Ofret sin sønn til - vår Herre.
Ref:
Arbeidets Rett.
Tirsdag 17 december 1929.
DEN SINSSVAKE RENDØL SOM OFRET SIN SØNN TIL VÅR HERRE.
UHYGGELIG TILDRAGELSE I RENDALEN FOR 200ÅR SIDEN.
For godt og vel 200 år siden inntraff i Rendalen en tildragelse så uhyggelig at det isner i en ved og lese om den.
Den blodige tildragelse fant sted i 1721 og blev utført av en sinnsvak mand i et anfall av religiøst vanvidd, og kostet en ung gutt livet.
En Rendøl som var blitt erklært sinnsyk, men som et par år senere blev gitt tilatelse til å gifte seg med en enke, fikk med henne en sønn.
Gutten het Halvor og var 7 år da faren tok livet av ham.
Faren led ofte av raserianfall.
Da streifet han skrikende omkring i skogene og tok sig ofte turer til nabobygdene.
Det ble så til slutt bygget et "Kammerhus" til ham, og når disse riene kom på ham blev han lenket fast til veggen.
Der blev satt såkalte "Håndkløver" på ham.
Den ulykkelige mann hadde også store næringssorger og satt så smått i det at han stadig var plaget av bekymringer for det daglige utkomme.
Den naive og stakkarslige mann kom ved å høre i kirken om Abraham, hvem Gud påla og ofre sin sønn Isak som et velbehagelig offer, på den ulykkelige tanke at han også måtte ofre sin eneste sønn,ulykkeligvis fikk mannen anledning til å gjøre alvor av sin blodige plan, og en dag i Juni gikk han til skogs og bygget bålet, hvorpå offeret skulle legges.
Den lille gutt fulgte med, og ante formodentlig ingenting av farens hensikter med ham.
Gutten blev lagt på vedstabelen og med hugg av en øls skilte faren hodet fra kroppen.
Derpå skulle faren efter det bibelske forbilde tenne varme på bålet, men fyrtøiet virket ikke, så han måtte hjem for å hente nytt.
Hans kone som tok i mot ham og som var blitt urolig over mannen og sønnens fravær, spurte hvor han hadde vært.
Han fortalte da hva han hadde gjort, og bad henne bli med og tenne offerbålet, så trodde han nok Gud ville bli fornøyd og at han nu var forsonet -- konen tok på vei til den vanvittiges "offerlund", og der fant hun det hodeløse lik av sin stakkars gutt liggende på vedsabelen.
Hennes fortvilelse og ulykke var drepende, men hun tok det lille avsjelede legeme og bar det hjem fra den blodige offerplass.
Den stakkars far blev dømt til å lenkes på livstid.
Han satt lenket til veggen i et bur, og døde nøyaktig 30 år efter den forferdelige offerhandling.
En brorsønn av den drapsmann som her er berettet om gjorde sig også skyldig i drap.
HAN TOK LIVET AV SIN KONE MED ET ØKSESKAFTØRKJE.
Det var hans annen kone, og da han hadde drept henne gikk han hjem og sa ganske rolig,
NÅ HAR JE GJORT GODT ARBE, JE HAR SLEE IHÆL A MAGNHILD.
Skjønt mannen var ånssvag og fikk attest herfor, blev han dømt til døden, men antas å være blitt benådet --- Dette drap fant sted i 1770 og det kan også skrives på næringssorgenes og det religiøse vannvidds konto.
Det første drap fant sted i 1721, som man vil ha sett foran, det året har vært et særdeles uhyggelig år for Rendalen, idet det om vinteren --- altså med bare et halvt års mellomrom - blev begått et drap som i sin råhet og umenneskelighet får blodet til å stivne i ens årer.
En Stedsønn på en av gårdene hadde gjort sin kjæreste fruktsommelig.
Gutten var da 21 år, og hvad nu grunnen kunne være, så besluttet han å ta livet av henne.
Han fikk sin kjæreste med sig utover isen på Neka.
I EN ÅPEN RÅK PUFFET HAN HENNE UTI, OG FIKK HENNE UNDER ISEN,
Dagen efter forsvant morderen.
Det viste sig senere at han først hadde gjemt sig under stallgulvet på den gård han hørte hjemme, men derefter drog han til skogs og blev borte.
Mordren blev dømt til Halshugning med sverd og hans hode skulle settes på stake til skrekk og advarsel.
Han undslapp den hevnende rettferdighet .
Det sannsynelige er at han kom sig over til Sverige, hvis da ikke skjebnen innhentet ham på hans vei over fjellene.
Det er ikke utelukket at han kan ha frosset ihjel, midtvinters og koldt som det var.
Det vilde vært en mild skjebne etter å ha tatt et ungt og nytt spirende liv.
-