Skyldfolket og Ættefolkets historie.

Sammendrag.

 
I 1786 faller dommen som gjør det helsvart for bygda.
Etter 6 års forarbeider faller kongens dom.
Commisionsdommen og forarbeidene,kartene,osv ligger i arkivet.
 
Konklusjon:
"Bygselen skal ved makt at stande".
Noen vant,flertallet og bygda tapte.
 
Pålegget fra kongen om og skifte hjemmeskogen starter,1793(Unset),1797(Elvelien),så kommer utskiftingene utover 1800 tallet.
 
Rendølenes søknad om nåde kommer(ligger i arkivet),Fredriks gave (1798) ligger i arkivet.
 
 
Rendalen ble eget formandskapsdistrikt i 1837, fra 1837 til 1893 var det stort sett Høyefolk som hadde den politiske makten.
 
Viktig: statens klausulering av panteregistrene på Rendalen fra 1830 og fremover,se "siste utlagte del 16".
 
Så kom tvangsauksjonene fra 1867.
 
 
 
BANKVIRKSOMHET OG ORDFØRERE.
 
Bankvirksomhet og utlån av penger(lånte penger av legatene til Haagen Olsen Høye,til kjøp av bruk,osv).
Høyefolket hadde også ordførerne.
Ble også tatt av legatet da Engerdal kommune ble opprettet.
 
 
RENDALEN FORMANDSKAPSDISTRIKT:
 
Rendalen som nu danner 2 kommuner var i 1837 samlet,formandskapsmøtene holdtes i Øvre bygd,og formandskapets ordfører var en øverbygding.
I de første år presten Storm,senere øverbygdens kirkesanger ,Jens Simensen Høye(gammelklokkaren).
 
Etter han har følgende vørt ordfører for begge bygder:
Kirkesanger Simen Jensen Høye(1854 - 1857),Jacob Eriksen Haarset(østerdalskongen 1858 - 1859),Ola Jonsen Høye(1860 -1861),Simen Jensen Høye (1862 - 1869),Johan Jensen Høye(1870 -1871),Ola Johnsen Høye(1872 - 1879),
 
Under den neste ordfører ,Erik Olsen Haugseth(1880 -1881) deltes Rendalen kommune og fikk særskilt styre for Øvre og Ytre bygd.
 
Øvre Rendal kommunestyre har hatt følgende ordførere,Erik Olsen Haugseth(1880 - 1881),Erik Simensen Høye(1882 - 1885)Erik Nilsen Haarseth(1886 - 1889),Erik simensen Høye (1890 - 1893).
 
 
 
Ytre Rendal kommunestyre har hatt følgende ordførere:
Ola S. Balstad(1880 - 1882),Karl M. Kværnes(1883 - 1891),Melchior Kværnes(1891 -1893),Simen Sjøli(1893 - 1897),Sæming Hole(1897 -1898).
 
 
 
 
 
Ved slutten av 1800 tallet begynner Lars Mjøen(Gaustad sykehus) og se noen særtrekk ved østerdølene,dette resulterte i avisoppslag,"Her bor idiotene i Norge".
I 1978 tar forskerne for seg rendalen,de første blodprøver ble samlet inn og analysert.
Dette ressulterer i flere 10 år med forskning og arbeid.
Sluttrapporten på alle disse årene med forskning på "Prester og Rendalsslekter" kommer i 2005.
De tar for seg slektene fra 1877 til 2005.
De hadde sett både et genetisk forfall(degenerasjon) og en fullstendig økonomisk kollaps.
 
Det er verdt og merke seg årstallet 1877 ,som forskerne bruker i rapporten(1877 - 2005).
 
I disse årene starter konkursene(tvangssalgene) over 310 tvangsauksjoner på noen få år.
2 store protokoller,den ene er det kun Høyefolk som har undertegnet.
Lett og tenke seg bygselavgift og lån som ikke er betalt.
 
Forskerne så forfallet i både genene og økonomien(kollaps),fra slutten av 1800 tallet og fremover.
 
Konkursene starter på 1870 tallet , sluttrapporten "Psychosis and suicide in a rural community" ,går fra 1877 - 2005.
 
Som forskerne skriver" Her vet vi alt".
Vi tok for oss en Prest.
 
 
 
 
SOLID DOKUMENTASJON:
 
1.
Kongens dom taler for seg selv(1786).
 
2. 
NIFU Merritert.
Sluttrapporten" Psycosis and suicide in a rural community" 1877 - 2005.(Rendalen 1877 - 2005).
Oslo Universitetssykehus - Oxford Univercity - Tynset sykehus ,mm.
De første blodprøvene ble samlet inn i 1978.
Oslo Radiumhospital tok for seg kreften,sporet tilbake til Rendalen,felles stamfar 1495.
 
 
3.
Originalprotokollene fra Rendalen Lennsmannskontor,vedr tvangsauksjonene.
Tvangauksjonene er innscannet og ligger i arkivet.
 
4:
Professor Hans Henrik Bull:
 
A:Ættesamfunnets siste skanse.
 
B:The case of Rendalen,The rice and fall(1750 - 1900).(slektenes undergang).
 
C:Smått med jomfrubruder på 1800 tallet.
 
D:Befolkningsreister for Rendalen 1750 - 1900.
 
E:Hans Henrik Bull,bruken av kilder i Jacob Breda Bull"s forfatterskap.
 
F:Der myten bekreftes.
 
G:Mange boller i bunadene(H.H. Bull),mm.
 
H:Fornuft og følelser i Rendalen,1750- 1900.
 
5.Deciding whom to married in a TWO CLASS SOSIETY,sosial homogami and constraints in the marriage marked in Rendalen,Norway 1750 - 1900.
 
6:: Senter for kvinneforskning:Jentene fra husmannsstanden fortsatte å bli gravide utenfor ekteskapet.
 
7: Tjenesteskipnaden i Elverum: Ei  framstilling av eit austnorsk prestegjeld på 1700 tallet,80% av bondehusholda hadde tjenere.
 
     PÅ OPPDRAG FRA STATSADVOKATEN:
8: Inger Karin Martinsen(statsarkivet Hamar) tok for seg eiendommene,og oversettelsen av 1000  vis av dokumenter,skjøter,matrikkler,osv.
    Som hun selv sa: OVERSATT PÅ OPPDRAG FRA STATSADVOKATEN,det var meg og proffesor Hans Henrik Bull.
    Sølensaken startet i 1998(pågikk over 14 år).
   Inger Karin Martinsen startet(På oppdra for statsadvokaten) oversettelsen av dokumentene samme år (1998).
 
   Inger karin Martinsen har et særskilt ansvar for tingrettene/sorenskriveriene/fogderiene,se arkiv.
 
9:Hans Henrik Bull and Sølvi Sogner(uio): Families and land ownwership in Norwegian mountain societies.
 
10. Record linkage in the historical populationsregister of Norway: The Rendalen database 1735 - 1950.
 
11: Universitetet i Tromsø tok for seg ,The Historical populationsregister of Norway,The farm and bygdebok genre(The Ættesoge).
 
12: Historiker Sølvi Sogner: A Historical populationsregister of Norway:Rendalen 1733 -1828.
 
13: Tidsskrift for Norsk legeforening(genanalyse):Slektstavlen for familien kan føres tilbake til Rendalen år 1495.
 
14: Forskerne tok for seg: "Stammefolket fra Rendalen",(Beskrivelsen de bruker).
 
15: Forskerne tok også for seg,:The Norwegian origin".
 
16: The founder mutation: Norwegian inherited breast cancer group,,/fl.
 
17: Oxford Academic: A population based study.
 
18: British Journal of cancer - The Rendalen mutation.
 
19: Tingbokprosjektet:
      Erling Sandmo, Kriminalitet og rettsaker i Rendalen 1763 - 1797(nasjonalbiblioteket)
      "I dette lille bygdesamfunnet finner vi i løpet av en mannsalder flere hundre tiltalte".
 
 
 
 
---
 
 
 
MANGEL PÅ HJEMMEL TIL NORDRE HØYE:
Kommer: Rendalen Kommeunes mangel på hjemmel til Nordre Høye.
Departementets svar ligger i arkivet.
Likeså Kommunens kjøp fra Nordre Høye,1/2 fiskelott i Sølensjøen, mangel på hjemmel ,og hvordan dette ble løst.
 
Så også kommunens salg av flere tusen mål skog fra Nordre Høye,(Noen få år siden).
 
Spørsmålet må komme:
Er kjøp og salg uten hjemmel et resultat av overfornevnte idioti(67,5% Brain Disorder),"Psychosis and suicide in a rural community 1877 - 2005",
eller et uttrykk for sterk politisk  rød makt etter 1900.
 
 
Arkivet har før omtalt slaktet av Nordre og Søndre Høye.
 
Les om : Legatene: Haagen Olsen Høyes legater i arkivet.
              Testamentet som aldri ble underskrevet,ligger i arkivet.
              Grunnbeløpene i legatene skulle aldri røres i følge vedtektene.
              Legatene eksisterer ikke i Brønnøysundregistrene i dag.
 
Alle verdier etter Nordre Høye ,skogeiendommer,(siste årene)fiskeretter(siste årene),osv har gått inn i Rendalen kommunekasse(kommune),til tross for manglende hjemmel.
 
 
 
 
 
--
 
 
 
 
 
Til dere som er av disse nyere slekter etter 1850 vil jeg si,gå til legen ofte og sjekk deg,husk rendalsmutasjonene,husk også den 3 til 5 ganger økte risiko 
for all type kreft(arvelig).
Mange av disse genfeilene(diagnosene) er ekstremt arvelige.
Gjelder også forøvrig østerdøler generelt.
 
Som rapportene viser,de nyere slekter går i dag gjennom det som de gamle slekter gikk gjennom på 1500 og 1600 tallet.
Degenerasjon.
Den enkelte kan spørre seg selv,hvor ble det av Bergerfolket, Bergsetfolket,Fonnåsfolket,Løvhaugfolket.
 
Noen ætter/slekter skjønte problematikken og holdt bra stand gjennom århundrene.
 
Dødsårsakreisteret taler for seg selv.
 
-------------------------------------
 
 
ET FOLK:
AV SAMME SLEKT/ ÆTT:
 
Folkene på Berger,Bergset,Høye,osv.
Av samme ætt og slekt gjennom århundrene.
 
1:Oliver Myre Finstad tok for seg skyldfolket i sin bok,"Gammelt skyldfolk i østerdalene"(se arkiv).
 
2:Forskerne tok for seg  "Stammefolket fra Rendalen"(se arkiv).
 
3:Universitetene tok for seg "The historical Populationsregister(folkeregisteret) of Norway" the norwegian farm and bygdebokgenre,(The Ættesoge).
 
4:Arkivverket ved Inger Karin Martinsen tok for seg oversettelsen av alle dokumenter på eiendomssiden.
 
5:Proffesor Hans Henrik Bull tok for seg"Ættefolkets siste skanse" pluss mye mer(se arkiv).
 
6: Proffesor Hans Henrik Bull and Sølvi Sogner(uio): Families and land ownership in Norwegian mountain societies.
 
7:Oslo Universitetssykehus,Oxford University,Tynset sykehus,mm tok for seg ,genene og sykdommene.
 
8:Norsk radiumhospital m.fl tok for seg kreften.
 
9:Forskerne tok også for seg"The Norwegian origin".
 
 
Landets mest gjennomforskede samfunn.
 
 
 
Følg presteslektene,lik oppbygging over hele norge,prestegård/hovedgård/bruk, (stendergifte),dalførene i mellom,eks/Gudbrandsdalen/Østerdalen eller internt i det enkelte dalføre ,vi har nå fulgt presteskapet fra indre østlandet(Åmot/storelvdal/Rendalen) koblingene i genene fra Rendalen til Oslo og Trondheim/Bergen og oppover kysten,osv.
De gamle norske bygder Idre og Særna,og de Rendalske forfedre(Hr Simon Pofvelson/Pauli i Sverige),2 av hans døtre giftet seg til Idre(Martha og Margrethe,en på Jolesgården).
 
 
 
 
Fra et stammefolk til Norsk folkeregister.
 
 
 
---
 
 
 
Utdrag fra skyldfolkets bok:
 
DEN DEL AV EMBETSSTANDEN SOM HAR SIN ROT I FREMMED ÆTT,HAR ÆRE I Å HA GÅTT FORAN HER:
Genene etter disse, F1 - F2 - F3.Pommersk ætt - Dansk ætt - Engelsk ætt .
Som giftet seg inn i den norske ætt,Brynjulf Birckesetters(Bergset) ætt og slekt.
 
 
Lat oss ikkje forfedrane gløyma,
under alt som me venda og snu.
For dei gav oss ein arv til å gjøyma,
Han er større enn mange vil tru.
 
 
Vende og snu:      Reformasjonen.
Arv til å gjøyma: Genene og blodlinjene i det norske folk.
 
---
 
 
Se gårdenes plassering,gården "Jordet",ligger på Berger(Helgård),åpen mot kjølen,Gårdene på Høye (innringet,et begrenset område,),samme med Bergset.
Ingen ring rundt "sogneprestens tiendefrie gård Berger"ref matr 1723.
 
Kart 1808.
 
 
Samme kart over Ellevold,ligger i arkivet.
 
---
 
 
BIRCKESETTER  - BERGSET fra 1667.
 
Birckeretten gikk de siste årene paralelt med sorenskriveriene, før sorenskriveriene tok over etter 1820 tallet .
 
 
 
VIKINGETIDEN:
Vi bor på Bergh.
Vi har gravhaugene våre på Hogh(Hough)(Høye)
 
Birckesetter: Til 1667 ,fra 1667 Bergset.
Birkeretten: Siste årene gikk den paralelt med sorenskriveriene,før de tok over etter 1820 årene.
 
 
 
Birka: (Bjørkø,Bjarkøy) Vikingenes viktigste handelssted ligger i Sverige (Melaren).
 
Følg genealogirapportene og DNA fra Hogh - Hough - Høye, fra vikinggravhaugene i Rendalen til vikinggravplassen Lindholm Høje(Høye) i Ålborg Danmark.
 
 
1578: Birckesetth størst i skyld(6 huder).
 
 
 
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
 
---
 
 
Til orientering:
Dokumentarkivet Rendalen Historie er kun en hjemmeside,min jobb og mitt ansvar/meninger.
Har vært og er mye jobb,det vil sikkert finnes en god del skrive og kommafeil,beklager dette.
 
 
Svein Arne Høye.
 
---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
 
GJENGJERDEN 1528(skatt/TAX).
 
ÅMOT PRESTEGJELD 1528.(avskrift).
 
Åmot - Store elvdal - Rendalen.
54 personer betalte skatt/Tax i 1528.
 
 
 
Olaff Micleby.
 
Arne Midsetther.
 
Gudbrand Staff.
 
Halsteen Nedgaard.
 
Torleff Westergardt.
 
Awden Trynes.
 
Ewind i Kaupang.
 
Erik i Kaupang.
 
Engelbrett Ophusz.
 
Gunner Strand.
 
Lauriz Aasetther.
 
Niels på Almenn.
 
Ener Sorckenes.
 
Erick Arnestadt.
 
Østen Arnestadt.
 
-----------------------------------------------------------------
 
Poell Tingstadt.
 
Biorn Rudstadt.
 
Olaff Skrimstadt.
 
Biornn Hooel.
 
Torger Hooel.
 
Torleff Ostensetther.
 
Lauriz Glaamestadt.
 
Awleff Berg.
 
Torsten Nappsether.
 
Tauriz Bolstadt.
 
Brwenn y Hageen.
 
Otther Y Hageen.
 
Petter Y Rudt.
 
Ranguildt Y Degesetther.
 
Niels Y Degesetther.
 
Engelbrett Løeysetther.
 
-----------------------------------------------------------------------------------------------
 
 
Giermundt Y Søliidt.
 
Rasmus Andraa.
 
Bordt Y Acker.
 
Joenn Qwernes.
 
Germundt Iildwald.
 
Joen Hoell.
 
Clemet Lundnes.
 
Joen Lundnes.
 
Olaff Huggardt.
 
Joenn Huggardt.
 
Halsten I Nøem.
 
Henrik Nordsetther.
 
Svend Berg.
 
Joen Berg.
 
Olaf Berg.
 
Karl Byreckesetther.
 
--------------------------------------------------------------------------------------------------------
 
Torer Haugsetther.
 
Tore IIIewoldt.
 
Bordt IIIewoldt.
 
Clemit Wndsetther.
 
Olaf Wndsetther.
 
Eleff Indsetther.
 
Joen Indsetther.
 
 
--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
 
1624: SKATT:(TAX)
 
JORDEBOK OVER FORING - VISSØRE - LEDING(skatt) 1624 i ØFFRE OCH NEDRE RINNDALLENS ANNEX.
 
 
ØFFRE RINNDALLENS ANNEX.         NEDRE RINNDALLENS ANNEX.
 
Tholoff Elevoldt.                               Dorrette Horrensett.
 
Erick Faanaas.                           Effuind och Hedrich Agger.
 
BIØRENN Hannstadtt.               Olluff och Peder Lomnes.
 
Toluff Wunndsett.                              Torre Hualle.
 
Brynhild och Oluff Bircheseth.           Joenn Andrough.
 
Olluff Berge.                                    Olluff Diesett.
 
Laurieds och Svend Berge.               Helge Liøgsett.                                                     
 
Oluff Horrseth.                                Hendrich Fishervig.
 
Børger Nordseth.                              Seming Aas.
 
Lauridz Hunngaardt.                        Oluff Hagenn.
 
Erick Biøntegaardt.                         Roland IIvold.
 
Haldsteen Møemb.                          Oluff Otnes.
 
Svend Hougseth.                             Joenn Qvernes.
 
Børger Findstadtt.                           Oluff Sjølie.
 
Børger Rømundstatt.                       Harald Diesett.
 
Haagen Bolstadtt.                           Oluff Nordre Otnes.
 
Laurieds Hoie.                                Niels Røed.
 
Powell Hoie.                                   Laurieds Prestegardt.
 
 
----------------------------------------------------------------------------------------------------------------
 
 
PRESTE MANTALL 1664 - 1666.
 
ØFFRE  REENDALLENS ANNEX.
Underskrevet Åmot Prestegaard 14 april 1666.
Jens Bundisøn.
 
 
 
ØFFRE RINGDALLENS ANNEX.                     
 
Berger: 15 personer.                                 
 
Bergset: 12 Personer.                                
 
Ellevold: 9 personer.  
                                                              
Søndre Undset: 8 personer. 
                                                               
Mømb: 6 personer.                                   
 
Nordseth: 6 personer.                              
 
Haarseth: 4 personer.                              
 
Hangaard: 5 personer.                               
 
Bjøntegaard: 6 personer.                         
 
Hogset: 6 personer.                                 
 
Nordseth: 6 personer.                             
 
Hanestad: 9 personer.                             
 
Romenstad: 3 personer.                          
 
Bolstad: 5 personer.                               
 
Nordre Høye: 2 Personer.
 
Søndre Høye: 1 personer.
 
Fonnås: 4 personer.
 
Backen 2 personer.
 
Grøtting: 2 personer.
 
Rugsveen: 1 person.
 
Finstad 3 personer.
 
Nordre Unset: 14 personer.
 
Hogset: 6 personer.
 
 
 
 
FOGDEMANNTALLET:
ØFRE OCH NEDRE RINGDALLENS ANNEXER:
 
 
 
-----------------------------------------------------
 
 
DA BERGSET BRANT.
20 Juni 1759.
3 GÅRDER BRANDT SAMME DAG.
Søndre Høye(Fogd/lensmannsgård) brant 1769.
 
Viktig og merke seg at ny kirke også ble bygd i 1759.
 
Oppstu Bergset,Utstu Bergset og Nystu Bergset som brant(1759)
Søndre Høye(fogd og lensmannsgård) brandt 1769.
 
 
 
Forløpet til commisionsdommen.
Uroligheter rundt Bygselbrevene.
Brannene.
Kongen fredlyser 1776.
Saken starter 1780 og avsluttes 1786.
 
 
 
Ny kirke ble også bygd i 1759,så forsøkte de ved hjelp av synske folk og lokalavisen og skrive vekk historien  om St Simon kirke på Høye(privat kirke).
En synsk hadde sett kirken på Nordsett( se underliggende).
De måtte bli kvitt St Simon kirke og bindingene til det katolske,reformasjonen var i 1536, i Rendalen hadde de til 1759 en kirke som var viet til St Simon(katolsk).
Den eneste kirke i Norge som var viet til St Simon.
Denne kirke lå på Høye(Høye betyr: Den som står nærmest gud) katolsk.
Protestant: Hellig.
 
 
Da trodde Rendølene de var ferdige med de katolske etterkommerne som satt på bygselen og skjøtene.
Kongens fredlysning i 1776 og rettsaken som ble avsluttet i 1786 (commisionsdommen) sier sitt om hvordan det gikk med bygselen(skal ved makt at stande).
Restene av de katolske som holdt stand, skulle vekk,  og lensmannsgården Søndre Høye brandt .og 3 andre gåder brandt.
Katolsk kirke frem til 1759,223 år etter reformasjonen.
 
 
 
 
 
 
Vær obs,jeg ble for mange år siden advart av forskerne,ikke bruk Bygdeboka,Jeg sier rett ut ,den er omskrevet av Rendølene,de brukte 10 år etter Jacob B. Bull"s død på og omskrive bygdeboka(pga idioti/løsunger og manglende bygse)l.
Ikke noe stemmer,(riktig det som står i forordet til boka,"etter 1870 har byda så å si skrevet sin egen historie".
Det var også denne forskeren(var med på Psychosis and suicide in a rural community) fra Tynset som i sin tid gjorde meg oppmerksom på boka "Gammelt skyldfolk i Østerdalene" og kopierte den til meg.
 
 
 
Kongens fredlysing (1776),og Rettsakene som avsluttet 1786(startet 1780)Commisionsdommen ,har vi omtalt før.
 
 
----------------------------------------------------------------------------------------------------
 
 
 
DENNE FÅR STÅ FOR RENDØLENES EGEN REGNING:
 
BRUK AV SYNSKE FOLK:
 
 
 
St Simon kirke i Øvre Rendal er godt dokumentert,som riksarkivaren skriver ,skylda ligger til Berg,kirken er i matrikklene,vi har håndtegnet kart(1723) som viser St Simon.
 
Som Riksarkivaren skriver: EN STERK INDIKASJON PÅ AT ØFFRE RINNDAL ST SIMON KIRKE STOD PÅ DETTE PLATÅET ER DEN SKYLDPART PÅ 3 HUDER I BERG ØFFRE RINNDALEN SOM LÅ TIL MENSA VED ÅMOT HOVEDKIRKE.
 
ET ANNET ARGUMENT FOR AT DETTE KIKESTEDET HUSER ST SIMON KIRKE ER DET LILLE KRUSEFIKS FRA RUNDT 1300,DET FINNES NEMLIG INGEN TRADISJON FOR AT DETTE SKULLE KOMME FRA EN ANNEN KIRKE.
 
En kirkenøkkel er gravd opp på Bergset og er datert til år 1300.
 
 
SYNSK PEKTE UT KIRKE:
 
NRK:
 
 
 
 
---------------------------------------------
 
 
 
LANDETS MEST GJENNOMFORSKEDE SAMFUNN:
 
-------------------------------------------
 
 
 
KATOLSK.
 
HØYE:
Høye betyr "den som står nærmest gud"(i det Katolske).
 
Protestant: "Hellig".
 
RIKSARKIVARENS KUNNSKAPBASE:
 
SIMON POFVELSON(HRR SIMON) VAR SØNN AV PÅL HØYE.
I kirkebok for Åmot/Rendalen har Hrr Simon Pofvelson skrevet: Den 28 juni døde bestemoder på Høye och bleff begraffuen den 10 juli 1666.
Hans bestemor var Ingeborg Høye.
 
 
 
 
 
 
 
ST SIMON KIRKE -- ST PETER KIRKE(RENDALEN).
 
 
 
 
 
 
DEN KATOLSKE KLIPPE I NORGE.
Det mektige katolske platået Birckesetter.
 
 
KIRKER: RENDALEN: ST SIMON OG ST PETER.
Øvre Rendal kirke er den eneste  Norge som er viet til St Simon.
 
 
 
 
 
VIKINGHISTORIE:
 
FRA VIKINGGRAVHAUGEN(ENE) PÅ HØYE I RENDALEN TIL
LINDHOLM HØYE: ÅLBORG DANNMARK:
 
 
For de som er interesert i Vikinghistorien, Google "Lindholm Høje",vikinggravplass og vikingmuseet,Ålborg(Nørresundby).
 
 
RINGEBU:
HØYE GÅRD I RINGEBU VAR EN AV DE FØRSTE SOM BLE RYDDET I BYGDA.
BYGDA HAR OGSÅ STAVKIRKE.
 
 
STAVANGER:
HØYEHAUGEN OG RUDLEHAUGEN.
 
 
FØLG GENEALOGIEN/RAPPORTENE OG DNA.
 
 
--------------
----------
 
 
 
DA RENDALEN GIKK KONKURS:
Se protokollene ,Under "Kategorier".
 
 
 
 
 
 
 
 
--------------
----------
 
Bygselfondene:
 
Haagen Olsen Høyes legater: Ble brukt til opprettelsen av Øvre Rendale skolevesen - Fattigvesen,osv(ligger i arkivet).
 
Det ble også lånt mye penger Av Hågen Olsen Høyes legater til eiendommene(brukene).
Grunnbøkene som viser dette må først scannes inn.
 
 
ERIK SIMENSEN HØYE: Opprettelsen av Øvre Rendal sparebank(grunnkapital).
Ola Johnsen Høye var også styremedlem.
 
ERIK SIMENSEN HØYE skrev under Auksjonsprotokollene.
 
ERIK SIMENSEN HØYE(Nordre Høye) var lensmannen som døde av arsenikkforgiftning.
 
2 stk Bjøntegaard,skrev hver sin bok.
 
Ola Johnsen Høye(ordfører,Søndre Høye) fikk sin statue på Bullmuseet(Fikk sitt kallenavn Styggpåjord).
Han var også ordføreren som tok i mot Prins Carl(Carl den15de) og kong Oscar den 2den ,og dronning Sofie på bygdas vegne.
 
 
 
---------
-------
 
 
 
 
FORSKERNES BESKRIVELSE:
 
BYGDEBOKGENRE:
 
 
Mange var vel de som gikk i fella,da det gjalt disse bygdebøkene.
 
St Simon Kirke, Lokasjon "Høye",Det mektige katolske platået,omkranset av gravhaugene.
Ættene som hadde overlevd "The plague",reetableringen,slektene som holdt stand,osv.
Katolsk kirke 223 år etter reformasjonen.
 
 
 
Rendølenes forsøk på å skrive vekk den katolske kirkens historie og lokasjon.
 
Historien om St Simon kirke på Nordset "ved bruk av synske folk" sees på som idioti og bygebokgenre.
 
Oppdiktingen av kirke på Vangen føyer seg også inne i denne bygdebokgenreen.
 
 
 
 
ST PETER KIRKE:
 
Lokasjon Ytre Rendal.
Sogneprestens tiendefrie gård var Lomnes.
Det skjedde det samme på Lomnes(da hele Lomnes brandt i 1740 årene) som på Bergset i 1759.
Bygda ville kvitte seg med det katolske,så ny historie og omskriving.
 
 
St Peter Kirke på Hornset er bare en omskriving av den ekte historien,og faller i fellen"Bygdebokgenre".
Sagnet om fløting av kirketømmer fra Hornset og ned til Otnen, osv(bygdebokgenre).
 
Brannene på Lomnes ppå 1700 tallet,alle gårdene på platået brant.
Brannene i Øvre Rendal var i 1759.
Øvre Rendal holdt stand lengst
 
Sogneprestens tiendefrie gård var Lomnes..
Se matrikkel 1723,oversatt av arkivverket.
 
 
Beliggenheten sier også sitt.
 
Prestgard Hornset:
Da Rendalen ble eget sognekall i 1742,ble Prestgard overført fra Åmot til Rendalen(Hornset) med dennes sokneprest som bygselherre.
 
 
 
 
 
---------
-------
 
For forskere:
De tinglyste dokumenter er lastet opp i Academia.edu
 
-------
 
 
TINGBOKPROSJEKTET 1763 - 1797.
Hva skjedde på tingene i Rendalen under Comisionsacten/dommen 1780 - 1786.
Sakstypene: EIENDOMSTYVERI - leiermålssaker - drap - osv.
 
I dette lille bygdesamfunnet var det i løpet av en mannsalder FLERE HUNDRE TILTALTE(utdrag).
 
Tingbokprosjektet:
Kriminalitet og Rettsaker i Rendalen 1763/1797.
Erling Sandmo: Nasjonalbiblioteket.
 
 
Mrk: Ordlyd i utskifting: Elvelien 1797,med grunneiendomsrett,kontra utskiftingene utover 1800 tallet.
 
 
-----
 
 
 
BYGDENAVNET: ( Jore - Jordet - Berger ).
REF: Stor Elvdal bygdebok 1935.
 
Det fins første gang nevnt i 1318, og skrives da Elffuedall.
I biskop Jens Nilssøn visitasbøker og reiseopplevelser fra 1574 heter bygda Elffuedall etther. d. e. Ytre Elvedal.
Rimeligvis av den grunn at Vetl Elvdalen (Alvdal) da er kommet til, eller i allefall var i framkjømda, for ved samme tider --- i 1580 --- fins navnet Stor Elvdal første gang --- altå i motsetning til til Vetl Elvdal.
Navnet Elffuedall var dog i bruk langt utover 1600 tallet.
 
Professor O.Rygh sier i sitt verk  - Norske gårdsnavn - at navnet i middelalderen må ha lydt navnet Elfardalr, og at det er gitt denne bygd ligesom det nordligere liggende Lille Elvedalen, efter dens beliggenhet langs hovedelven Glåma, i motsetning til den østligere sidedal Rendalen, der i eldre tid var mere kjent, forde den var sterkere befolket, og fordi hovedferdselveien gikk i gjennom den, ikke gjennom hoveddalen.
 
Det er all sansynlighet for, at man denne gang har forlatt denne allerede ved Åmot og reist gjennom  Rendalen og Tynset.
Denne vei sees biskop Jens Nilssøn å ha tatt ved sin visitas i Østerdalen i 1580 (jan mnd).
 
Det er mulig at Rygh har rett i at bygdenavnet direkte kommer av bygdens beliggenhet langs hovedelven Glåma, men det kan også tenkes at her fins et mellemledd, og at den har sitt navn efter et gammelt, nå forsvunnet gårdsnavn.
Under alle omstendigheter må man anta at navnet aller først er brukt om strøket mellem Koppang og Stai, hvor alle gårdene på denne strekning, før 1650 lå på de store og flate øier ved Glåma.
 
Her lå således både Øvergård, Westgård og Negård.
Disse gårdene, hvorav de to siste nå består av store grender, må opprinnelig ha fått sine navn av en fjerde gård, som så noenlunde må ha ligget midt immellem  ovennevnte.
Således at den ovenfor  er blitt til Øvergård, den vestenfor til Westgård, og den nedenfor til Negård.
 
 
Ved undersøkelse er det nå bragt på det rene at det har ligget en gård på dette sted, altså mellem disse tre.
OG DENNE GÅRD ER INGEN MINDRE ENN DEN FORSVUNNE PRESTEGÅRD I STOR ELVDAL (ELFFUEDALLS PRESTEGARDT), som allerrede  --- i følge stiftsboken av 1574 --- da var Åmot prestebol beneficert.
 
 
 
FRA DENNE PRESTEGÅRD ER ALT DET ØVRIGE BENEFICERTE GODS I STOR ELVDAL UTSKILT.
 
 
 
Denne prestegård nevnes senere med navnet "Jorde" (også westgårdsjordet), og lå et stykke nord østenfor Westgårds husene, hvortil den senere henregnedes, da den største del av prestegårdens jordvei var bygslet av to Westgårds - menn (se under Gustu og Berger).
Tre av de øvrige Westgårdene lå i "Krinsill" lengre sydvest.
 
Nå er det lite sannsynelig at prestegården opprinnelig har hett "Jorde", det er helst efter at den  blev nedlagt som eget selvstendig bruk og bortbygslet i parceller, at navnet "Jorde" er blitt hengende igjen på den del som lå gården nærmest.
 
 
 
DA "JORDE" BLE FLYTTET FRA ØIENE OG DIT DEN NÅ LIGGER, FIKK DEN NAVNET BERGER.
 
 
 
Fra prestegården har sikkert både bygda og de eldste gårder allerførst fått sine skriftlige navneformer, da presten formentlig var den eneste som kunne skrive, og som også var den første som gav skriftlig beskjed fra prestegjeldet til de overordnede.
 
Urimelig er det ikke at bygda vår da har fått sitt navn efter denne sin prestegård, slik som tilfellet har vært med de fleste sognenavn i vårt fylke, således har både Ringsaker, Nes, Vang, Løten, Ottestad,Stange, Strøm, Opstad, Sand, Mo, Vinger, Brandval, Grue, Hoff, Åsnes,Våler, Elverum, Åmot, Sollia, Vingelen, og Os  navn efter en gård i sognet, og i de fleste tilfeller har gården vørt kirkegods.
Fremdeles har Evenstad og Atnosen  kapellsogner sine navn efter nært pårørende gårder, på hvis grunn kapellkirkene ligger.
 
De fleste av de øvrige sogner i fylket, som Søre Osen og Nordre Osen, Øvre og Ytre Rendal, Folldal, Tyldal, Tolga, og Romedal har sine navn efter en elv i vedkommende bygd.
Men vel og merke efter elvens egennavn, og ikke efter fellesnavnet elv, som Stor Elvdal i tilfelle skal ha.
 
 
 
DEN ALMINDELIGE REGEL , AT SOGNENAVNENE SKYLDES ET ELDRE GÅRDSNAVN I BYGDA  ---  SÆRLIG DA EN PRESTEGÅRD --- GJELDER IKKE BARE HEDMARK FYLKE, DET GJELDER HELE NORGE.
 
 
 
Det er foresten svært naturlig.
Da vårt bygdenavn forekommer første gang i 1318 er det også i forbindelse med kirken.
 
"Elffuedalls kirkie sogen heter det" .
 
Det er derfor slett ikke utelukket at den nærmeste grunn til vårt bygdenavn  skyldes det oprinnelige navn på den forsvunne prestegård,som i så fall må ha hett
Elfardalr.
Og hvad annet fornuftig navn kunne en av de første og eldste gårder midt på de store og vakre elvesletter i Stor Elvdal ha enn Elfardalr.
 
Men selvfølgelig blir det også i dette tilfellet elva som ligger til grunn for bygdenavnet, selv om dette først har gått over til egennavn på en gård.
 
Men dette mellemledd synes dog å danne en naturligere overgang til bygdenavnet.
 
 
 
 
 
DEN GAMLE PRESTEGÅRD FRA VIKINGETIDEN:
 
Navnene, Jore  - Jordet - Berger - Prestegård .
 
 
Gården Jordet Berger har vært i min slekt/ætt i generasjoner.
 
Presteslektene fra Bergh og Hogh/Hough er mye omtalt i arkivet.
 
 
EN NATURLIG UTVIKLING.
 joreskylda var skylda som lå på Jore (prestegårdsjordet) i de enkelte områder / fylker  i tidligere tider.
Skylda var kun på Jor, ikke skog.
Se Jorebøkene i Erkebiskopenes tid, som det står, "det er hans Jorebøker",(eks Olav Engelbrektson).
 
 
EKS OVENFOR.
 
FRA DENNE PRESTEGÅRD ER ALT DET BENEFICERTE GODS I STOR ELVDAL UTSKILT.
 
 
SE OGSÅ OVENFOR:
 
DEN ALLMINDELIGE REGEL.
 
Se mere dokumentasjon: Siste utlagte , del 20.
 
------
 
 
 
JORDET BERGER.
 DEN GAMLE PRESTEGÅRD FRA VIKINGETID: 
 
VI bor på Berg(er), vi har gravhaugene våre på Hogh(Houg).
 
 
 
ST SIMON KIRKE:
 
Den hvite kirkegårdsstakitten ( Gjerde ) som går fra kirken og sørover, opp til "Jordet Berger", ble fjernet på 1970 tallet av meg og min far.
Samme stakittgjerde som rundt kirken.
Hvit kirkegårdsstakitt på begge sider av veien opp til "Jordet Berger".
 
Bjerkealeen ble fjernet på 2000 tallet, i min eiertid, av meg (aleen var blitt for gammel).
 
 
BERGER: SOGNEPRESTENS TIENDEFRIE GÅRD:
Se matrikkel 1723.
 
Se mer dokumentasjon, se "Kategorier", Del 20.
 
 
 
NYERE PRESTEGÅRD:
I 1741 ble Rendalen skilt ut som eget prestegjeld fra Åmot, i 1747 ble gården Vangen Prestegård.
 
 
------------------------------------------------------------------
 

Kontakt

Rendalen Historie

redaksjon@rendalen-historie.com

2485 Rendalen

90638590

Søkested

Logg inn

© 2013 Alle rettigheter reservert.

Drevet av Rendalen Historie