOKUMENT FRA HØYE.

17260224 Det unike dokument (3).pdf (2467373)

17280723 Det Unike dokument Søndre Høye (2) (3).pdf (1009770)

 

 

 

---

---

---

---

---

---

 

 

 

 

TAKK.

Takk til Riksarkivet, ved Tor Weidling som i sin tid  fremskaffet "gamle dommer", la eldre kart på disk(cd),osv, og forøvrig for meget god hjelp.

 

 

Takk til Statsarkivet(hamar), ved Inger Karin Martinsen, for god hjelp med oversettelse av dokumenter gjennom mange år.

Takk for utleveringen(uoppfordret), av kirkebygselen (komplett) gjennom århundrene, likeså legatene(komplett) til Haagen Olsen Høye, mm.

Dette var dokumenter som angikk min familie,og som jeg "den tid" ikke viste noe om.

En fantastisk jobb ble gjort.

 

 

Takk til Sykehus Innlandet for utlevering av "De store vitenskapelige undersøkelser" Psychosis and suicide in a rural community".

Norges bidrag til "Acta Psychiatrica Scandinavia".

 

 

Takk til hovedgårder i Rendalen for tilgang til private arkiver.

Fantastiske arkiver, stor ryddighet og fortsatt mye igjen som bør gjenomgåes.

 

 

Vil også takke andre som har bidratt på sin måte, sykehusene, for samtaler med leger, genetikere,mm.

 

En spesiell takk til forsker Jon Erik Andersen(Tynset sykehus),for kopiering av boka "Gammelt Skyldfolk i Østerdalene".

Dette  er mange år siden nå, og var min første befatning med denne.

 

 

Takk også  til privatpersoner, som har bidratt med meget  viktige dokumenter.

 

 

 

Svein Arne Høye.

 

 

 

 

---

---

---

---

---

---

 

 

 

GENEALOGI:

 

Kilde:

Norsk slektshistorisk forening.

Facebook / aviser.

 

KJENTE SLEKTER FRA RENDALEN.

Etternavn som Borgen - Jagland - Giske, er også slekter som er godt kjent i rendalens historie (nyere slekter i Rendalen i historisk sammenheng). 

 

 

MILLEHAUGEN (et gammelt bruk).

Millehaugen(Undset,et bruk) er også lokalt, et godt kjent sted, med sin historie, med navn og utflyttede slekter fra Rendalen.

Svaret mange lurer på er: Sjekk bestefar.

 

 

GIFTMORDET:

Peder Pedersen Marken(giftmordet),datteren vokste opp på Oppistu Undset, stor etterslekt(se kirkebøker).

Les om "Giftmordet" og "Øksemordet" mm i arkivet.

 

 

NYERE TID.

Ikke innsyn (Jvf, lovverk).

Flere godt kjente saker i små lokalsamfunn.

Ord som: Skutt - Slått i hjel og oppbrent,mm, er som forskerne vet brukt.

 

 

 

 

-

 

 

 

 

Ref:

Ki.

 

 

SLEKTEN JAGLAND.

Slekten "Jagland" stammer opprinnelig fra Øvre Rendal(Undset) i Hedmark.

Den mest kjente personen med denne slektstilknytningen er tidligere Statsminister og AP leder Thorbjørn Jagland (født 1950).

 

HER ER HOVEDPUNKTENE OM JAGLAND SLEKTEN FRA RENDALEN.

 

OPPRINNELSE: 

Farfaren til Thorbjørn Jagland, Hansteen Oskar Johansen ( 1897 - 1966 ), kom fra Øvre Rendal(Undset).

 

NAVNEBYTTE:

 Familien het opprinnelig Johansen, men Hansteen Oskar Johansen fikk i 1957 innvilget å skifte etternavn til Jagland.

 

OPPHAV TIL NAVNET:

Jagland er et nykonstruert etternavn som ble valgt i 1950 årene. Det stammer fra en bok med forslag til nye slektsnavn .

"2000 nye slektsnavn" av Astrid Moss (1947) som var populær blandt arbeiderklassen for å skape unike navn med et "gårdsnavn preg".

 

 

 

Min merknad:

Bureisersamfunnene på Undset i Rendalen.

Slekt,i disse bureisersamfunnene.

 

 

 

 

---

---

---

 

 

 

 

Min utheving.

 

Hva dokumentene viser.

 

MRK.

KAMPEN OM GRUNNEIENDOMSRETTEN GJENNOM ÅRHUNDRENE.

Bygselen som ble avskaffet (ikke betalt).

 

Kampen sto mellom opprinnelsen(prestegårdene - hovedgårdene) og brukene - bureisersamfunnene(etter 1900).

Gamle etablerte ætter / slekter ----- nyere slekter.

 

 

---

---

---

 

 

 

RENDALSDATABASEN.

DET BLE OPPRETTET NYE IDENTITETER FOR 14687 AVDØDE RENDØLER.

 

Rendalsdatabasen. (1) (1) (1) (1).pdf (568588)

 

 

NRK 20111120 Rendalen er forskernes mekka - Landets mest gjennomforska samfunn. (1) Swante, gift Høye (3).pdf (283442)

 

 

 

 

---

---

---

 

 

 

Mrk.

FOKUS.

 

UNDSET.

070_Bilde_ned_på_Hougen (Haugen)[1] (2).jpg (1104564)

 

Se egen side "under Kategorier": Hougen (Haugen)

Har laget stikkordliste.

 

 

 

---

---

---

---

---

 

 

 

 

DNA OG GENEALOGI.

Se arkiv.

 

Legger her ut litt mer info om meg selv:  Avskrift: My Heritage.

 

Svein Arne Høye.

FORHISTORISK OPPRINNELSE:

 

GERMANSK (100 - 630 e.Kr).

49,6%.

 

Germansk(700 - 1000 e.Kr.)

30,8%.

 

ROMERSK GALLIA (130 - 500 e. Kr.).

27%.

 

VOLGA (200 - 400 e. Kr).

9,6%.

 

PIKT (300 - 500 e.Kr).

6,2%.

 

BALTISK (260 - 540 e. Kr).

6%.

 

BALTISK(900 -1050 e.Kr)

15,2%

 

INSULÆR KELT (100 - 1000 e.Kr).

19,0%

 

SAMISK (300 - 800 e.Kr).

6,4%.

 

IBERISK (300 -1200 e.Kr).

3,2%.

 

PAPUANSK (400 -200 f. Kr).

0,6%.

 

FRANKRIKE (130 - 1400 e. Kr)

24,8%.

 

 

 

---

---

---

 

 

 

Ref

Glomdalsmuseet.

Elverum.

 

 

 

SELVE SYMBOLET PÅ ØSTERDALEN.

Barfrøstua fra Bjønngarn(Søndre Bjøntegaard) i Øvre Rendal var det første huset som ble flyttet til Glomdalsmuseet .

Den ble ansett som selve symbolet på Østerdalen og Glomdalsmuseet, og ble benyttet som museets logo i lang tid.

Byggeskikk fra middelalderen.

Se også "Loftet fra Høye".

 

Les mer: Glomdalsmuseet.no

 

 

Se forøvrig arkiv:

Rendalens eldste hus i dag(bilder,mm).

 

Søndre Bjøntegaard: 1520 (Bjønngarn).

 

 

 

 

 

---

---

---

---

---

 

 

 

 

EN MEGET EFFEKTIV METODE.

Hvordan få et helt bygdesamfunn til og tie.

 

Svaret har vi.

 

 

 

 

---

---

---

---

---

 

 

 

 

Beklager, denne filen fungerte ikke, så jeg legger ut på ny.

 

RYDNINGSPLASSEN ENGERDALEN (RENDALEN)

17280724 Kongeskjøtet Engerdalen (1).pdf (1628552)

 

Mrk: Engerdal ble egen kommne i 1911, gikk ut fra Rendalen,m/fl.

 

 

 

Mrk: Folldal kommune ble dannet i 1914.

 

 

Ref : Avisen Østlendingen.

Mandag 3 mars 2014.

 

FOLLDAL:

SLIK BLE DE EGEN KOMMUNE.

20140303 Ordførere spilte poker om Fjellområdene. Alvdal og Folldal.pdf (2586630)

Ordfører Alvdal: Per Hoel.

Ordfører Folldal: Gurin Edvard Hoel.

 

 

 

---

---

---

 

 

 

NETTSTEDSTATISTIKK.

 

BRUKERE.

Nettstedstatistikk mars 2026.png (40302)

 

SIDEVISNINGER.

Nettstedstatistikk mars 2026 sidevisninger.png (42885)

 

 

 

---

---

---

 

 

 

Ref Ai.

 

SKOGSARBEIDERKULTUREN.

Før og etter krigen var det en tydelig klassedelt kultur i Rendalen.

Skogsarbeiderne levde under harde kår, og mange fant fellesskap i den radikale delen av arbeiderbevegelsen. Dette ga NKP(Norges kommunistiske parti) godt fotfeste i enkelte grender.

 

 

VALG OG POLITIKK.

I etterkrigsårene var Østerdalen generelt et "rødt" område. Selv om Arbeiderpartiet var størst hadde kommunistene i perioder betydelig oppslutning i lokalvalgene i Rendalen, sammenlignet med landsgjennomsnittet.

 

 

OVERVÅKING.

Under den kalde krigen ble mange lokale kommunister i Rendalen overvåket av Politiets overvåkingstjeneste(POT),på grunn av frykt for deres lojalitet til Sovjetunionen, noe som preget lokalsamfunnet i mange tiår.

 

 

 

Ref: Wikipedia.

DEN KALDE KRIGEN.

 

Oversikt:

Den kalde krigen var den politiske og militære rivaliseringen som utviklet seg etter  den andre verdenskrig mellom Østblokken og Vestblokken.

Epoken varte rundt 40 år, fra slutten av 1940 årene til slutten av 1980 årene.

Østblokk og Vestblokklandene hadde forskjellig ideologi og økonomisk system.

 

Startdato: 12 mars 1947.

Sluttdato: 1991.

 

 

 

OVERVÅKET AV POLITIETS OVERVÅKINGSTJENESTE(POT).

1991(overvåket).

 

 

Hva skjedde i 1992(?).

 

 

TINGBOKPROSJEKTET(1992).

Tingets tenkemåter: Kriminalitet og rettsaker i Rendalen 1763 - 97.

 

Utdrag:

 Men all kriminalhistorisk forskning tar det nå som en selvfølge at de lovstridige handlinger rettsdokumenter  forteller oss om, bare utgjør toppen av et isfjell.

 

Husk Commisionsdommen av 1786 mm, se arkiv og tidslinje.

Rendølene tapte mot danske kongen.

 

 

 

Mrk: 

F.3:  Psychosis and suicide in a rural community.

Dødstidspunkt for Anna Caterine Sommerschield(Bjøntegaard) er ikke i henhold til dokumentene(1766 / 1767).

Se arkiv.

 

 

 

Min utheving.

AVSLØRT AV STATEN.

 

Isfjellet: Rettsprotokollene og Ekstrarettsprotokollene for Rendalen for 1800 tallet og først på 1900 tallet er mye omtalt i arkivet.

Disse tar for seg mye tyvhogging - drap - og mye mer.

Enormt mange saker, og forferdelige tilstander.

Ekstrarettsprotokollene er søkbare og  ligger på nett.

 

Utdrag fra disse: Se "Kategorier".

 

 

 

 

---

---

---

 

 

 

Min utheving:

Eks:

Rendøler som dro til Sovjetunionen på tømmerhugging, noen fant seg seg russisk dame, tok med hjem til Rendalen og de levde sine liv der.osv.

Kjent historie i Rendalen.

 

 

 

 

---

---

---

 

 

 

Ref:AI.

Norgeshistorie.

 

 

HUSMENN OG TJENERE.

Husmenn og tjenere utgjorde de laveste sosiale lagene i det Norske landbrukssamfunnet,spesielt på 1700 og 1800 tallet, og var sosialt og økonomisk underordnet bonden.

De var eiendomsløse og avhengige av og leie jord eller og selge arbeidekraften sin for å overleve.

 

 

HUSMENN: En husmann var en person som leide en hustomt(en husmannsplass), ofte med litt jord av en gårdbruker. De betalte leie med penger, eller mer vanlig,arbeidsplikt(pliktarbeid) på hovedgården.

Mange husmenn hadde en svært usikker tilværelse med arbeidsplikt nesten hele året.

 

 

TJENERE(TYENDE): Tjenestefolk var ugifte arbeidsfolk som bodde på gården og inngikk i bondens husholdning. De sto ofte på samme sosiale trinn som husmennene, men var gjerne yngre og ugifte, mens husmennene var familieforsørgere.

 

 

SOSIAL RANG: Husmenn var fattigee,bodde trangt og var helt avhengige av bonden. De sto utenfor mange fellesskap, kunne ikke inneha tillitsverv som lensmann eller kirketjener, og hadde ikke stemmerett i 1814.

 

 

FORHOLDET TIL BØNDER: Husmennene sto i en friere stilling enn tjenerne,da de kunne ha sin egen husholdning,men arbeidsforholdene var ofte utnyttende,regulert av lover som gav gårdeieren rett til å straffe tyende.

 

 

AVVIKLING: Husmannsvesenet varte fra ca 1650 til 1900 tallet. Gjennom jordloven i 1928 fikk de rett til å kjøpe plassen sin, og ordningen forsvant gradvis.

 

 

Se "Kategorier" Folketellinger.

 

 

 

 

---

---

---

---

---

 

 

 

KIRKESANGEREN SOM FORSVANT.

Tillegg til, del 23.

 

Jacob. B. Bull satte ? ved Simas død( se del 23).

 

Kilde:

Historier. no.

Ufredstider.

Folkeminne fra Østerdalen II - Norsk folkeminnelag.

 

 

SIMA BERSET.

Sima Berset fekk ei kule i armen, so fingrane seinare krokte seg ihop, og handa vart vanfør.

Daa han kom att frå krigen, gjekk han i skule hos presten Mandal,og so vart han klokkar. Det var ein grusk klokkar, med di at han var so god tel aa syngja; han song slik at det sto ordtaa det. Men han hadde det ikkje godt. Han var ikkje gift og heldt seg stødt for seg sjølv. So tok drykken overhand paa han, og det vart reint ille med han sist paa han levde. Naar han ikkje var full, gjekk han og stura, og ein dag vart han burte. Dei leita; men han kom ikkje tel rettes att, og so kom dei tell det han hadde gjort aav med seg sjølv.

Og so var det nok, for 14 aar seinare fann dei beingruinda taa ein mann burte i eit avhol. Dei gjette på sima Berset, og daa kjend folk kom til, såg dei det var honnom paa nyklane og skorne. Han hadde hengt seg kroken.

 

 

 

 

Ved skifte etter Simen Simensen Bergset i 1862 var det igjen 5522 specidaler.

Se skifte: del 23.

 

 

Min kommentar: Ingen fattig stakkar dette, man kunne for den summen "den tid", kjøpt flere større gårder.

 

 

Se: Del 23.

Kirkesangeren som forsvant.

Les om kirkesangerne / kirketjenerne / lærerne som ble gravlagt / Jordfestet samme år(1856).

 

FORSVANT 1842,

SIMEN SIMENSEN BERGSET (Sima Simasen, Ytre Rendal, Øvre Lomnes) ble gravlagt og jordfestet 26 oktober 1856.

 

JENS SIMENSEN HØYE ble gravlagt og jordfestet i Juni 1856.

 

KIRKESANGERE / TJENERE.

Jens simensen Høye tok over jobben etter Simen Simensen Bergset,da han forsvant i 1842.

 

PRIVAT KIRKE - KIRKEGODS.

Privat kirke / Kirkegods før og etter 1814.

18230212 Øvre Rendal Kirke. Kirkesanger og Klokker Jens Simensen og hustru (1) (1) (2) Samt mueligens anden rettighet til Øvre Rendalens kirke..pdf (13193)

 

 

Se de andre bygselskjøtene gjennom århundre(Øvre Rendal kirke) i arkivet, del 23.

Se også bygselprotokoller,mm i arkiv.

 

 

KIRKE / KIRKEGODS.

KUN EN GÅRD.

Med underliggende fjeld i matriklene(eiendomsregister) gjennom århundrene (Nordre Høye)

Se bygselskjeøter(Øvre Rendal kirke) - matriklene (eiendomsregister), mm i arkiv.

 

 

 

---

---

---

---

---

 

 

 

F1.

I de store vitenskapelige undersøkelser, "Psychosis and suicide in a rural community", rendalen 1877 - 2005 fremgår det at F1 sogneprest Jacob Lauritzen Swante er av Pommersk ætt.

 

SAGAHISTORIE:

Ref AI:

 

JACOB AV SWANTEBURG.

Begrepene JOMSBORG og SWANTEBURG er i lokalhistorisk sammenheng i Rendalen knyttet til sagn og teorier om prestenes opphav i Pommeren( i dagens Tyskland/Polen.

 

JOMSBORG:

Dette er en (halv)mytisk vikingborg ved Østersjøens sørkyst, plassert på øya Wolin i Pommeren.

Den er mest kjent som basen for de fryktede Jomsvikingene.

 

SWANTEBURG:

I Rendalens slektshistorie brukes dette navnet som en referanse til et slott eller et hjemsted i Pommeren der sogneprest Jacob Lauritzen Swante, død ca 1612 angivelig skal ha kommet  fra.

Han omtales i eldre kilder som "Jacob av Swanteburg".

 

FORBINDELSEN:

Begge navnene peker mot det samme geografiske området (Pommeren) og reflekterer en tradisjon i Rendalen om at den lokale presteadelen etter reformasjonen hadde sine røtter i dette historiske grenselandet mellom germansk og slavisk kultur.(ref: Store norske leksikon).

 

Mens Jomsborg er en del av den nordiske sagalitteraturen, fungerer Swanteburg som et slektshistorisk bindeledd som knytter rendølene til det europeiske kontinentet(ref: wikipedia).

 

 

 

JOMSVIKINGENES HØVDING HET SIGVALDE HØGE.

Min far het "Sigvald Høye,Jr", og min bestefar het "Sigvald Høye,Sr", etterkommere av Jacob Lauritzen Swante,se genealogirapport/slektstre,og Dna.

Begge bodde på "Jordet Berge"(prestegården Berg i Vikingtid).

 

SE OGSÅ:

Dna og Genealogirappoter ligger i arkivet.

 

 

 

Mrk:

IKKE BARE SAGAHISTORIE.

De store vitenskapelige undersøkelser: "Psychosis and suicide in a rural community"(Rendalen 1877 - 2005).

De første blodprøver ble samlet inn i 1978, undertegnede var også til stede da, jeg var ung da, og skjønte vel egentlig ikke hva dette dreide seg om.

Det eksisterer en egen historie rundt dette,den får jeg eventuelt fortelle ved en annen anledning.

 

 

F1.

AV POMMERSK ÆTT.

SOGNEPREST "JACOB LAURITSEN SWANTE".

 

 

JACOB LAURITZEN SWANTE.

Genealogirapport er fremlagt.

 

SVEIN ARNE HØYE.

Genealogirapport er fremlagt.

Dna test er fremlagt.

Dna: Forhistorisk opprinnelse er fremlagt.

 

 

Mer "genealogi" og "utvidet Dna" eksisterer, (ikke utlagt).

Genealogi . (1).JPG (1051934)

 

 

 

 

Ref: Wikipedia.

JOMSVIKINGENE AV HOVEDSAKELIG DANSK HERKOMST.

 

OVERSIKT:

Jomsborg var en mytisk borg med vikinger og hærmenn ved den baltiske sydkysten i dagens nåværende Pommeren. Dette var tilholsstedet for de såkaldte Jomsvikingene, av hovedsakelig dansk opprinnelse, kjent fra Jomsvikingenes saga.

 

 

Mrk:

Den store vikinggravplassen "Lindholm Høje" (Aalborg, Danmark) er tidligere omtalt i arkivet.

 

 

 

 

---

---

---

---

 

 

 

Ref:

Forskning.no

 

Bør leses.

 

NORGES FØRSTE KONGE KAN HA VÆRT EN HELT ANNEN.

Har Harald Hårfagre faktisk levd.

 

Forord:

I følge sagaen giftet Harald Hårfagre seg med samekvinnen Snøfrid fra Dovre,osv.

Fortellingen er i dag ikke regnet som en troverdig kilde til Harald Hårfagres liv.

 

 

 

LES OGSÅ:

Ref:

Forskning.no.

DET ER VELDIG LITE SOM ER SANT OM OLAV DEN HELLIGE.

 

 

 

 

LES OGSÅ:

Ref: Forskning.no.

 

NEI, ISLAND BLE IKKE BEFOLKET AV FRIHETSELSKENDE NORDMENN.

De dro av andre grunner.

 

Forord:

Island ble befolket på slutten av 800 tallet, De kan ha gått i land på Stokksnes, i sørøst. Men hvem var de, og hvorfor kom de ?.

 

Dette er norsk versjon av Islands historie:

På 800 tallet var Kong Harald Hårfagre en tyrann. Frihetselskede nordmenn flyktet til Island, der bosatte de seg og lagde en form for demokrati uten konge.

 

Denne fortellingen står på STORE NORSKE LEKSIKON, PÅ FNs SIDE OM ISLAND OG PÅ NORSKE WIKIPEDIA.

 

Men sjekker du  Wikipedia - siden om Islands historie på ENGELSK eller ISLANDSK er ikke Harald Hårfagre nevnt, heller ikke at de flyktet fra en tyrann mot frihet.

 

Proffesor i historie Hans Jacob Orning ved Universitetet i Oslo avviser fortellingen om frihetselskende, flyktende nordmenn. Den har neppe noe historisk over seg, skriver han på Norgeshistorie.no.

 

MYTE FRA EGILS SAGA.

Myten kommer fra sagaen om Egil Skallagrimsson.

Kong Harald, som slik gradvis la under seg fylkene nord for Sognefjorden, holdt nøye oppsyn med stormen og mektige bønder. Hver gang han hadde grunn til å tro at noen ville forsøke å gjenvinne sin tidligere makt, tvang han vedkommende til enten å gå i hans tjeneste, eller forlate landet. Den som nektet, måtte tåle enda hardere kår: noen mistet livet, andre ble lemlestet på hender og føtter(moderne norsk versjon ved "forskning.no").

 

Videre står det at mange forlot landet, deriblandt til Island.

 

Egils saga ble skrevet av en ukjent sagaforfatter mer enn tre hundre år etter at flukten skal ha skjedd.

Orning mener at fortellingen sier mest om den politiske situasjonene på Island på 1200 tallet - og lite om hvordan det var i Norge på 800 - 900 tallet.

 

UPASSENDE UTEN KONGE.

 

Fortellingen om flukt fra en tyrannisk konge tjente et bestemt formål. Da dette ble skrevet, sto Island under press for å bli innlemmet i det norske kongedømmet, sier Orning.

En utsending fra Paven kom til Norge og slo fast at det var upassende at et land ikke hadde konge.

Da ble det desto viktigere for sagaforfatterne å lage en versjon av historien som ga Island legitimitet for sitt styresett, sier Orning.

 

- Det Islandske selvbildet - at øya var et av verdens første demokratier med likestilte frie borgere - sto i kontrast til det topptunge hierarkiske Norge. Men dette var en politisk konstruksjon, ikke en historisk beskrivelse, sier Orning.

 

ISLANDSKE SKOLEBARN:

Selv ikke Islandske barn tror lenger på at Island ble befolket av Norske flyktninger, forteller proffesor i middelalderhistorie Sverrir Jacobsson ved Islands Universitet.

Men det var lenge en vanlig oppfatning, og det sto i skolebøkene før i tiden.

 

Det skjedde en liten revolusjon på 1950 tallet på Island da vi sluttet og tro på sagaene og personene i dem, sier Jacobsson til "forskning.no".

 

Derimot er sagaene interessante kilder til Island på 1200 - tallet,da de ble skrevet, og ikke minst til hvordan historikerne den gang så på fortiden, mener han.

Om sagaene skal tas for god fisk, må man dessuten velge mellom ulike versjoner. I den Islandske Landnåmsboka fra slutten av 1100 tallet står det at Harald var en venn og beskytter av bosetterne, men det står også at han var en undertrykker og fluktårsak.

 

VAR DET SULTNE NORDMENN SOM REISTE ?.

 

En annen fortelling var at folk reiste fra Norge forde det var nød her i landet.

Det er en gammeldags hypotese som handler om at Norge var overbefolket, men ingen tror dette lenger, sier Hans Jacob Orning

For hvem hadde råd til å reise ?.

 

Det var høvdingene som var rike nok til å utruste for så store ekspedisjoner, som krevde store skip og forsyninger til mange mennesker sier Orning.

Det står også i Landnåmaboka, selv om den ikke er regnet som en sikker kilde.

Der nevnes 430 stormenn som kom med store husholdninger.

Dessuten var Island et naturlig neste steg for vikingene å bosette seg.

 

HAVET VAR RASKESTE VEI UT

Orning peker på at i vikingtiden var det havet som knyttet folk sammen, det var enkleste og raskeste ferdselvei.

Det tok en uke å reise til lands fra Bergen til Trondheim, mens det tok et døgn å seile fra vestlandet til Shetland, samfunnene rundt Nordsjøen var tett sammenvevd sier Orning.

Nordmenn hadde etablert seg på Orknøyene, Shetland og Færøyene.¨

 

Vikingene dro videre til Irland for å plyndre, handle og inngå allianser, de grunnla også byer og forsøkte å bosette seg utenfor dem.

Men øya var for tett befolket, ifølge Orning.

Nedover i Europa gjorde de motstand og fikk opp festninger mot vikingene.

 

Island derimot var folketomt, med unntak av noen irske munker. Nordmenn hadde vært innom tidligere i kortere eller lengre perioder.

Island var godt egnet for sauehold, og det var mye jaktmuligheter sier Orning.

 

VILL HVALROSSJAKT

I dag er det ingen hvalrosser på Island. Danske og Islandske forskere har undersøkt når de forsvant. De sjekket skriftlige kilder etter stedsnavn som inneholdt noe om hvalross. De daterte skjeletter og sammenlignet med hvalrosser andre steder.

Forskerne konkluderte med at hvalrossene på Island forsvant noen hundre år etter at nordmennene bosatte seg på øya.

 

Den dansk - islandske studien er et av de tidligste eksemplene på at en marin art blir utryddet på et sted når mennesker bosetter seg og jakter hensynsløst ifølge forskerne.

Støttennene til hvalross var en viktig handelsvare i vikingtiden ifølge historieproffesor Bjørn Bandlien ved Universitetet i Sørøst - Norge.

Nedover i europa brukte de tennene til kunst i kirkene, spillbrikker, smykker og knivskaft. Vikingene brukte selv huden til og lage rep til skipene sine, og de lagde olje av fettet og spiste kjøttet.

 

HANDEL, ALLIANSER OG SLAVEHOLD

 

De som dro til Island kom fra Vestlandet, men mange av dem hadde vært innom de britiske øyene og Irland, der de tok med seg kvinner og varer.

Dna analyser viser at det er et betydelig Irsk innslag i den Islandske befolkningen. Det var et omfattende og komplekst mønster av handel, alliandser og slavehold.

Det er disse mekanismene vi synes er interesante, mer enn om Harald Hårfagre har levd og var en tyrann og konge i Norge sier Orning, for det er ikke sikkert at det fantes en kong Harald Hårfagre som regjerte over Norge.

 

HARALD - EN MEKTIG HØVDING

Hans Jacob Orning mener at det sannsynligvis har eksistert en mektig høvding på Vestlandet rundt år 900, som klarte og samle kystområdene, og som gjerne kan kalles Harald Hårfagre.

Denne høvdingen samlet ikke Norge til et rike, han kan derimot ha klart å samle høvdingdømmene på Vestlandet som hadde rivalisert og inngått allianser i mange hundre år.

Vi kan ikke være sikre, men det er ganske sannsynelig at det har vært et slikt overherredømme, sier Orning.

 

HAN MENER AT DANSK INNFLYTELSE OVER NORGE PÅ DENNE TIDEN, ER UNDERVURDERT.

I HISTORIEBØKENE STÅR DET AT NORGE VAR UNDER DANNMARK I 400 ÅR, DEN SÅKALDTE 400 - ÅRSNATTEN - EGENTLIG DREIER DET SEG MER OM 1.000 ÅR.

 

Danske konger bestemte over mye av det som skjedde i Norge,som i praksis var kystområdene i sør, Viken og Vestlandet. 

 

 

FOLK TRENGER EN OPPRINNELSE

Vi som er historikere, har lenge erkjent at kildegrunnlaget for sagaversjonene er syltynn. Men den faglige versjonen har ikke vunnet fram, sier Orning.

Han tror det henger sammen med at land og folk trenger en opphavsfortelling.

Man trenger et opphav og en grunnlegger. Se på Roma. Grunnleggerne Romulus og Remus regnes ikke som historiske personer, men de er likevel til stede overalt, sier Orning.

 

Også Sverrir Jacobsson møter ønsket om at sagaene stemmer.

Sverrir Jacobsson er professor i middelalderhistorie på Islands Universitet - I det store vil islendingene tro på Landnåmsboken, for der er det navn og steder. Det vil man ha, selv om det er 1200 tallets fortellinger, for ellers har man ingenting, sier Jacobsson.

Han blir ofte spurt om bosetterne som står nevnt i Landnåmsboka.

De spør om jeg kan si noe mer om den, eller bosetteren.

Jeg svarer alltid nei, og at det som står i teksten, også er tvilsomt, sier Jacobsson.

 

Hans Jacob Orning erkjenner at det er vanskelig å bryte med historiene som fortelles i sagaene - De gamle historiene har blitt fortalt om igjen og om igjen i veldig mange år, de har blitt barnelærdom og lever videre på festivaler og i populærlitteraturen, så det er bra når forskerne blir innvitert for å fortelle den vitenskapelige versjonen, slik at det blir en ballanse sier Orning.

 

 

 

---

---

---

 

 

 

 

27.04.2026.

 

 

Ref Forskning.no.

 

 

SLAGET I HAFRSFJORD SAMLET IKKE NORGE, SLIK VI LÆRTE PÅ SKOLEN.

 

Det er ikke sikkert at det var et slageller hvilken konge som slåss mot for hva.

 

Slik har vi lært historien: I år 872 sloss Kong Harald Hårfagre mot småkonger og høvdinger fra Viken og Agder i slaget ved Hafrsfjord. Hårfagre"s seier gjorde haham til konge over selveste Norge, som da ble samlet til ett rike.

 

DET VAR STORE OFFISIELLE FEIRINGER AV RIKSSAMLINGEN I 1872,1972 OG 2022. MEN MÅ VI SLUTTE MED DET ?.

 

Kilden til denne viktige beggivenheten i Norges historie er Kongesagaene. De er skrevet av Islandske historikere flere hundre år etter vikingtid.

Sagaene har "mistet sin historiske troverdighet" skrev historiker Halvdan Koht allerede for 100 år siden.

Norgeshistorien skjedde ikke slik som Snorre Sturlason  og andre sagaforfattere beskrev den.

 

Kan vi stole på noe av det som står i sagaene og i så fall hva ?. Hvilke andre kilder finnes ?.

Og har slaget i Hafrsfjord i det hele tatt skjedd ?.

 

VESTLANDET BLE SAMLET TIL ETT RIKE

Arkeolog og kulturminneekspert Frans - Arne Hedlund Stylegar i Multikonsult mener det er gode grunner til å tro at dette slaget faktisk fant sted. Men hvem som sloss og hva som skjedde etterpå, er mer usikkert.

 

- Slaget samlet ikke Norge, men kongen vant kanskje herredømme over Vestlandskysten, ikke nødvendigvis noe mer sier Stylegar.

Det er vanskelig og kalle det en rikssamling, vi burde kanskje heller kalle det en vestlandssamling, sier Håkon Reiersen, arkeolog og førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger.

Selv om Snorre Sturlason på 1200 talletdiktet opp, og la til når han skrev sagahistoriene, brukte han likevel kilder.

Kildene var muntlige - det folk fortalte om tidligere tider. Sagaforfatterne brukte særlig skaldekvadene , som er dikt laget etter fast mønster. De skal ha blitt laget i Vikingtid, gjenfortalt gjennom århundrene til de ble skrevet ned og satt inn i sagaene.

 

Haraldskvadet forteller om slaget ved Hafrsfjord. Det har 23 vers som er spredd over flere sagaer og er satt sammen i nyere tid. Skalden Torbjørn Hornklove var lenge regnet som opphavsmann, men i dag tror man at Haraldskvadet kan være to eller flere dikt som flere skalder står bak. Noe av innholdet kan også ha blitt lagt til av sagaforfatterne.

Seks av versene skildre slaget: "Hørte du i Hafrsfjord hvor hårdt de kjempet, storættet konge og Kjøtkve den rike".

I versene om slaget er Harald"s navn ikke nevnt. Seierherren kalles Luva, som kan bety lurvehode. Stylegar tror Luva kan være det opprinnelige kallenavnet på Kong Harald.

- De eldre kvadene kaller ikke Harald for Hårfagre. Sagaforfatterne kan ha lånt kallenavnet til den senere Harald Hardråde, sier Stylegar.

 

HVEM SLOSS ?

 

Luva skal altså ha kjempet mot Kjøtve . En Haklang blir også nevnt i kvadet. Men sagaforfatterne på 1200- tallet har mange versjoner av hvem som var motstanderne.

Moderne historikere har enda flere.

Noen sier slaget sto mot to konger, andre sier sju. Noen hevder det var en kamp mellom lokale høvdinger og konger. andre mener østlendinger, sørlendinger, dansker,svensker, skotter og/ eller irer var med i slaget.

En saga oppgir Møre som slagstedet, mens kvadet sier Hafrsfjord.

Slaget har tydeligvis vært stort nok og blodig nok til at folk har husket det, sier Frans  Arne Stylegar.

Jeg tror på verdien av og standhaftigheten ved muntlig tradisjon.

Det finnes nok av studier fra ulike kulturer og steder i verden som viser at muntlige fortellinger kan leve i århundrer, særlig om de er på vers, eller i bunden form sier han.

 

Også Håkon Reiersen mener at Haraldskvadet kan brukes som kilde.

Det er kanskje den mest troverdige kilden til "slaget ved Hafrsfjord", og i alle fall deler av diktet kan være gammelt. Der omtales den seirende kongen som Harald og Luva, selv om det ikke nødvendigvisden samme som i senere kilder kalles Harald Hårfagre, sier han.

 

SKEPTISKE TIL KVADENE

Sverrir Jacobsson er proffessor i middelalderhistorie ved Islands universitetet.

Han er skeptisk til skaldekvadene som kilder. Han mener kvadene har gitt norske historikere en falsk følelse av at de kan stole på det som står i sagaene.

- Problemet er at skaldediktene kun finnes i kongesagaene fra 1200 - tallet. Tolkningen av dem er bygd på de samme sagaene. Da er vi ikke uavhengige av sagaforfatternes tolkning, sier Jacobsson.

- Det fantes trolig flere muntlige versjoner av kvadene. Den som ble skrevet ned, ble den riktige versjonen. Det var antagelig den som passet kongeslektens behov på 1100 og 1200 tallet sier han.

Det er heller ikke enighet blandt forskerne om når diktene ble til. Noen mener de stammer fra 800 tallet, andre fra 900- eller 1000 tallet. Det svekker kvadene som historiske bevis, ifølge Jacobsson.

 

Hans Jacob Orning er proffesor i historie ved Universitetet i Oslo. Han mener også at de muntlige kildene er problematiske.

- De endrer seg over tid, og vi har diskutert i årevis hvor mye vi kan stole på dem. Men vi som er middelalderhistorikere, lever med usikkerhet hele tiden. Hvis vi bare skal si ting vi er sikre på, kan vi like godt legge ned hele fagfeltet, sier Orning.

 

---

---

---

 

 

29.04.2026.

 

Ref:

Aftenposten.

 

 

NORGESHISTORIENS STØRSTE VIKINGMYNTSKATT FUNNET I ØSTERDALEN.

HELT ENORMT.

Det som er norgeshistoriens største myntskatt fra vikingtiden, ble nylig funnet på Rena i Østerdalen. Det unike funnet består av nær 3000 mynter.

Det er bare en gang i livet man får oppleve noe slikt. Jeg tror ikke det helt har gått opp for meg ennå hvor stort dette faktisk er sier arkeolog May - Tove Smiseth hos innlandet fylkeskommune til NTB.

Det er det største myntfunnet fra Norsk vikingtid på snart 200 år. Den tidligere rekorden var et funn som ble gjort på Årstad i Egersund i 1836, hvor 1849 vikingmynter ble funnet.

Det finnes også en større skatt med både vikingtid og middelalder, på rundt 2200 mynter.

Den har vi også passert, så dette er virkelig helt enormt, sier Smiseth videre.

 

DUKKET OPP BARE MER OG MER

Det var fredag 10 april tidligere denne måneden at to privatpersoner var ute med  metallsøkere. De hadde søkt om tilatelse fra grunneier til å søke på et jorde på Rena i Østerdalen.

De to ringte umiddelbart inn til arkeologene da de skjønte hva de hadde funnet.

Det hele begynte ganske beskjedent. Første dagen ble det funnet 19 mynter, og allerede da syntes vi det var mye, men da vi gikk videre med ettersøk, dukket det bare opp mer og mer. Signalene på detektorene ble sterkere jo mer vi lette. Det har vært litt av en reise sier arkeologen.

 

Myntene er dessuten i veldig god stand, forklarer hun. Noen av dem ser ut som de nylig er laget, mens andre er mer slitt, men det skyldes slitasje før de ble grav ned, og ikke på grunn av forholdene i jorda.

 

NORSK MYNTVESENS FØDSEL

Myntene er trolig fra 1040 tallet, altså et par 10 år før det som regnes som slutten på vikingtiden. Myntene som hitill er identifisert, er hovedsakelig engelske og tyske sølvmynter i tillegg til noen danske og svenske.

 

 

-

 

Dna er fremlagt.

Forhistorisk Dna er fremlagt.

Genealogi er fremlagt.

 

 

Mrk:

Tysk(pommeren).

Åmot: Sogneprest Jacob Lauritzen Swante.

Sønnen, Lautitz Jacobsen Swante, Kappelan i Rendalen(gift Høye).

 

 

Dansk.

Jens Bundisøn(prest i åmot).

Jens Bundisøn var svigerfar til Hrr. Simon Pofvelson(pauli / Høye), prest i rendalen.

 

 

Engelsk.

Sommerschield: (Bjøntegård i rendalen), presteslekter i generasjoner.

 

 

 

 

HARALD HARDRÅDE(Hard ruler).

Nr 6553 i genealogirapport(Svein Arne Høye) side 935.

Magnus LL Haraldson(Sveins tjuefem - ganger grandonkel) ble født i 1048 i Giske, Møre og Romsdal, Norway som sønn av Harald "hard ruler" Hardråde (Sigurdson), King of Norway,Thora Torbergsdotter, Dronning av Norge (Giske), som vist i slektstre 414.

Magnus var en konge av Norge.

Magnus døde den 28 april 1069, ca 20 år gammel i Nidaros, Trondheim, Sør - Trøndelag, Norway.

 

Under kommer kildene.

 

 

Nr 6591 i genealogirapport, side 940.

HARALD (HARD RULER) HARDRÅDE(SIGURDSON) KING OF NORWAY.

Svein"s tjuefem - ganger tippoldefar ble født i ca 1015 i Bonsnes, Ringerike, Buskerud, Norway, som søn av Sigurd Halvdansson(Sow,Syr) og Queen Asta Astrid Gudbrandsdatter of Norway, som vist i slektstre 426.

Harald døde (falt i slag) den 25 september 1066, ca 51 år gammel, i Stamford Bridge, Yorkshire, England.

Han ble gravlagt i St Maria Church, Elgesæter Kloster, Trondheim.

Se mer i genealogirapport.

 

 

 

---

---

---

---

---

 

 

 

01.05.2026.

 

Ref

Forskning.no

 

VIKINGSKATTEN PÅ RENA.

Har funnet 270 sølvmynter til de siste to dagene.

Neste uke blir det utgraving med gravemaskin på stedet.

 

Onsdag denne uken kunne arkeologene i innlandet Fylkeskommune endelig dele den store nyheten. At metalldetektorister hadde oppdaget Norges hittil største myntskatt fra Vikingtiden.

Mens mediene ble informert der ute på jordet, så fortsatte søket etter flere mynter.

Og også denne dagen peip det i metalldetektorene. 150 mynter ble lagt til skatten.

I går ble ytterligere 120 mynter tatt opp av jorda.

Fredag morgen er tallet oppe i 3274. Og flere skal det bli.

 

FORTSATT MYE OG GJØRE

Det har vært vanlig at gutta har gravd 200 mynter pr dag, men onsdag stoppet det jo opp litt midt på dagen der da, sier May - Tove Smiseth, arkeologen med ansvar for metalldetektorfunn i innlandet.

Det tynnes ut litt nå, men det er fortsatt mye og gjøre når vi finner 120 - 150 mynter om dagen.

Når myntene kommer opp av jorda, sprayes de først med litt vann.

-Så er de like gode som nye. De fleste er helt blanke. Bare et fåtall er svarte forde de har blitt oksidert etter å ha kommet i kontakt med luft, forteller Smiseth.

Hun anslår at plogen kanskje har slengt skatten rundt på jordet der i ett tiår, ikke mer.

 

Etter en liten dusj havner myntene i en plastpose, med koordinatene for nøyaktig hvor på jordet de ble funnet.

Dette er viktig for at arkeologene skal finne ut av hvor skatten opprinnelig ble lagt ned, sånn at de vet hvor det er relevant og grave seg ned og se om det er mer of finne.

Vi ser en tydelig fortettning av mynter på jordet, og det sender vi over til dem som skal grave, forteller Smiseth.

Etter at myntene har havnet i posene sine, leveres de etter hvert inn til myntkabinettet til Kulturhistorisk museum i Oslo.

 

Det er her at numismatikerne,myntekspertene,etterhvert vil kunne si mer om hva skatten faktisk består av.

Til uken kommer arkeologer fra Kulturhistorisk museum med gravemaskiner.

Metallsøkingen fortsetter paralelt, med en ekstra innsats i helgen for å få opp så mye som mulig.

 

 

---

---

---

 

 

LES I ARKIVET:

 

Ref:

Rendalsnytt.

 

UNDRES HVA SOM STO PÅ MENYEN DA DEN BLIVENDE  KONG SVERRE SIGURDSON (1177 - 1202) MED FØLGE VAR PÅ JULEBORD I RENDALEN I 1173. 

 

 

---

---

---

 

 

 

Ref

Google.

 

FILIPPUS SIMONSON(SØNN) 1207 - 1217.

En baglerkonge var en konge eller et kongsemne for baglerpartiet under den Norske borgerkrigstiden (ca 1196 - 1217).

Baglerne støttet av kirken (biskop Nicolas Arnesson) kjempet mot birkebeinerne.

De tre offisielle baglerkongene var INGE MAGNUSSON(1196 - 1202), ERLING STEINVEGG(1204 - 1207) OG FILIPPUS SIMONSON(1207 - 1217).

 

VIKTIGE BAGLERKONGER:

1: Inge Magnusson(Inge Baglerkonge): Den første baglerkongen, som gjorde krav på tronen, som sønn av Magnus Erlingsson.

2: Erling Steinvegg: Tok kongsnavn i 1204, etter Håkon Sverresons død.

3: FILIPPUS SIMONSON: Den siste baglerkongen, som styrte Viken og Opplandene.

 

Baglerne hadde sin base på Østlandet(Viken), og fikk betydelig støtte fra Danmark.

Partiet ble stiftet av biskop Nikolas Arnesson i 1196, og navnet stammer fra det norrøne ordet bagall(bispestav).

Ref: "store norske leksikon".

 

 

 

---

---

---

 

 

03.05.2026.

 

 

Ref

Forskning.no.

 

NORGESHISTORIEN ER FULL AV HULL OG MYTER.

Vikingturismen lever godt på sagaenes versjon av Norgeshistorien.

 

I dag er historikere flest enige om at Harald Hårfagre ikke var den første kongen over hele Norge, slik vi lærte på skolen.

 

Det finnes ikke mye sikker kunnskap om konger og dronninger i vikingtiden.

Det skulle man ikke tro, for de fleste av oss kan navnet på mange av dem.

Vi har vokst opp med sagafortellingene om Harald Hårfagre, Eirik blodøks,Gyda, Ragnhild, og mange fler.

 

Arkeologiske funn har gitt mye kunnskap om vikingtiden, hvordan de levde, døde, bodde og reiste.

Men gravene, sverdene og brosjene gir oss ikke navn og forteller hvem disse vikingene var.

Sagaene derimo, flommer over av fortellinger om konger og krigere.

Vi får lange slektstrær, og kan lese om hva de gjorde og hva de sa.

 

HARALD HÅRFAGRES KONGSGÅRD.

Over hele Norge er gater kalt opp etter sagakongene,de har fått minnesmerker og statuer. På turistattraksjonene møter de besøkende vikinghistoriene slik sagaene fortalte dem.

På Avaldsnes hadde Harald Hårfagre kongsgard, ifølge sagaforfatter Snorre Sturlason.

Der ligger Nordvegen historiesenter som slår fast at dette er et faktum.

 

Håkon Reiersen er arkeolog og førsteamanuensis ved Universitetet i stavanger. Han ledet utgravinger i havna på Avaldsnes på Karmøy.

-Historien om Harald hårfagre som samler Norge er kongeslektens opphavsmyte, som Snorre har fikset på og trikset med. Men om vi prøver og ta bort all støyen,så finnes det likevel en historisk kjerne der, sier Reiersen.

For femten år siden gjorde arkeologer fra Universitetet i Oslo en stor utgraving på Avaldsnes. De lette blandt annet etter arkeologiske funn som tilsa at gården var en kongsgård på 800- eller 900 tallet.

Det fant de ikke.

 

LITE FRA VIKINGTID PÅ AVALDSNES

For å slå fast at det var en kongsgård,"må vi ha mer håndfaste bevis for en aristokratisk bebyggelse, med for eksempel gildehall,eksotiske gjenstander, eller annet som signaliserer høy status" skrev arkeologene på universitetet i Oslo(uio.no).

 

VAR AVALDSNES EN KONGSGÅRD I VIKINGTIDEN

Det er vanskelig og svare sikkert på dette.

Hvis en ser samlet på alle trekulldateringer, ser det ut til at det skjedde et oppsving i aktiviteten på Avaldsnes i årene 850 - 900.

Dette er perioden da Harald Hårfagre ifølge Snorre kom til makten, og etablerte seg der, sier Reiersen.

 

MAKTSENTER FØR OG ETTER

Det er gjort mange arkeologiske funn som viser at Avaldsnes var et maktsenter før og etter vikingtid.

At det var kongsgård på Avaldsnes på 1200- og 1300 tallet kan tyde på at det var tradisjon for konger og ha sete der.

 

"Fra før, og i vikingtid, ca 800 til 1050, er det funnet to skipsgraver, noen knappe kilometer nord for Avaldsnes.

Graven på Storhaug er fra år 779, i gravhagen lå et skip på rundt 20 meter,to båter,hest og slede.

Den dødehadde også fått med seg brettspill,våpen,og en armring i gull.

Restene etter en låve fra nyere tid,står fortsatt midt i haugen".

 

I skipsgravene er det fnnet bryner fra Trøndelag, og gjenstander fra Frankerriket og Baltikum.

Dette er handelsvarer som ga grunnlag for makt sier Reiersen.

 

"Gravhaugen på Grønhaug hadde et 15 meter langt skip. Den døde fikk blandt annet med seg dyner, puter og et engelsk drikkebeger.

Denne graven ble først tidfestet til år 790, men er nylig omdatert til ti årene etter 850".

 

PASSER MED SNORRE

disse to gravene ble funnet for mer enn 100 år siden, men i 2023 fant arkeologer fra Universitetet i stavanger en ny skipsgrav.

Vi brukte georadar, og fant sporet av et skip som ennå ikke er datert. Like ved fant vi skipsnagler, som kan stamme fra en fjerde skipsgrav.

En så stor samlingrike graverviser at Avaldsnes var et maktsentrum da vikingtiden startet sier Reiersen.

Gravene bekrefter ikke at en Harald Hårfagre var konge i området.

-Skipsgravene passer godt inn i Snorres fortelling om Hafrsfjord og Avaldsnes, sier Reiersen.

 

"Snorre forteller at Hårfagre hadde fem kongsgårder på Vestlandet. Utstein i Stavanger skal ha vært en av dem. Der ble det på 1200 tallet bygd et kloster - der har vi nylig gjort undersøkelser med georadar, og fikk spennende resultater, som vi vil undersøke videre sier Håkon Reiersen".

 

VANSKELIG OG FORMIDLE DEN VITENSKAPELIGE VERSJONEN

Reiersen synes det er vanskelig og balansere den fagelige versjonen av historien, mot den tradisjonelle beretningen om Norges første konge.

Det er fortellinger som folk har lært, og har veldig sterke følelser rundt, så vi forskere våger ikke helt og kaste alt på båten.

Noe kan tas vare på, i alle fall som gode fortellinger. Så kan arkeologien hjelpe oss til å finneut hva som faktisk skjedde, sier Reiersen.

 

Reiersen forteller om et foredrag han var på, der nye analyser fra en østnorsk skipsgrav ble presentert. Resultatene var ikke i tråd med gamle fortellinger.

Det kom en reaksjon fra publikum. Folk fra det lokale historielaget var nesten på gråten,dette handler om røtter og lokal identitet.

Proffessor Hans Jacob Orningved Universitetet i Oslo, forteller at middelalderhistorikere lever med usikkerheten.

 

Hvis vi bare skal si ting vi er sikre på,kan vi like godt legge ned hele fagfeltet,sier Orning til forskning.no.

Vi har desverre ingen tidsmaskin,så vi prøver å rekonstruere fortiden så godt det er mulig, sier Reiersen.

 

"Håkon Reiersen mener det kanskje ikke er så godt kjent at de fleste forskere i dag mener at riket som ble samlet,dreide seg om vestlandet.

Sjøveien langs vestlandet og nordover ble kalt Nordvegen, altså veien mot nord.

Dette ble senere navnet på landet Norge, som på andre språk fortsatt heter Norwegen, Norway og Norvege. Satt litt på spissen kanvi kanskje si at vestlandet er det opprinnelige Norge sier han.

 

MISTER VI GYDA

Proffesor Sverrir Jacobsson er professor i middelalderhistorie ved Islands Universitetet.

Han forteller at det er lenge siden Islandske historikere sluttet og tro på sagaene.

Men Norske historikere tror fortsatt på fortellingene som ble skrevet på Island på 1100- og 1200-tallet sier Jacobsson.

 

Han synes det er pussig at det er sagaene i Heimskringla skrevet av Snorre Sturlason rundt år 1220 som har fått gjennomslag.

Det er jo ikke de sagaene som er nærmest i tid til vikingtid. Heimskringla er kopiert av eldre kilder, som har helt andre versjoner av persjoner og begivenheter.

Men det er disse fortellingene man har lært om som barn,og de har sterke følelsesmessigerøtter i befolkningen, sier Jacobsson.

 

Gir vi opp Heimskringla,mister vi Gyda, hun som ikke ville gifte seg med Harald før han samlet landet.

Det er en god historie, men Gyda finnes jo ikke i noen andre sagaer, sier Jacobsson.

 

Historieprofessoren mener vi må leve med at sagaene ikke kan brukes som historiske kilder.

 

-Det blir som kong Arthur i England. Det er mange som har prøvd og bevise hans eksistens,men det lar seg ikke gjøre.Det er likevel en fin opphavsmyte.

Så kan man heller forske og skrive om det man faktisk kan vite noe om, sier Jacobsson.

 

Les mer på forskning.no

 

 

 

---

---

---

 

THE NORWEGIAN ORIGIN.

Se arkiv.

 

 

GENEALOGI OG DNA.

Se arkiv.

 

Nr 6591 i genealogirapport,side 940.

HARALD (HARD RULER) HARDRÅDE(SIGURDSON) KING OF NORWAY.

Svein"s tjuefem - ganger tippoldefar ble født i ca 1015 i Bonsnes,Ringerike,Buskerud,Norway, som søn av Sigurd Halvdansson(Sow,Syr),og Queen Asta Astrid Gudbrandsdatter of Norway, som vist i slektstre 426.

Harald døde(falt i slag) den 25 september 1066, ca 51 år gammel, ved Stamford Bridge,Yorkshire, England.

Han ble gravlagt i St Maria Church, Elgesæter Kloster, Trondheim.

 

Se mer i genealogirapport.

 

 

Bror til "Olav den Hellige"

Ref: Wikipedia.

 

 

---

---

---

 

 

 

 

GENEALOGI.

Det eksisterer mer ferdig genealogi.

Disse har vært på utlån til enkelte fagpersoner, de er foreløpig ikke utlagt.

Genealogi . (1) (1).jpg (1051934)

 

Se forøvrig arkiv for:

Dna.

Forhistorisk Dna.

Genealogirapporter.

 

 

Mrk:

Slektsforskning:

Forskjellen på "direkte slektskap": rett linje - foreldre,barn,besteforeldre,oldeforeldre, 1 tipp,osv.

Indirekte slektskap: bror,søster,tante,onkel,osv.

 

 

---

---

---

 

 

SØLVFUNNET I ÅMOT.

Jeg vil etterhvert komme med mine betraktninger, vil anbefale at tunga blir holdt rett i munnen.

 

 

---

---

---

 

 

HØYE(HOUGH).

BETYR I RIKSARKIVARENS VITENARKIV: TOPOGRAFISK NÆRHET TIL GRAVHAUGER.

KATOLSK: DEN SOM STÅR NÆRMEST GUD.

PROTESTANT: HELLIG.

 

 

 

MITT NAVN ER SVEIN.

 

 

---

---

---

 

06.05.2026.

 

Ref:

Forskning.no.

 

 

VIKINGSKATTEN PÅ RENA.

Nå er det funnet over 4000 mynter.

Myntene fortsetter og rulle inn etter at arkeologer fra Kulturhistorisk museum har tatt over jordet på Rena.

Det dukker stadig opp flere,sier Kjetil Loftsgarden på telefon fra jordet på Rena.

-Vi stopper ikke på 4000.

 

Loftsgarden er prosjektleder for den arkeologiske utgravingen som foregår nå,etter at metallsøket på jordet er avsluttet.

 

Dette er en helt unik myntskatt, sier loftsgarden.

Det er med klar margin den største myntskatten noensinne funnet i Norge. Og kanskje topp ti, eller topp fem i Scandinavia,sier han.

Ikke minst synes arkeologene det er spennende at den enorme skatten er funnet her i Østerdalen.

 

Det er langt unna det som blir sett på som de mest sentrale områdene i Vikingtiden.

 

"Professor svein H. Gullbekk har sett på mynt nr 4000 i myntskatten. Den er en Dansk penning, fra Hardeknut(bilde).

Mynten er trolig preget i Lund i perioden ca.1030 - 1035.

 

DET PIPER UNDER MATJORDA

Det er helt fantastisk at vi har gått over 4000, sier arkeolog May - Tove Smiseth,arkeolog i innlandet fylkeskommune.

Muliheten er der for at vi kommer opp i 5000.

Smiseth har ansvar for metalldetektorfunn i innlandet, og har vært sentral i samarbeidet med metalldetektoristene som først fant skatten, og som har saumfart jordet siden 10 april.

Nå er det gravemaskinene som har tatt over.

 

Når vi får tatt av det øverste matjordlaget,hører man myntene som ligger litt lenger ned, forklarer Smiseth. 

 

- Matjordlaget har vært så tjukt, og detektorene når ikke så langt ned. Så nå dukker det opp mer når de tar av dette laget.

Det er litt av en jobb og få tatt opp alt dette sier Smiseth.

- Det sier noe om hvor hardt de har jobbet, de gutta som har vært og gått her så langt.

 

ONCE IN A LIFETIME

Foreløpig har ikke arkeologene fra Kulturhistorisk museum funnet noen spor etter bosettinger eller graver eller andre strukturer-

- vi har en forhåpning om å finne spor etter beholderen til skatten sier Loftsgarden.

- En gang har de jo ligget i en beholder, før de ble dratt utover av plogen.

Men det er i mynter det går.

Et sted mellom 70 og 100 om dagen.

- Dette er en once in a lifetime opplevelse for alle involverten, sier Loftsgarden.

- Vi har sett mer sølvmynter her i løpet av to dager enn de fleste arkeologer ser i hele sin karriere.

 

 

 

---

 

 

 

07.05.2026.

 

 

Ref

Forskning.no

 

VIKINGSKATTEN PÅ RENA, HELT SPESIELL - FANTASTISK SPENNENDE.

 

En av Harald Hardråde - myntene(bilde) fra Mørstad - skatten.

På den ene siden ser vi en triqvetra, et symbol på den kristne treenighet.

På den andre siden er det et kors, slik det var vanlig i andre kristne land.

 

Dette er selve fødselen til det pengevesenet vi har i dag, sier professor.

 

Den største myntskatten fra vikingtiden som noensinne er funnet i Norge er nå oppe i over 4000 mynter.

- Det spesielle med dette funnet er selvfølgelig at det er en stor skatt, sier svein Harald Gullbekk, professor og myntekspert ved Kulturhistorisk museum.

 

Men fire av disse mer enn 4000 myntene er ekstra spesielle.

- Det er på litt nerdete nivå at jeg blir entusiastisk,sier Gullbekk.

- Funnet inneholder fire norske Harald Hardråde-mynter i en skatt som sansyneligvis er lagt ned rett etter at han ble konge.

De fire tidlige myntene, utstedt av den siste vikingkongen Harald Hardråde,daterer skatten foreløpig til 1046 - 47.

 

- Mørstad - skatten utgjør nok en viktig brikke i fortellingen om hvordan det Norske myntvesenet ble introdusert, sier Gullbekk.

Dette er selve fødselen til det pengevesenet vi har i dag.

 

FRA Å VEIE SØLV TIL Å BETALE MED MYNT

Før Harald Hardråde var alle mynter i Norge fra utlandet. Og det viktige med dem var at de var av sølv.

Vikingene veide og betalte med sølv.

Men Harald Hardråde hadde vært i Bysants i mange år før han ble konge. Inspirert av myntvesenet der ville han innføre det samme i Norge.

 

Etter at han ble konge i 1046, begynte han ganske raskt å utstede Norske mynter.

At de fire myntene i Mørstad - skatten er blandt disse første,ser forskerne blandt annet på innskriften og stilen. Men også sølvinnholdet.

De første Harald Hardråde myntene hadde mer sølv i seg enn senere varianter.

Og så er det bare fire av dem.

 

ERSTATTET DE UTENLANDSKE MED NORSKE

Dette er en av tingene du kan se i skattefunn fra Hardråde sin periode, forklarer Gullbekk.

- Til å begynne med så finner vi skatter med en Harald Hardråde mynt, og så er resten utenlandske.

 

Når Harald Hardråde dør i 1066 derimot,har de fleste utenlandske myntene blitt erstattet av kongens egen norske mynt.

Rundt to tredjedeler var da Norske, og resten utenlandske.

Sønnene hans, Kongene Magnus Haraldson og Olav Kyrre fullfører farens prosjekt.

- Kyrre viderefører og ferdigstiller prosessen, med å etablere et nasjonalt myntvesen.

Han fjerner de fleste utenlanske myntene og farens norske mynter fra sirkulasjon og erstatter dem med sine egne, sier Gullbekk.

 

Da er det nesten bare kongens egne mynter som er igjen.

 

EN RADIKAL ENDRING

Jon Anders Risvaag er forsker og myntekspert ved NTNU i Trondheim. Han kjenner til Mørstad-skatten gjennom media.

- Størrelsen på denne skatten er bare helt spektakulær, sier Risvaag.

Det er veldig spesielt. Det er det største som har kommet i min levetid, sier han.

De fire Harald Hardråde - myntene er et av de tidligste depotene vi kjenner fra Harald Hardråde sin tid, bejrefter Risvaag.

- Her ser vi begynnelsen på en radikal endring av betalingsmidler i Norge sier han.

 

- Fra og tenke at det var sølvet som hadde en verdi, til en nominell verdi - altså at denne mynten er verdt det vi sier at den er verdt - det er et markant skifte.

Risvaag har forsket mest på myntfunn fra Trondheim far 1000 tallet og opp mot 1600 tallet, Funnene skifter etter Harald Hardråde.

 

- Plutselig finner vi mynter enkeltvis i byene,der det har vært boder. Og de brukes som mynter.De er ikke testet for sølv.

 

Les mer på "Forskning.no".

 

 

---

---

---

 

GENEALOGI OG DNA.

Se arkiv.

 

NR 6591 i genealogirapport, side 940.

HARALD(HARD RULER)HARDRÅDE(SIGURDSON) KING OF NORWAY.

Svein"s tjuefem - ganger tippoldefar ble født i ca 1015 i Bonsnes, Ringerike, Buskerud, Norway, som søn av Sigurd Halvdansson(Sow,Syr), og Queen Asta Astrid Gudbrandsdatter of Norway, som vist i slektstre 426.

Harald døde(falt i slag) den 25 september 1066, ca 51 år gammel, ved stamford Bridge, Yorkshire, England.

Han ble gravlagt i St Maria Church, Elgesæter kloster, Trondheim.

 

Ref Wikipedia.

Bror til Olav den Hellige.

 

 

Se mer i genealogirapport(ca 4500 sider).

Se også: Dna.

Se også: Forhistorisk Dna.

 

Se også: 

ÅMOT.

SOGNEPREST JACOB LAURITZEN SWANTE.

Genealogirapport Jacob Lauritzen Swante.

Sogneprest i Åmot.

 

 

 

---

---

---

 

 

 

AI SØK.

 

SIMA SIMASEN.

Her er informasjonen som fremkommer.

 

HVEM: Simen Simensen Bergset(født 1793,kirkesanger/klokker i Ytre Rendalen.

 

FORSVUNNET: Han bortkom for omtrent 16 år siden(sett i forhold til dokumentets utleggelsesdato), uten spor.

 

FUNNET: Det ble funnet menneskebein og klær i Haar - dalens skov(Haarendalens skov), som antas og være levninger av ham.

 

BAKGRUNN: Han var sønn av Simen Jensen, Nordre Høye, og fikk opplæring av prest Mandal til å bli skolelærer i 1814.

 

 

 

Se forøvrig egen side:

Del: 23 -  Kirkesangeren som forsvant.

 

 

 

---

 

 

 

TIL ORIENTERING.

 

BRUKERKONTOENE STENGES.

Dokumentarkivet "Rendalen Historie" avvikles og brukerkontoene stenges, siste halvår av 2027.

Dato er satt.

 

Vil bestå "som privatarkiv", og mer vil bli lagt til.

 

 

Svein Arne Høye.

 

 

---

---

---

---

---

 

 

Ref:

Statsarkivet Hamar.

Dokumentene forteller.

Riksarkivaren.

Skriftserie 25(side 12).

 

 

RENDALEN HAR EN AV LANDETS ELDSTE KIRKEBØKER.

 

HISTORIEN OM DEN FØRSTE KIRKEBOKEN I ÅMOT.

I kirkeboka førte presten sine embedshandlinger. Dåp, konfirmasjon, vielse og begravelse ble fortløpende protokollert.

Praksis med og føre kirkebøker kom fra Tyskland til Danmark i siste halvdel av 1500 tallet. I Norge nevnes kirkebokføring første gang i 1668, da prestene ble anmodet om å holde "en riktig bok" for å registrere dåp og vigsel. Enkelte prester hadde imidlertid startet opp tidligere, og det finnes en håndfull kirkebøker som er eldre enn 1668.

I Åmot prestegjeld ble en kirkebok opprettet av den nytilflyttede Kappelanen i annekssognet Rendalen, Simon Pofvelsøn: Protokollen innledes med følgende, "fortegnelse på hvis i Nedre bygden forfalden er, fra den første tiid jeg kom til steden, nemblig fra den 24 October anno 1661".

Simon Pofvelsøn var en aktiv prest, både i det timelige og det åndelige, han drev sin embetsgård godt, og var en kraftfull kirkens tjener som utøvet streng kontroll med sine soknebarn.

I 1670 årene var han aktiv i en hekseprosess, og det var i følge forfatteren og folkelivsskildreren Jacob Breda Bull ikke prestens fortjeneste at en rekke koner og jenter fra Rendalen den gang slapp fra det med livet.

 

I de eldste kirkebøkene får vi bare opplyst hvilken dag barnet er døpt, og gjerne også om det var hjemmedøpt. Fødseldato er sjelden oppgitt. Det var heller ikke uvanlig at presten bare innførte navnet på barnet og faren, mens moras navn er utelatt. Hrr simon i Rendalen innførte til og begynne med bare fedrenes navn i sin kirkebok , 1662 den 12 jan, døbte jeg Haagen Holes Barn og introd: hans Quinde, samme dag døbte Niels Ottaasen"s Barn og Introd: hans Quinde.

 

DENNE KIRKEBOKA BLE INNSENT TIL RIKSARKIVET I 1895. Protokollen hadde vært på vandring i lang tid, og var ikke med i den oversikten som ble satt opp i 1852 over arkivsakene i prestearkivene i Åmot og Rendal.

Det var statsarkivaren i Trondheim som i 1893 hadde mottatt en "ministrialbok for Øvre og Ytre Rendalen 1661 - 1680 der er indkommen fra Orkedalen Sognepræstarkiv, men som nu ved nærmere undersøgelse ikke viser sig at vedkomme Orkedalen".

Protokollen ble derfor innsendt til Riksarkivet i desember 1895.

Da Statsarkivet i Hamar ble utskilt som egen institusjon i 1917, ble denne kirkeboka overført dit.

 

 

 

---

---

---

---

---

16.05.22026.

 

Ref:

Forskning.no.

 

 

MYNTSKATTEN FRA VIKINGTIDEN:

Dette kan være forklaringen på at den lå akkurat her.

 

Det må ha skjedd  noe dramatisk etter at skatten ble lagt ned, tror arkeolog Kjetil Loftsgarden  - Man glemmer ikke hvor man har lagt ned nesten 5000 sølvmynter.

Aldri før har en sånn myntskatt fra vikingtiden blitt funnet i Norge. Og aldri før i Østerdalen, som er langt unna de områdene som blir sett på som mest sentrale i vikingtiden.

Så hvordan kan det ha seg at denne enorme skatten ble nedlagt akkurat her ?.

 

Egentlig er det ikke så rart i det hele tatt, mener arkeolog og førstemanuensis Kjetil Loftsgarden fra Kulturhistorisk museum.

Han har nettopp avsluttet den arkeologiske undersøkelsen der ute på Mørstad gård på Rena.

Resultatet ble enda flere mynter. 4772 sølvmynter er til nå hentet ut fra jordet. Men arkeologene fant ikke noe mer, ingen spor etter strukturer eller andre gjenstander.

Så bonden skal i gang med å så.

Kanskje ble det sådd her i området den gangen for nesten 1000 år siden også. Men bonden drev nok med noe i tillegg.

I Østerdalen i denne perioden ble det nemlig produsert masse jern, forteller Loftsgarden. Han har selv forsket mye på nettopp jern og jernfremstilling i vikingtiden og middelalderen.

 

Midten av 1000 tallet var en periode med økonomisk vekst i både Europa og Scandinavia. Det ble stadig flere folk og flere byer. Alle de Norske middelalderbyene ble til i denne perioden.

Kirkemakten og Kongemakten vokste frem.

Og alle trengte jern.

 

JERN SKAPTE RIKDOM

- Jern var en grunnleggende del av alle sider av samfunnet, sier Loftsgarden.

- De måtte ha det til Jordbruksredskaper, til husbygging, skipsnagler til skipene, til våpen, økser, sverd.

Alle var avhengig av jernet.

 

Jernsfremstilling hadde foregått under hele vikingtiden. Men det eksploderer på slutten av perioden og inn i middelalderen, forteller Loftsgarden.

 

I Danmark hadde de ikke noe egen jernfremstilling, de måtte importere alt fra utlandet, blandt annet fra Norge.

Jernfremstilling var big business.

- Jeg tenker at Mørstadskatten er et tydelig bilde på den rikdommen som jernet skapte, sier Loftsgarden.

- Jern og myrmalm, og kontroll  av jern var av stor økonomisk og sikkert politisk betydning. Så egentlig er det rart at vi ikke har funnet flere slike skatter.

 

MÅ HA SKJEDD NOE DRAMATISK

Samtidig er det kanskje ikke så veldig rart, legger han til. At flere gravde ned mynter på den måten, er sikkert, det kunne være en måte å beskytte rikdommer på i urolige tider.

Men man må anta at myntene stort sett ble tatt opp igjen, litt, litt etter litt, påpeker Loftsgarden.

Som pengene fra banken.

 

- Mørstadbonden har nok drevet med jernfremstilling her, som har skapt store verdier. Så store at han kan legge ned en skatt på nesten 5000 sølvmynter. Men så har det skjedd noe i ettertid, sier Loftsgarden.

- Det må ha skjedd noe dramatisk. Man glemmer ikke bare hvor man har lagt ned en sånn formue.

 

ET LITT USYNLIG MATERIALE

Problemet med periodenpå midten av 1000 tallet er at den faller litt mellom to stoler.

Den hedenske gravskikken er over, så arkeologene har ikke tilgang til rikt gravmateriale lenger.

Og det er lite skriftelige kilder.

Sagalitteraturen kommer senere, og den handler i stor grad om kongene og eliten.

Utmarksressurser og jernfremstilling spesielt har vært lite vektlagt i fortellingene om denne perioden, sier Loftsgarden.

- Jakt fangst og jernfremstilling er nesten ikke nevnt. Selv om det har vært veldig betydningsfult.

 

At det var store økonomiske nettverk mellom innlandsområdene  i Sør-Norge og sørlige deler av Scandinavia, er godt kjent, påpeker Loftsgarden. På Eidsborg i Telemark ble brynesteiner utvunnet og eksportert i store mengder til blandt annet Danmark.

Men der brynesteinen holder seg like fin i jorda i 1200 år, så brukes jern til det ikke er mer igjen av det.

- Det er et ganske usynelig materiale . Bortsett fra de tallrike jernfremstillingsanleggene som vi finner i fjell - og dalbygdene i Sør Norge, forteller Loftsgarden.

 

Og i hele Østerdalsområdet, og spesielt på Rena og i Åmot kommune, der Mørstadskatten er fra er det mange slike anlegg, forteller arkeologen.

Vi har lenge visst at det foregikk en stor jernutvinning og eksport av jern til land lener sør. Men frem til nå har vi ikke visst hvilke verdier som kom tilbake fra denne handelensier professor og myntekspert Svein Harald Gullbekk i en pressemelding fra Kulturhistorisk museum.

- Denne skatten er et vitnesbyrd om betaling i stor målestokk. Dette lukter penger - myntene er ikke klippet eller skadet på noen måte, sier han.

 

"Over 95% av myntene i skatten kommer fra kongdømmer i dagens England og Tyskland ifølge professor og myntekspert Svein Harald Gullbekk.

- Dette var datidens mest utbredte valutaer i internasjonal handel, og knytter dermed Østerdalen til et internasjonalt handelsnettverk."

 

FORDELT PÅ TUSENVIS AV BØNDER

I motsetning til brynesteinene som kom fra et stort brudd, og som lettere kunne kontrolleres, så var fremstillingen av jern en desentralisert industri.

- Hvert anlegg kunne kanskje fremstille mellom to og fire tonn jern. Men så finnes det 1000 vis av dem, så til sammen blir det veldig stort, forteller Loftsgarden.

Anleggene var fordelt på tusenvis av spesialiserte bønder i beltet i innlands - Norge, forteller arkeologen.

- De var dermed betydelig vanskeligere å kontrollere av en elite utenfra. Dette var nok initiert og styrt lokalt.

 

INGEN BODDE HER

Knut Paasche er arkeolog ved Norsk institutt for kulturminneforskning(NIKU).

Han var med og kjørte georadar ute på Mørstad - Jordet, etter at myntskatten ble funnet. Georadar bruker elektromagnetiske radiobølger til og se under bakken.

- Det bekrefter at denne skatten ikke ble gravd ned i et hus, eller på en gård. Noen har gjemt noe unna et helt annet sted enn der det bodde noen, sier Paasche.

- Har du pengene hjemme hos deg så mister du dem jo hvis de ligger der når noen kommer for å ta dem.

 

Les mer:

Forskning.no

 

 

---

 

 

18.05.2026.

 

Ref: Forskning.no.

 

 

NY TEORI OM HVOR DET HISTORISKE MYNTFUNNET KOMMER FRA.

Hvem var det egentlig som brukte et jorde i Østerdalen "til bankboks" for 4772 sølvmynter i vikingtida ?.

Arkeologer tror de nærmer seg svaret.

I midten av april i år gjorde et vennepar fra Østerdalen et helt unikt funn mens de søkte med metalldetektoren på et jorde i Åmot.

 

Like under jordoverflaten dukket det opp noen sølvmynter som skulle bli et nytt høydepunkt i Norsk arkeologi. så langt er nesten 5000 mynter fra midten av 1000 tallet funnet på Mørstadjordet.

Det er Norgeshistoriens største myntfunn fra Vikingtiden. Det store spørsmålet er hvem som gravde det ned.

 

Få har tenkt at det var noen i de bortgjemte skogene i Østerdalen som hadde så mye penger på den tiden.

Men de kan ha tatt feil-

 

EN BANKBOKS I JORDA.

Noen har tenkt at det var en vikingkonge på gjennomreise i Østerdalen som gravde det ned.

Norges lengste elv Glomma, renner forbi jordet. En teori er at noen gikk i land og gravde ned skatten.

 

Men det fantes folk i de dype skoger på den tiden som hadde mye penger, og som kan ha gjort det.

Jeg ville satset pengene mine på det sier Kjetil Loftsgarden som er førsteamanuensis for kulturhistorisk museum. Han er prosjektleder for utgravingen på jordet ved Glomma i Åmot.

 

Hans teori er at det var en storbonde i skogen som gravde ned sølvmyntene ved utkanten av gården sin rundt 1046 - eller 1047. Det var ikke uvanelig at man gravde ned store verdier, og brukte jorda som bankboks.

Han har nok ikke glemt skatten sin, men man kan tenke seg at noe dramatisk har skjedd. At han har dødd eller noe, sier Kjetil Loftsgarden.

Han mener verdien av sølvmyntene er så stor at det ikke er noe man glemmer. Lite viste den som gravde ned myntene at det skulle gå nesten 1000 år før det kom opp av jorda igjen.

 

Mørstad - skatten er større enn de fire store myntskattene fra vikingtida til sammen.

Jeg har vært arkeolog i 20 år, og sett mer mynt nå enn i hele min karriere, sier Loftsgarden.

 

Han har også en teori om hvor pengene kom fra. Østerdalen var nemlig ikke et fattig dalføre i vikingtiden .

 

ØSTERDØLER BLE RIKE PÅ JERN

Kjetil loftsgarden forteller at bønder i Østerdalen i vikingtiden ikke bare drev med husdyr, jakt og kornproduksjon.

Jern var en veldig viktig del av drifta, og ble betalt i sølvmynt. Myntene som er funnet er fra det europeiske kontinentet.

Loftegarden tror rikdommen på jordet i Åmot stammer fra Jernframstillinga i Østerdalen. Produksjonen var så enorm at de også eksporterte det nedover i Europa.

 

Det finnes heller ikke  mye skrevet ned om hvordan det var i Østerdalen på vikingtiden.

- Man ser ikke den rikdommen så veldig godt, bortsett fra når det gjøres slike funn. Da detter bitene mer på plass sier han.

 

Han forteller at nesten 5000 sølvmynter kunne representere det man betalte for et gardsbruk på den tiden. Så den som gravde det ned måtte ha et stort overskudd. Men det er ikke sikkert det var unikt å ha så store verdier i Østerdalen.

Loftsgarden sier funnet viser det.

 

- Så her må kanskje historien skrives om?

- Ja, det tror jeg vi kan si, sier Kjetil Loftsgarden.

Han tror iallefall bildet av en isolert dal, der folk bodde på sin egen tue, må endres etter funnet av Mørstadskatten.

 

INTERNASJONALT HANDELSNETTVERK

Myntene som er funnet er nå samlet ved Kulturhistorisk museum i Oslo, Myntekspert, professor svein Harald Gullbekk, tror teorien til Kjetil Loftsgarden stemmer. Og at det kan handle om eksport av jernmalm.

- Personlig tror jeg dette var lokal kapital, sier han.

 

Gullbekk tror myntene stammer fra en som har hatt tilgang til et internasjonalt handelsnettverk. 95% av myntene kommer fra England og Tyskland.

Han sier det er vanskelig og si hvor mye sølvmyntene var verdt på vikingtiden. Det finnes ingen verdivurdering fra Norge på 1000 tallet. Men en av sølvmyntene kunne være en dagslønn for en arbeider i England eller Tyskland.

Vi snakker om eliten i Norge, som sansyneligvis ofte sto nær de øverste myndigheter, og kanskje til og med kongen sier Gullbekk.

Han forteller at i urolige tider gravde man ned kapitalen sin i nærheten av der man bodde.

 

Noen av myntene er så blanke at det ser ut som de kommer rett fra myntverkstedet, mens andre er mer slitte, Gullbekk mener forskjellen kan skyldes jordsmonnet. Glomma har jevnlig gått over sine bredder, og vasket jorda slik at myntene har blitt så bra bevart.

- Men uansett at de er laget av godt sølv, sier han.

 

Nå skal myntene bidra til og fortelle mer om hvordan Norge hadde kontakt med utlandet i vikingtiden.

 

Utgravingene er avsluttet i denne omgang, forde bonden skal dyrke korn. Men til høsten blir det ny skattejakt. For arkeologene tror ikke de har funnet hele Mørstad - skatten enda.

 

 

 

---

---

---

---

---

 

 

Ref:

Forskning.no.

Publisert: 20.12. 2023.

 

 

FANT STAMFAREN ARNE I RENDALEN.

VI VAR TIL OG MED I RENDALEN OG FANT GÅRDEN HVOR STAMFAR ARNE, FØDT RUNDT 1495 KOM FRA.

 

NOEN BARN FØDES MED CELLER SOM ELDES RASKERE ENN VANLIG:

Noen få i Norge rammes av den arvelige sykdommen Ataxia telangiectasia (AT).

Den fører til nedsatt funksjonsevne på grunn av skader i cellene, spesielt i lillehjernen.

Etter hvert får disse barna økende problemer med koordinasjon,motorikk og øyebevegelser.

 

OPPDAGES NÅR BARNA BEGYNNER OG GÅ.

Foreldrene oppdager vanligvis symptomene idet barnet lærer å gå. De lærer seg ikke å gå stødig.

Det finnes i dag ingen behandling for sykdommen.

Nå har Norske forskere vist at nikotinamid ribosid(NR), en type B - vitamin, kan hjelpe barn og unge med den sjeldne, arvelige sykdommen.

 

FORSKER PÅ SYKDOMSMEKANISMENE

Hilde Loge Nilsen jobber som forsker og seksjonsleder ved Oslo Universitetssykehus. Hun står bak en ny klinisk studie på 10 pasienter med AT. Sju barn og tre voksne er med i studien .

Nilsen er i utgangspunktet en grunnforsker som forsøker å forstå hvordan feil i DNA reparasjonsprosessene påvirker hvordan vi eldes.

Til dette arbeidet har hun benyttet rundorm. de små larvelignende dyrene går igjennom et helt livsløp på tre uker. De er derfor perfekte for å studere aldring.

 

ØKER DRIVSTOFFET I CELLENE

Hun og andre grunnforskere rundt omkring i verden har påvist at det er mulig å påvirke aldringsprosessen. Blandt annet ved hjelp av et molekyl kalt NAD. Dette fungerer som et drivstoff i cellene våre.

Dette reduseres når vi blir gamle, og nivåene tømmes raskt i de tilstander der DNA - reperasjonen er mangelfull.

 

Studier både på ormer og mus har vist at ved å gi tilskudd av Nikotinamid ribosid(NR) kan nivået av NAD økes. Det gir et lenger liv, og friskere eldre dyr.

Nå er altså dette prøvd ut på personer med AT.

- Vi håpet på en god respons i de yngste barna, men ble overrasket over at også de eldre pasientene så ut til å ha en positiv effekt sier Nilsen.

 

MÅ FORBEREDE SEG PÅ DET SOM KOMMER

Trudy Burgers er spesialfysioterapeut ved Sykehuset Innlandet. Hun har også deltatt i studien.

 

Alle barn som får diagnosen AT, får tilbud om årlig oppfølging ved sykehuset, hvor de har mye kompetanse på sykdommen.

Rundt 20 personer med sykdommen, fra hele Norge, går til oppfølging hos dem, forteller Burgers.

 

 

"Bilde: Hele forskergruppa, Fra venstre, Hilde Loge Nilsen, Trudy Burgers, Agnes solberg, Asbjørg stray - Pedersen, Anna B. Wennerstrøm, Kirsten Mattson, Rebecca Presterud, Wei Hai Deng".

 

 

FIKK MER ENERGI

Burgers forteller at de har forsøkt å få et bilde av hvilke endringer som har skjedd med studiedeltakerne i løpet av de to årene studien har pågått.

- Vi har både gjort medidinske studier underveis, og vi har snakket med dem om deres livskvalitet.

De fleste forteller at de fikk mer energi da de startet med kosttilskuddet, forteller hun.

- Det varierer fra person til person, men for de minste barna kan det bety at de klarer seg bedre i barnehagen eller på skolen.

 

- De blir ikke like slitne, for eksempel kan noen være litt mer med på turdager uten at de trenger å sove resten av dagen etterpå.

Noen av de litt eldre har kanskje litt mer mulighet til å være med på fritidsaktiviteter.

 

IKKE BEDRE TIL Å STÅ OG GÅ

Håpet er alltid færre symptomer,spesielt at pasientene skal klare og stå og gå bedre.

Det har vi ikke oppnådd i denne studien forteller Burgers.

Men pasientene har i tillegg mange ufivillige bevegelser og dårlig koordinasjon. Det kan gjøre det vanskelig og spise for eksempel.

 

Sykdommen rammer også øyemusklene. Det har stor betydning for å kunne se og følge med, lese og sende meldinger på telefonen,osv.

Her ser forskerne forbedringer etter å ha brukt kosttilskuddet NAD.

Selv om det er en liten gruppe vi har forsket på, så har vi masse dokumentasjon gjennom år på hva vi kan forvente av disse pasientene. Det er derfor vi kan være tryggere når vi sier noe om forbedring, sier Burgers.

 

BØR ANBEFALES ALLE MED AT

Forskerne ønsker nå å gå videre med en større internasjonal studie for og se om de får lignende resultater. De er allerede i gang med å utforme en større studie på denne pasientgruppen, sammen med forskere i Nederland.

Nilsen mener at nå som de har vist at tilskuddet er trygt, bør det vurderes om det skal tilbys alle pasienter med AT.

- Jeg håper at en større studie kan bekrefte effekten av kosttilskuddet hos de aller yngste for å gi dem en vesentlig forsinkelse av utviklingenav sykdommen sier Burgers.

 

HAR MANGLET LANGE STUDIER

Det foregår veldig mye forskning på dette stoffet rundt omkring i verden, men det er veldig mange korte studier forteller Nilsen.

 

- Vår studie er den lengste intervensjonsstudien som er gjennomført til nå. Den har gått over to år forteller Nilsen. Forskeren har valgt å gi pasientene en lav dose NAD pluss.

Grunnen til at vi gir dette stoffet til barn og unge med AT i denne studien er at de overforbruker NAD.

Det får vi bekreftet i blodprøver. Men jeg følte ikke at vi hadde nok studier av å gi en høy dose over lang tid.

 

- Den type studie som vi gjør, vil også være relevant for andre sykdommer som Parkinsons og ALS.

 

Da brystkreft forskeren Anne - Lise Børresen- Dale ble professor emeritus i 2016, overlot hun et historisk materiale til sin yngre kollega Hilde Loge Nilsen.

Det har gjort denne studien mulig forteller Nilsen.

 

FANT STAMFAREN I RENDALEN

Børresen - Dale er molekylær - gentiker og interessert i kreft og arvelighet.

På 1980 tallet begynte hun og jobbe med pasienter med AT og familiene deres. Det som fanget hennes interesse, var at mødrene til de som var rammet, hadde økt risiko for brystkreft.

Etter at genet som er mutert hos AT - pasienter ble oppdaget kunne hun og hennes gruppe kartlegge de Norske pasientene.

Da oppdaget de at mange hadde samme mutasjon.

 

"Bilde" Brystkreftforsker Anne - Lise Børresen - Dale fant stamfaren til det muterte genet i Rendalen.

 

Gjennom å koble alle pasientene og stamtavlene deres, fant de en felles stamfar. Han hadde sin opprinnelse i Rendalen i Hedmark.

Vi var til og med i Rendalen og fant gården hvor stamfar Arne, født rundt 1495, kom fra.

Han har videreført denne mutasjonen til flere etterkommere forteller Børresen - Dale.

 

UTROLIG SPENNENDE

Mutasjoner i dette genet kan oppstå i kimbanen hos flere uten at de blir syke.

En sjelden gang skjer det at to personer med den samme mutasjonen møter hverandre og får barn, det var det som skjedde med etterkommere av den opprinnelige Rendalsmutasjonen.

 

Det er utrolig spennende og morsomt at Nilsen og hennes kollegaer faktisk har funnet noen mekanismer som kan påvirkes og gi bedring av noen av symptomene.

- Det har vært svært vanskelig med behandling for disse pasientene.

Dette gir håp, sier Børresen - Dale.

 

 

Denne saken kan du også lese på engelsk på "sciencenorway.no"

 

 

 

 

Min merknad.

Som før beskrevet, de første blodprøver ble samlet inn i 1978.

 

 

 

 

Svein Arne Høye.

 

 

 

---

 

 

 

 

Den gamle prestegård. Berg ( jordet ) (5).png (127006)

 

 

 

 

---

 

 

 

Ref:

Store Norske leksikon.

 

Stamfar er en mann som en slekt, familie, klan, stamme, etnisk gruppe, fyrstehus, eller en person nedstammer fra.

Tilsvarende begrep for kvinner er stammor.

 

 

 

---

 

 

Når det gjelder disse tre gravhaugene som ble fjernet, 2 på Høye, og 1, noen hundre meter nord for kirken(Bergset) så er jeg av den oppfatning at innholdet i disse ble meget godt ivaretatt.

 

 

Svein Arne Høye.

 

 

 

---

---

---

 

 

 

28.05.2026.

 

 

Ref:

Avisen:

Østlendingen.

 

 

 

MYNTFUNNET PÅ MØRSTAD OG HARALD HARDRÅDES HOVEDMOTSTANDER.

 

Debattinnlegg.

Et myntfunn på nærmere 5000 mynter slik som man har funnet nær Rena, er nesten utrolig.

Myntene er tydelig gjemt unna, men hvem kunne i det hele tatt gjemme unna en slik skatt i Norge på denne tida ?.

 

Vi ser at funnet karakteriseres som en vikingskatt, men de yngste myntene er fra etter 1040, så det er riktigere og si at de er gjemt i tidlig middelalder.

 

Noen historikere har satt år 1000, og noen 1030 som skille mellom vikingtid og middelalder. Her er vi inne i den aller siste fasen av rikssamlingstiden. Harald Hardråde fikk sitt navn tildelt av helt bestemte grunner.

Skaldekvad er den aller mest pålitelige kildekategori, og Haralds profesjonelle hirdskald Tjodolf Arnorson, sier det på denne måten:

 

"Hærførerens herre slo heinene med vond stein. Bygdefolket ba om livet. Flammene holdt ting med ringerikingene, og dommen var tvunget på dem før ilden la seg".

 

Norge var ikke samlet til ett rike før Harald Hardråde hadde slått hedemarkingene og ringerikingene for godt.

 

I minnekvadet over Harald ved skalden Arnor Jarleskald sier han att: "Det går i ætten det, når kongen brente huset til opplendingene".

Her er ordet"ronn" brukt for husa, og det er ordet for våningshuset på en høvdingegård.

At brenningen gikk i ætta henspiller på at Harald Hardråde gjorde hva Olav Haraldson hadde gjort før han.

 

Den som gjemte myntene ved Rena nærmere midten av 1000 tallet, bør være en av disse opplandshøvdingene, som var slått av Harald Hardråde, fått sin hovedgård brent, men som ikke var fanget.

Men hvem kunne eie så mye rikdom ?.

 

Her er det den aller største høvdingegården på Østlandet kommer inn .

Åker og Åkerfunnene er omskrevet i mange sammenhenger. Åker kommer først på fortegnelsen ved paven i 1234 over de eldste eiendommene til bispestolen på Hamar.

Åker - godset må ha vært et økonomisk fundament.

Kongen er eneste mulige donator. Men jeg har ikke sett noen antagelse om når Åker med sitt gods ble kongens eiendom. Det må ha vært ved en konfiskasjon i rikssamlingstiden, og jeg har ment at de avsluttede kampene ved Harald Hardråde er eneste mulighet.

 

Men hvorfor nevner ikke sagaene noe navn på Åkerhøvdingen ? - han som satt som den rikeste mannen på Østlandet ?.

 

Årsaken kan være at sjøl om han befant seg blandt høvdingene som ble slått, og Åker var av høvdingegardene som ble brent, kom høvdingen sjøl seg unna.

Alternativt kom for eksempel en sønn seg unna, og flyttet skatten med seg over tid.

 

Fra Mørstad kunne man ta vegen videre nordover Østerdalen, eller følge Osa østover og videre over Trysil til svearnas rike. Ble forholdene slik at man kunne vende tilbake, var stedet et knutepunkt.

Men personen bak den enorme skatten kom aldri tilbake.

 

Til sist: Er det sikkert at vi ikke har navnet på Åkerhøvdingen ?.

 

Garden het Åker fra eldgammelt av og senere fra nevnte pavebrev fra 1234, og fram til våre dager. Men sagaen ved navn Morkinskinna viser at på daværende tidspunkt kaldtes garden "Skjaldarakr".

Nå vil man kanskje tolke "skjold" i første ledd som substandtivet med flere betydninger. Men Skjold var også et personnavn.

Det er derfor mulig at Skjold på Åker en av de store og kanskje siste høvdingene her og som man da mintes lenge i ettertid.

 

Harald Hardrådes harde framferd og seier over de siste motstanderne av kongedømmet, mener vi gir en sannsynelig bakgrunn for myntfunnet. Vi har som nevnt alltid holdt det for mest sannsynelig at det var da Åkergodset ble konfiskert av kongen.

At det konkret var høvdingen på Åker som gjemte myntene under sin flukt, er en hypotese. Men det stemmer tidsmessig, er geografisk naturlig, og vi har ikke fått øye på noen annnen som var rik nok til å eie en slik formue.

 

 

---

---

---

 

Kontakt

Rendalen Historie

redaksjon@rendalen-historie.com

2485 Rendalen

90638590

Søkested

Logg inn

Registrer ny bruker  Glemt passordet?

© 2013 Alle rettigheter reservert.

Drevet av Rendalen Historie