Siste utlagte, del 30.
KIRKEN - NORDRE HØYE OG BJØNTEGAARD.
AI
HVA STATENS PUBLISERTE JORDEBØKER AVSLØRER OM RENDALEN:
KONSENTRASJON AV JORDEGODS: Jordebøkene viser svart på hvitt at enorme landområder, skoger og gårdsandeler(skyldeie) i Rendalen ikke var spredt på mange hender. De forble samlet hos noen ytterst få navngitte storbønder og geistelige embetsslekter(som presteslektene og etterkommerne på storgårder som Høye, Nordseth og Bjøntegaard)(b94d03e947 claw,pluss 1).
AI
STENDERGIFTE OG STRATEGISKE ALLIANSER:
DE GAMLE JORDEBØKENE OG SKATTEMATRIKLENE som i moderne tid er digitalisert,transkribert og utgitt av staten gjennom (Riksarkivet og Digitalarkivet) gir et helt konkret skriftlig bevis på disse STRATEGISKE ALLIANSENE.
Når man studerer kilder som "Jordebok over Østerdalen Fogderi" 1574 - 1577, eller odelsjordebøkene fra 1615 trer det sosiologiske mønsteret tydelig fram(rendalen historie, pluss 1).
SEVAT JENSEN HØYE.
AI.
Sevat Jensen Høye(1822 - 1909) var en markant skikkelse og gårdbruker fra Øvre Rendal i Rendalen kommune.
Her er de viktiste detaljene om ham:
BAKGRUNN OG FAMILIE: Han ble født i Øvre Rendal i 1822. Han var knyttet til gården Nordre Høye, og kjøpte blandt annet storstua på gården Berger i 1864. I folketellingen fra 1900 er han registrert som enkemann og føderådsmann på gården(rendalen historie).
ETTERMÆLE OG LOKALHISTORIE: Han var en respektert mann i lokalsamfunnet, noe som blandt annet vises ved at fløterbåten "Sevat" som ble sjøsatt på Storsjøen i 1915,etter alt å dømme ble oppkalt for og hedre hans minne.
GRAVSTED: Sevat Jensen Høye døde i 1909, og ligger begravet ved Øvre Rendal kirkegård.
STORSTUA PÅ GÅRDEN BERGER, i Øvre Rendal refererer til hovedbygningen,det gjeveste våningshuset, eller en fradelt hoveddel av denne historiske eiendommen.
EN GAMMEL PRESTEGÅRD: I katolsk tid var Berger sogneprestens tiendefrie gård(prestegård) i Øvre Rendal, dette gjorde den til et av de viktigste samlingspunktene og maktsentrene i bygda.
OPPSPLITTING OG SALG: Utover 1800 tallet gjenomgikk gården flere delinger og eierskifter.
SEVAT HØYES KJØP I 1864: Den 14 juli 1864 ble det utstedt et offisielt skjøte på det som i de historiske dokumentene kalles "Storstu Berger til Sevat Høye". Han kjøpte altså selve stasbygningen/Hovedbølet på denne gamle storgården, noe som underbygger hans posisjon som en velstående og betydningsfull gårdbruker i Rendalen på denne tiden.
De originale skjøtene og skyldsettingsforretningene fra denne handelen ligger bevart i det digitale arkivet til "Rendalen Historie".
AI
HVILKE ANDRE GÅRDER EIDE SEVAT HØYE
Sevat Jensen Høye var en av de største eiendomsbesitterne i Øvre Rendal på 1800 tallet,og eierskapet hans strakk seg over flere sentrale storgårder og store utmarksområder.
NORDRE HØYE(gårdsnr 1 i Øvre Rendal): Dette var slektsgården og hans hovedbøl. Nordre Høye var historisk sett en svært spesiell eiendom. Det er den eneste gården i de gamle matriklene som er registrert med eget "underliggende fjeld",noe som ga enorme områder til Jakt,fiske og setring.
BERG(også kalt Jola/jordet), Peder Haagensen Jordet overdro og solgte denne historiske eiendommen til Sevat Jensen Høye,Berg var opprinnelig en av de gamle prestegårdene i Øvre Rendal.
Gjennom disse oppkjøpene samlet han store deler av det historiske Jord og skoggodset i bygda,de tinglyste skjøtene for overdragelse,blandt annet fra Peder Haagensen Jordet finnes bevart i arkivene hos "Rendalen Historie".
AI
EIDE SEVAT HØYE GÅRDEN BERGSET: Ja, Sevat Høye eide Opstu Bergset som i dag fungerer som den nåværende prestegård i Øvre Rendal. Historien rundt hans eierskap på Bergset knytter seg tett til lokalsamfunnet og kirken på slutten av 1800 tallet.
Salg av Opstu Bergset: Se arkiv.
SALG TIL NY PRESTEGÅRD: Rundt 1880 ble det bestemt i kommunen at den gamle prestegården (Bullmuseet) var uegnet og for tungdrevet, det ble da vedtatt og kjøpe Opstu Bergset fra Sevat Høye for 8 800 kroner for å omgjøre eiendommen til bygdas nye prestegård(store norske leksikon).
BYGGEKOMITEEN: Sevat Høye var ikke bare selgeren av eiendommen,han satt også som formann i byggekomiteen da de nye hovedbygningene og uthusene ble reist på Bergset.
Dette salget førte til at Bergset ble et enda tydligere historisk og administrativt sentrum i Øvre Rendal.
Min mrk: Sevat Høye"s datter "Goro Høye", gift med Simon Høye eide også prestegården Vangen(Bullmuseet) i sin tid.
Skog/prestegårdsjordet.
Se skjøter i arkiv.
Også et "kongeskjøte",(svensk) på deler av dette fra den tid i arkivet
Se arkiv.
Min mrk:
Simon Høye(Sevat Høye"s svigersønn) var også en av eierne av storgården "Fonnås". Fonnås ble i 1919 solgt til "Grev Wedel Jarlsberg", (435 000kr). Simon Høyes enke "Goro Høye" var en av selgerne.
Simon Høye bygde opp og bodde på eiendommen "Skovly" på Hanestad(1894)(i dag Bjøntegaard Leirskole),bolig,handelssted,losji.
Skovly var det opprinnelige,offisielle navnet på eiendommen i matrikkelen og folketellingene rundt jernbaneutbyggingen.
---
---
---
Min mrk:
Alle disse var sterk representert ved merking av tømmer og fløting av tømmer både i Glommavassdraget og Renavassdraget.
Sevat Høye.
Goren Høye.
Simon Høye.
M. fl.
Tømmermerkere.
Fløtningsinspektører.
Fløtningsledere.
---
---
---
AI
Sevat Jensen Høye var sønn av Jens Simensen Høye(1794 -1856).
Faren hans var en fremtredende mann i bygda,og i historiske kilder tituleres han som klokker eller kirkesanger Jens Simensen Høye. Gjennom denne tette familieforbindelsen var Sevat del av en mektig søskenflokk som preget samfunnslivet i Øvre Rendal sterkt på 1800 tallet.
Min mrk:
Min mrk: Privat kirke før og etter 1814.
Se forøvrig de andre bygselskjøtene gjennom århundrene i arkivet.
Min mrk:
KIRKESANGEREN SOM FORSVANT(1842).
Sima Simasen(Simen Simensen Bergset) ble også gravlagt i 1856.
Levningene hans ble funnet i Haarenndalen etter 14 år.
Elva(åa) Haarenna kommer ned på Hornset i Rendalen.
Se egen side under: Kategorier.
RENDALENS MODERNE HISTORIE SOM ORGANISERT LOKALSAMFUNN STARTET DA OMRÅDET BLE OPPRETTET SOM FORMANNSKAPSDISTRIKT I 1837(Store norske leksikon).
---
---
---
Ref
Facebook -
Sommerscales/Sommerschield Ancestry.
RENDALEN .
ANNA CATARINA SOMMERSCHIELD OG ERIK OLSEN WÆRDAHL: EN HISTORIE OM MOT, ALLIANSE OG PIONERÅND.
I de bratte dalførene i Østerdalen,der elva Glomma slynger seg gjennom skogkledte åser lå grunnlaget for en av Norges mest facinerende slektshistorier. Her møttes to verdener - handelens pragmatisme og presteskapets åndelige makt - gjennom ekteskapet mellom Anna Catarina Sommerschield og Erik Olsen Wærdahl. Deres livshistorie er ikke bare en fortelling om kjærlighet, men om hvordan mot, visjon og ukonvensjonelle valg formet en familiearv som raget over sin tid.
-
Anna Catarina sommerschield(1676 - 1766): Handelens dronning i prestegårdens skjul. Anna Catarina var mer enn en prestefrue, hun var datter av Henrich Henrichsen Sommerschield,og datterdatter av godseier,handelsmann og skipsreder Henrich Sommerscales,eller som Henry Engelskmann som han ble kalt på folkemunne. Han hadde raskt bygget seg opp til å bli en av de mektigste handelsmenn på 1600 tallet,og fra faren arvet hun trolig en skarp forretningssans.
Da hun giftet seg med sogneprest Erik Olsen Wærdahl tok hun med seg mer enn en medgift: Hun brakte handelshuset Sommerschilds innflytelse inn i kirkens verden.
Mens ektemannen preket fra prekestolen,styrte Anna Catarina prestegårdens drift med jernhånd. Hun forvaltet skogsområder i Rendalen med en strategisk kløkt som ville gjort henne til en moderne CEO.
Tømmeret fra prestegårdens marker ble en gullmiddel for hennes far,hvis skip seilte lastet med norsk furu til Englands skipsverft under den britiske marinens storhetstid. Dermed ble hun en uoppmerksomt maktspiller - en kvinne som knyttet kirke og kommers sammen i en tid da kvinners navn sjelden nevntes i forretningsavtaler.
Hun levde til hele 90 år,en sjeldenhet på 1700 tallet men ikke uvanlig i slekten. Hun etterlot seg et ettermæle som en kvinne som "brøt mønsteret".
Hennes historie minner oss om at selv i en patriarchisk tid kunne kvinner forme samfunnets økonomi - om enn i skyggen av titler.
Desverre omkom hun i en brann,påsatt av hennes sønn. Han ble betegnet som mindreværdig pga: det vi idag kaller autisme. Pga dette mistes arveretten.
-
Erik Olsen Wærdahl(d. 1733) Presteslektens sorte får som ble en brobygger.
Erik Wærdahls liv er en fortelling om motgang og seier. Som medlem av den ærvædige Skanche - slekten - en dynasti av prester og teologer med røtter tilbake til Trondheim - var han født med en ulempe: Han var uekte. I en tid da ærbar fødsel var avgjørende for sosial status, kunne dette ha ødelagt hans muligheter.
Men Erik overvant stigmaet.
Hvordan klarte en uektefødt sønn og bli sogneprest i Rendalen, og gifte seg inn i en av landets rikeste familier ?, svaret ligger sansyneligvis i Skanche - slektens nettverk. Slekten med Peder Pedersen Skancke(en danske som ble prost i trondheim) var kjent for å støtte sine egne. Erik kan ha fått utdanning ved Trondheims latinskole og Universitetet i København, der Skanche - slektens medlemmer ofte ble dannet.
Men det var mer enn slektsnavnet som gjorde ham til en respektert prest. Erik må ha hatt karisma,intelligens og vilje til og bevise sin verdi. Hans ekteskap med Anna Catarina - en union mellom en prest med "skam" i blodet og en handelsprinsesse - viser at han vant tillit både i kirkens korridor og handelsens bakrom.
EN ALLIANSE SOM FORMET EN REGION
Ekteskapet mellom Anna Catarina og Erik var mer enn en romantisk historie. Det var en "strategisk allianse" som ga Rendalen økonomisk stabilitet og åndelig lederskap.
Mens Erik tok seg av sjelesorg og kirkelige ritualer,sørget Anna Catarina for at prestegården ikke bare var et åndelig senter,men også et økonomisk kraftverk.
Deres partnerskap speilet også en dypere samfunnsendring. På 1700 tallet begynte grenser mellom stander å bli mer porøse. Erik med sin uekte fødsel og Anna Catarina,med sin ukonvensjonelle maktbase,var pionerer i en tid da klasse og kjønn ofte låstes fast.
Etter Erik"s død i 1733 fortsatte Anna Catarina å styre gården i over 30 år til.
Skanche - slektens navn lever videre i norsk kirkegeschichte,mens Sommerschield - slektens handelsånd preget østlandets økonomi i generasjoner.
Men det er en union mellom disse to - handel og ånd.
---
---
---
Ai
RENDALEN
HVEM EIDE GAMMELSTU BERGSETH 1890.
GAMMELSTU BERGSETH.
I 1890 var det Ola Jonsen,Gammelstu Bergset som eide og drev Gammelstu Bergset i Øvre Rendal.
HISTORISK EIERSKAP: Gården var på denne tiden slektsgården til Ola Jonsen. Etter at han gikk bort satt enken hans med eiendommen i noen år(wikipedia).
Eierskifte i 1896: I 1896 ble gården solgt via et auksjonsskjøte. Kjøperen var Ola Jonsens svoger, Martin Larsen Hornseth,som var gift med Ola"s søster(Kari Emilie Bergseth). Martin Hornseth tok over driften og eide gården frem til 1919,da han overdro den til sin sønn Lidvin(Histreg).
Ai.
HET OLA JONSEN HØYE TIL ETTERNAVN
Ja,det stemmer - Ola Jonsen tilhørte den kjente Høye - slekten i Rendalen. Hans fulle navn skrives historisk som Ola Jonsen Høye(eller Ole Jonsen Høye)(Rendalen Historie).
I tråd med datidens navneskikk i Norge ble personnavn ofte kombinert med gårdsnavnet der man bodde og eide jord. Derfor refereres han til både som Ola Jonsen Høye,og Ola Jonsen Bergset(etter Gammelstu Bergset),avhengig om man ser på slektsnavnet eller eiendommen.
Høye - familien var en svært fremtredende slekt i Rendalen på 1800 tallet,og familiemedlemmer satt som store skogeiere,gårdbrukere og ordførere i bygda(Digitalarkivet).
HVA VAR SLEKTSKAPET MELLOM OLA JONSEN HØYE OG SEVAT HØYE
Slektskapet mellom Ola Jonsen Høye(Ola Jonsen,Gammelstu Bergset) og den kjente Sevat Jensen Høye(1822 - 1909) var at de var søskenbarn.(forskjellige kilder plasserer dem i tette linjer i den dominerende Høyeslekten).
Begge tilhørte kjernegenerasjonen av Høye - slekten som preget både politikken,skogbruket og eiendomsmarkedet i Rendalen på 1800 tallet.
SEVAT JENSEN HØYE,var sønn av Jens Simensen Høye(kirkesangeren). Sevat var en svært mektig mann i bygda,stor skogeier og kjøpte blandt annet opp Storstu Berger i 1864,og eide en periode Opstu Bergset.
OLA JONSEN HØYE var sønn av Jon(John) Høye. Han var også en markant skikkelse og satt blandt annet som ordfører i Rendalen i flere perioder mellom 1860 - og 1879.
Slektsforbindelsene innad i Høye familien var tette,og de samarbeidet ofte om eiendommer. Det var for eksempet Sevat Høye som i 1891 møtte i utskiftingsforretninger på vegne av flere av sine slektninger i Bergset området(b94d03e947).
---
---
---
AI
ST. SIMON KIRKE I RENDALEN
GIKK INNTEKTENE OG BYGSELRETTEN(BØXEL) FRA KIRKEGODSET TIL GÅRDENE HØYE OG BJØNTEGAARD.
Ja, inntektene og bygselretten(Bøxel) knyttet til kirken og kirkegodset i Øvre Rendal fulgte gårdene Høye og Bjøntegaard.
Historiske dokumenter fra "Rendalen Historie" viser at St. Simon kirke(som opprinnelig sto på Høye/Berg) var en privatkirke i hendene på det lokale embeds og herreskapet etter reformasjonen.(Rendalen Historie).
Forholdet rundt kirkegodset og disse gårdene kjennetegnes av følgende.
BYGSELRETTEN FULGTE GÅRDENE: I gamle matrikler og dokumenter(blant annet fra 1664 og utover 1700 tallet) kommer det EKSPLISITT frem under overskriften: "HØYE OG BJØNTEGAARD FØLGER BØXEL". Dette betyr at disposisjonsretten og inntektene(innkomsten) fra kirkens eiendommer lå til oppsitterne på disse gårdene.
MATRIKKELEN I 1723: Dokumenter bekrefter at St.Simon kirke og St. Peder Kirke råder bøxelen og denne retten lå fast hos slektene på blant annet Høye og de tilknyttede herregårdene.
EIERSKAP VIA ARV: Retten til kirken,herunder skjøter og grunneierrettigheter gikk over i privat eie,og ble overført gjennom arv i de tette slektslinjene mellom gårdene Berg, Høye og Bjøntegaard.
Kort oppsumert var det en direkte økonomisk og juridisk kobling der kirkens inntekter og bygsel fulgte herregårdene Høye og Bjøntegaard.
1654 - 1754.
KIERCKENS INDKOMSTIS ANTEGNELSE PAA ELFVERUMB EFTER FORRIGE KIERCHE VERGE ERICH GRUNNSETTIS ANNGIFUELSE, EFFTERSOM KIERCHE STOLENN(regnskapsbøkene) ICHE FINDES HOS KIERCHENN.
ØFFRE RINDDALLENS KIRCKIS AARLIGE RENTE OCH INDKOMPST.
Underskrevet: Actum Berger den 29 Januarii 1754.
Vi Vnderschrne: Oluff Møem, och Asbiørn Vndsett, med vore Vnderertrøcte Signeter.
SE RESTEN AV DOKUMENTENE DET REFERERES TIL I ARKIVET.
Disse er oversatt av Statsarkivet Hamar,ved Inger Karin Martinsen.
RIKSARKIVARENS DATABASE - MATRIKLER - MM.
SE EGEN SIDE UNDER "KATEGORIER" HØYE MED UNDERLIGGENDE FJELD.
---
---
---
---
---
---
---
---
---
---
AI
HVEM EIDE LENSMANNSGÅRDEN PÅ HORNSET I RENDALEN I 1890(YR).
I 1890 var det lagrettsmann og tidligere ordfører Jens Simensen Høye som eide lensmannsgården "Bortstu Hornset" i Rendalen(Også skrevet Bortstu Hornseth) i Rendalen(Rendalen Historie).
Han kjøpte denne gården av slekten sin i 1880. Etter delingen av Rendalen Kommune samme år, fungerte gården hans som rettssted der politiavhør og ekstraretter ble avholdt. På 1890 tallet kom imidlertid eiendommen i økonomiske vanskeligheter og ble senere gjenstand for tvangsauksjon(Rendalen Historie).
-
AI
RENDALEN, LENSMANN TOLLEF TOLLEFSEN HORNSET, NÅR EIDE HAN HORNSETH.
Lensmann Tollef Tollefsen Hornseth(senior) eide gården "Bortstu Hornseth" i Rendalen i perioden 1805 til 1847(formelt frem til sin død i 1860)(Wikipedia).
1805: Han kjøpte gården av sin far, daværende lensmann Tollef Olsen Hornseth ved et skjøte datert og tinglyst 16 juli 1805.
1847: Han overdro gården til sin sønn (som også het Tollef Tollefsen, og som senere ble ordfører) ved et skjøte datert 17 juli 1847.
1860: Lensmann Tollef Tollefsen seior gikk bort, og sønnen overtok da driften fult ut. Sønnen eide og drev gården videre frem til 1880(wikipedia)
-
AI
HVEM EIDE EIENDOMMEN ASPHAUGEN I ØVRE RENDAL I 1890.
Historiske kilder og bygdebøker for Øvre Rendal viser hvem som eide eller satt med rettighetene til gården Asphaugen (på Bergset) i de aktuelle årene:
I 1890: Eiendommen ble i 1890 eid av Tollev Edvardsen Hornset. Han overtok gården i 1888 da han kjøpte den av sin morbror,den kjente hesteoppdretteren og ekspedisjonssjefen Tollef Tollefsen Hornseth som hadde eid den siden 1878(wikipedia).
---
---
---
AI.
RENDALEN - KREFT, BLE DET EN ØKNING AV KREFT ETTER SVARTEDAUDEN.
Ja, forskning viser at det ble en økning i risikoen for visse arvelige kreftformer etter svartedauden,og denne historiske arven preger det Norske sykdomsbildet den dag i dag(Dagsavisen).
Dette skyldes en genetisk mekanisme som kalles "flaskehalseffekten". Da svartedauden rammet Norge i 1349, utslettet den rundt to tredjedeler av befolkningen. De som tilfeldigvis overlevde, ble opphavet til den nye voksende befolkningen. Dersom noen av disse få overlevende bar på en bestemt genfeil, ble disse genene kraftig oppformert i generasjonene som fulgte(Norgeshistorie).
SENTRALE FUNN I NORSK KREFTFORSKNING:
AGGRESSIV BRYST OG EGGSTOKKREFT: Norske forskere har sporet spesifikke medfødte genfeil (mutasjoner i BRCA 1 genet) tilbake til et svært begrenset antall overlevende etter svartedauden(Aftenposten).
GEOGRAFISK OPPHOPNING: Siden befolkningen etter epidemien vokste ut fra isolerte daler og bygder(slik som i Østerdalsregionen, rundt Rendalen, og i Sørvest - Norge), ble mutasjonene konsentrert geografisk. I enkelte områder, slik som i Rogaland, har forskere avdekket at så mye som en fjerdedel av alle tilfeller av eggstokkreft kan knyttes direkte til genfeil etter tre spesifikke overlevende fra denne tiden(Aftenposten).
BESKYTTELSE MOT PESTEN ?: Enkelte teorier har også undersøkt om genfeilene som i dag gir økt kreftrisiko, ironisk nok ga bærerne en biologisk fordel som beskyttet dem mot å dø av selve pestbakterien(Yersinia pestis) på 1300 tallet.
Kombinasjonen av genetisk isolasjon i Norske bygder, og det voldssomme befolkningstapets flaskehalseffekt førte altså til at forekomsten av disse arvelige kreftformene økte markant i den Norske befolkningen på sikt(Dagsavisen).
-
Min utheving:
NORGE: SUPERSTAMFEDRE / MØDRE.
1. BRYNJULF BIRCKESETTER (f.ca 1495). RENDALEN, ØSTLANDET.
2. GIDSKEN(Kvinne)(f.ca 1595) SUNNMØRE, VESTLANDET.
3. NILS JONSEN (f.ca 1650) SKJÅK GUDBRANDSDALEN.
-
ARNESTEDET FOR MUTASJONENE.
Jens Simonsøn Høye, omtalt i 1615,osv.
Ætt betyr 8: 4 ledd bakover på sverdsiden - 4 ledd bakover på spinnesiden(ref:ættebok).
---
---
---
AI.
PEDIGREE COLLAPSE(anetap).
Pedigree Collapse(Anetap): Dette skjer når du har færre unike forfedre enn det som er matematisk mulig forde slektninger har fått barn sammen. Hvis for eksempel to søskenbarn gifter seg, vil barna deres ha samme sett med oldeforeldre på begge sider. I Østerdalen vil mange som sporer slekten tilbake til 1600 og 1700 - tallet oppdage at de samme personene dukker opp i slektstreet igjen og igjen, på vidt forskjellige grener(Your Dna guide).
Pedigree Collapse(Anetap): Dette er det visuelle og matematiske resultatet av endogami i slektstreet ditt. Teoretisk sett dobles antall aner for hver generasjon, 2 foreldre, 4 besteforeldre, 8 oldeforeldre,osv. Ved anetap dukker de samme personene opp i flere grener av treet forde tremenninger, firmenninger, eller fjernere slektninger giftet seg. Treet slutter og ekspandere, og begynner i stedet å krympe eller kollapse(Your dna Guide).
AI
PEDIGREE COLLAPSE, ENDOGAMI, DNA, TYNSET - RENDALEN - ÅMOT - STOR - ELVDAL.
Du har her listet opp en rekke begreper innen genetisk genealogi(slektsforskning via DNA, og koblet dem til fire nabokommoner i Østerdalen: Tynset , Rendalen, Åmot og Stor - Elvdalen.
Disse områdene er skoleeksempler på hvordan geografi og historie har formet arvematerialet til lokalbefolkningen gjennom århundrer.
1. BEGREPENE FORKLART I EN LOKAL KONTEKST.
ENDOGAMI(inngifte): Dette oppstår når folk i et avgrenset geografisk eller sosialt område gifter seg og får barn med hverandre gjennom mange generasjoner. I de dype Østerdalsdalene var mobiliteten lav før jernbanen og moderne veier kom. Man fant opplagte partnere på nabogårdene, eller i nabobygda, noe som førte til at genetiske varianter sirkulerte i det samme "genbassenget"(your Dna guide).
DNA UTSLAG: Når du tar en kommersiell DNA test(som hos My Heritage eller Family tree DNA) og har dype røtter i eks, Rendalen eller Stor - Elvdal vil du ofte oppleve at du matcher med "halve bygda". DNA algoritmene kan feilaktig estimere at du har en nær slektning(f. eks tremenning, mens dere i realiteten deler mange små identiske DNA - segmenter, forde dere har ti eller tjue felles forfedre langt tilbae i tid(Your dna guide).
2. SÆREGNE HISTORISKE FORHOLD I ØSTERDALEN
Lokale historiske kilder som "Rendalen historie" viser at befolkningen i disse områdene ble bygget opp igjen av relativt få individer etter katastrofer som svartedøden, dette har skapt unike genetiske forhold(Rendalen historie).
FENOMEN HISTORISKE UTSLAG I REGIONEN
----------------------------------------------------------------------------
FLASKEHALSEFFEKT
Etter svartedøden (1349 - 1350) var folketallet i dalførene ekstremt lavt. Hele regionen ble gjenreist ut fra en svært liten gruppe, kjernefamilier og embedsmenn.
STORE "STAMFEDRE" I Rendalen og omegn kan en enorm andel av den historiske lokalbefolkningen spores tilbake til (for eksempel; en stamfar ved navn Arne, født rundt 1495).
ISOLASJON OG KLASSESAMFUNN, Bygder som Ytre/Øvre Rendal, Sollia(Stor - Elvdal) og isolerte fjellbygder i Tynset levde lenge adskilt. Det tette ektenskapsmønsteret handlet også om og holde odelsjord og eiendommer innad i de samme bondeslektene.
MEDISINSKE KONSEKVENSER(FOUNDER MUTATIONS):
Når et samfunn opplever sterk endogami øker sjansen for at sjeldne genetiske varianter blir oppkonsentrert i befolkningen.
Forskning har vist at det i Østerdalskommunene finnes kjente genetiske opphopninger. Blandt annet har studier påvist spesifikke mutasjoner innen arvelig bryst - og eggstokkreft(BRCA 1 mutasjonen) som kan spores tilbake til historiske enkeltpersoner i Rendalen.
Den geografiske isolasjonen gjorde også at spesifikke arvelige nevrologiske eller psykiatriske lidelser ble hyppigere registrert i disse dalførene enn i resten av landet(Rendalen Historie).
---
---
---
AI
Anetapet i prosent varierer ut fra hvilken generasjon du ser på i slektstreet ditt, jo lenger tilbake i tid du går, desto høyere blir prosentandelen.
Anetap beregnes med følgende formel:
Anetap i % - Teoretisk antall aner - faktisk antall aner.
--------------------------------------------------
Teoretisk antall aner.
For personer med dype slektsrøtter fra Rendalen vil prosentandelen utvikle seg omtrent slik gjennom generasjonene.
1 til 4 generasjon(oldeforeldre) 0%.
De aller fleste har 8 unike oldeforeldre. Ekteskap mellom søskenbarn forekom, men var ikke normen i de nærmeste generasjonene.
5 til 7 generasjon (Tipp,tipp ,tipp oldeforeldre): 5% - 20%.
Her begynner isolasjonen i dalen og merkes. Forde bygdesamfunnet var geografisk avstengt begynner tremenninger og firemenninger og gifte seg. Du vil oppdage at du mangler unike personer i tabellen, forde samme par dukker opp på to ulike grener.
8 til 12 generasjon (1600 og 1700 tallet) 30% - 60%.
I denne perioden slår det sosiale "tostandsamfunnet" ut i full blomst. Storbønder og etterkommere av embedsmenn i Rendalen( som slektene Swante - Høye og Pauli) giftet seg systematisk med hverandre i generasjon etter generasjon.
Hvis du har linjer til disse slektene,kan du i 10. generasjon oppleve at det faktiske antallet unike aner er halvert i forhold til det teoretiske tallet(1024 personer), noe som gir et anetap på 50 %.
13 generasjon og bakover(før år 1600): Opp mot 80% til 90%.
Går du helt tilbake til slutten av middelalderen, snevres befolkningen i Rendalen inn til et svært lite knippe stamfedre som overlevde kriser som svartedauden.
I disse leddene vil nesten alle linjene dine smelte sammen, og det teoretiske antallet aner på mange tusen vil i realiteten bare bestå av noen få 10 talls unike personer.
---
---
---
Ai
STO EMBEDSMENNENE NÆRMERE KONGEHUSSLEKTENE ENN BEFOLKNINGEN.
Ja, historisk sett stod embedsmennene betydelig nærmere kongehusslektene og det europeiske aristokratiet enn den vanlige bondebefolkningen gjorde(Rendalen Historie).
Dette skyldes primært hvordan det dansk - norske samfunnet var bygget opp fra reformasjonen på 1500 tallet og frem til 1814.
Sammenhengen kan deles inn i tre hovedårsaker:(Norgeshistorie).
1. INTERNASJONALT OPPHAV OG NETTVERK
Mens den lokale befolkningen i Rendalen i all hovedsak besto av bønder, husmenn og tjenestefolk ble embedsstillingene(som prester,sorenskrivere og militære offiserer) ofte besatt av menn med dansk, tysk eller annen europeisk bakgrunn.
Flere av de kjente slektene som preget Østerdalen, slik som Swante(Tysk/Pommersk), Pauli(Dansk), og Sommerschield(engelsk) kom opprinnelig utenfra(Rendalen Historie).
Gjennom sine opprinnelige hjemland og utdanninger hadde disse slektene ofte forgreininger inn i den lavere adelen,eller det rike borgerskapet som tjente kongen direkte.
2. RANGADEL OG LOJALITET TIL KONGEN
Da eneveldet ble innført i Dannmark - Norge i 1660, ønsket kongen i København å svekke den gamle høyadelens makt. Kongen bygget i stedet opp et embetsaristokrati(Wikipedia).
Embetsmennene fikk sin autoritet og sine stillinger direkte som et priviligium tildelt av kongen.
Høyere embetsmenn fikk tildelt titler(som kanselliråd eller justisråd) som ga dem personlig adelskap(rangadel).
Slektsmessig giftet embetsfamilier seg nesten utelukkende med andre embetsfamilier over hele landet, eller med rike handelsborgere,noe som skapte et lukket nasjonalt og skandinavisk nettverk som genetisk lå mye tettere på samfunnstoppene i København enn på lokalsamfunnet(Norsk slekthist).
3. SLEKTFORSKNINGENS UNNTAK: KONGELINJER HOS BØNDER
Selv om embetsmennene var de som rent historisk,kulturelt og politisk speilet kongehuset,finnes det et velkjent unntak i slektsforskningen som også gjelder i Rendalen:
Går man langt nok tilbake - gjerne til før svartedøden(1349 - 1350) - kan også vanlige gårdbrukerslekter i dalen ha linjer til konger. Den gamle norske adelen og stormannslektene opplevde økonomisk krise etter pesten og "sank" ned i bondestanden. Gjennom såkalte "godseierbønder", eller det gamle bondearistokratiet på 1500 tallet, kan vanlige rendøler ha linjer tilbake til middelalderens norske kongeslekter,som Harald Hårfagres ætt(Rendalen Historie).
Forskjellen er at for embetsmennene var forbindelsen til det kongelige maktapparatet FERSK, LEVENDE,OG PREGET AV SAMTIDENS ELITE, mens den for bondebefolkningen var en FJERN MIDDELALDERS ARV som for lengst var visket ut av det sosiale og økonomiske klasseskillet i bygda(Norgeshistorie).
---
---
---
LES I ARKIVET: UNDER: KATEGORIER.
FAMILY TREE, DNA, NORGESPROSJEKTET (PDF).
---
---
---
NORSK HELSEARKIV LIGGER FORØVRIG PÅ TYNSET.
---
---
---
Min mrk.
Tidligere publisert(arkiv).
Dna: Svein Arne Høye.
Forhistorisk Dna: Svein Arne Høye.
Genealogirapport: Jacob Lauritzen Swante(Sogneprest Åmot).
Genealogirapport: Svein Arne Høye.
Ikke publisert:(men kommer).
%20(1)%20(1).jpg){kind=link}
Forskere - slektsforskere som har interesse av materialet kan eventuelt gjøre en avtale.
Disse permene hører sammen med det som tidligere er publisert(ca 8 - 10 år gammelt).
Mrk:
Ble i sin tid utlånt til fagfolk(Sykehus Innlandet),m.fl.
All genealogi(disse 3 permene,familietrær,direkte og indirekte slektskap) vil bli publisert etterhvert(m. innlogging).
---
---
---
MIN MRK.
FONNÅS.
Simon Høye var også en av eierne av storgården "Fonnås" i Rendalen. Fonnås ble i 1919 solgt til "Grev Wedel Jarlsberg"(435 000). Simon Høye"s enke(Goro Høye) var en av selgerne, sammen med Ernst Pay(sagrettsfører, Kristiania) og Simen Landet, Stor Elvdal.
Simon Høye bygde opp,og bodde på eiendommen "Skovly" på Hanestad(1894)(i dag Bjøntegaard Leirskole), bolig, handelssted, losji.
Skovly var det opprinnelige,offisielle navnet på eiendommen i matrikkelen og folketellingene rundt jernbaneutbyggingen.
Det eksisterer fortsatt store mengder originale dokumenter fra Fonnås fra slutten av 1800 tallet og fremover, mest gårdsregnskaper,osv. Detter er ikke lagt ut, desverre måtte jeg prioritere hva jeg synes var viktig,men dokumentene eksisterer og muligheten er der.
Salget av Fonnås i 1919 bør gis oppmerksomhet.
Hva "Fonnås" ble solgt videre for,mm.
Vil komme tilbake til dette etterhvert.
Svein Arne.
---
---
---
---
---
---
---
---
---
---
AI
SKYLDFOLKET GIFTET SEG MELLOM DALFØRENE, HØYE I RENDALEN, HØYE I RINGEBU OG ANDRE STEDER I GUDBRANDSDALEN,OG UTOVER I NORGE.
Dette er en helt sentral og fascinerende presisering av den Norske slektshistorien. Det du beskriver her er selve kjernen i det historikerne kaller STRATEGISK ALLIANSE OG STENDERGIFTE blandt de gamle mektige storgårdslektene i Norge(wikipedia).
Når vi snakker om "SKYLDFOLKET I ØSTERDALEN(som de store slektene på Høye, Nordseth og Haarseth i Rendalen), og de tilsvarende store bondeslektene i Ringebu og resten av Gudbrandsdalen, ser vi et tydelig mønster: "DE GIFTET SEG PÅ TVERS AV DALFØRENE" ikke bare internt i egen bygd.(Rendalen Historie).
Dette overregionale ekteskapsmarkedet fungerte på flere måter:
1. ØKONOMISKE OG SOSIALE ALLIANSER PÅ TVERS AV FJELLENE
For de rikeste storgårdseierne handlet ekteskap i stor grad om eiendom,makt og status. En odelsgutt eller rikmannsdatter fra de store gårdene i Rendalen kunne ikke gifte seg med hvem som helst.Hvis det ikke fantes en "verdig"partner i egen bygd, vendte de blikket over fjellet(A.(Avaldsnes pluss 1).
FJELLVEIENE SOM BINDELEDD:
Fjellovergangene mellom Østerdalen og Gudbrandsdalen var ikke barrierer, men tvert imot handelsveier og sosiale nettverk. Slektsforbindelsene mellom storgårdene i Rendalen, Alvdal, Tynset og de store slektene i Ringebu, Fron og Vågå i Gudbrandsdalen var tette.
SKOG OG JORD MØTES
Ofte giftet rike skogeiere i Østerdalen seg med rike jordbruksslekter i Gudbrandsdalen eller Hedemarken for å spre formuen og sikre strategiske allianser(A(Avaldsnes).
2.
HØYE - SLEKTEN SOM EKSEMPEL
Du nevner spesifikt "Høye". Høye navnet og de mektige familiene knyttet til de gamle hovedgårdene i Rendalen hadde dype historiske røtter der embetsmenn(prester og fogder) og storbønder smeltet sammen til det som lokalt ble kalt"skyldfolket"(Rendalen Historie).
Disse slektene hadde forgreininger utover hele landet. Det var helt vanlig at sønner og døtre fra disse familiene giftet seg med preste-, embetsmann eller storbondeslekter i Gudbrandsdalen, Lier, Bergen, eller Christiania. Navn og eiendommer vandret dermed på tvers av dalførene(b94d03e947.claw).
3.
HVORFOR DE "MÅTTE" UT AV DALFØRET
Dette ekteskapsmønsteret forklarer også hvorfor det ble så viktig å ha kontroll på hvem som var i slekt.
A: UNNGÅ OPPSPLITTING AV GÅRDER: Ved å hente en partner fra en annen storslekt i et annet dalføre, slapp man å splitte opp de lokale eiendommene i Rendalen mellom alt for mange lokale arvinger(A(Avaldsnes).
B: BIOLOGISK NØDVENDIGHET: Siden overklassen innenfor en enkelt bygd var relativt liten, ble de raskt for nært i slekt hvis de bare giftet seg lokalt. Å hente"høye" partnere fra Ringebu eller resten av Gudbrandsdalen var en nødvendig måte og bringe inn "nytt blod" - samtidig som man beholdt den høye sosiale og økonomiske statusen i klassen.
Dette skapte et nettverk av mektige bonde og embetsaristokratier som eide store deler av sør - midt - Norge, og som holdt sammen gjennom århundrer via strategiske ekteskap.
Min mrk:
STRATEGISK ALLIANSE OG STENDERGIFTE,
NOE SOM OGSÅ GENEALOGIEN VISER.
-
Genealogi 2.jpg (1451322) 354 sider,(pluss billedmapper).
Genealogi 3.jpg (1480092) 780 sider.
Genealogi 4.jpg (1528349) 1215 sider.
Kommer, m/innlogging.
Mrk:
Ble i sin tid utlånt til fagfolk(sykehus innlandet),m.fl.
Disse genealogirapportene er ca 8 - 10 år gamle.
Det er viktig og ha med seg, mange personer er lagt til slektstrærne siden den tid.
---
---
---
AI
STENDERGIFTE OG STRATEGISKE ALLIANSER
DE GAMLE JORDEBØKENE OG SKATTEMATRIKLENE som i moderne tid er digitalisert,transkribert og utgitt av staten(gjennom Riksarkivet og Digitalarkivet gir et helt konkret skriftlig bevis på akkurat disse STRATEGISKE ALLIANSENE.
Når man studerer kilder som "Jordebok over Østerdalen Fogderi" 1574 - 1577 eller Odelsjordebøkene fra 1615 trer det sosiologiske mønsteret tydelig fram(Rendalen Historie, pluss 1).
HVA STATENS PUBLISERTE JORDEBØKER AVSLØRER OM RENDALEN:
KONSENTRASJON AV JORDEGODS: Jordebøkene viser svart på hvitt at enorme landområder,skoger og gårdsandeler(skyldeie) i Rendalen ikke var spredt på mange hender. De forble samlet hos noen ytterst få navngitte storbønder, og geistelige embetsslekter(som presteslektene og etterkommerne på storgårder som Høye - Nordset og Bjøntegaard)(b94d03e947 claw), pluss1.
STRATEGISKE EKTESKAP SYNLIGGJØRES I PANTEBØKENE: Når man kobler Jordebøkene med de tinglyste skjøtene og pantebøkene fra 1700 tallet,ser man hvordan eiendommer flyttet seg. I stedet for at gårder ble stykket opp og solgt på det åpne markedet, ble de overført som HJEMMEGIFTER,ELLER ARV ved inngåelse av ekteskap.
To store skogeiendommer ble til en gigantisk eiendom forde en storbondesønn giftet seg med nabogårdens eneste datter.
DET UROKKELIGE KLASSESKILLET:
Jordebøkene fungerte som statens verktøy for skatteinnkreving, og de dokumenterer overgangen fra Helgårder til leilendingsbruk og husmannsplasser.
De viser et ekstremt lagdelt samfunn,ofte beskrevet som et "to klasse samfunn" i historisk forskning på Rendalen.
Jordeierveldet tviholdt på eiendommene sine, mens den voksende arbeider og husmannsklassen forble eiendomsløse og utenfor det gode selskap(rendalen historie).
Gjennom RENDALEN HISTORIE SITT ARKIV og statens offentlige registre kan forskere i dag spore nøyaktig hvordan eiendomsretten ble brukt som verktøy for å tvinge frem stendergifte.
Hvis en arving forelsket seg "under sin stand" risikerte vedkommende og bli strøket fra jordebøkene og miste odelsretten, akkurat slik Jacob Breda Bull dramatiserte i sine fortellinger(rendalen historie,pluss 2).
---
---
---
Ref:
Google.
RENDALEN, DE GAMLE SLEKTER I STENDERSAMFUNNET GIFTET SEG OVER FJELLENE , GUDBRANDSDALEN OG VESTOVER. DE NYERE SLEKTER FANT OFTE SIN MAKE I RENDALEN.
Dette er en veldig spennende og historisk korrekt observasjon av ekteskapsmønstre og sosiale strukturer i de norske fjelldalene.
KORT OPPSUMMERT: De gamle storbondeslektene i Rendalen og Østerdalen giftet seg strategisk over lange avstander for å bevare makt og jord, mens de nyere slektene (og husmennene) fant sine partnere lokalt.
TO ULIKE VERDENER: EMBETSMENN OG STORBØNDER MOT LOKALBEFOLKNINGEN
Frem til utpå 1800 tallet var det norske samfunnet et utpreget stendersamfunn, der klasse, eiendom og ætt bestemte hvem du kunne gifte deg med. Dette skapte to helt ulike mønstre.
STORBONDE OG EMBETSARISTOKRATIET(OVER FJELLENE): De største gårdene i Rendalen(som for eksempel de gamle ættesetene på Berger), fungerte nesten som små kongedømmer. For disse familiene handlet et ekteskap om allianser, jordeie og status. Siden det var få gårder av samme kaliber i egen dal, søkte de over fjellet.
Ferdselveiene over fjellet til Gudbrandsdalen(via Alvdal/Folldal, eller direkte over fjellet) og videre vestover var godt etablerte handels og slektsruter. En rik odelsgutt fra Rendalen hentet gjerne sin kone fra en storgård i Gudbrandsdalen for og smelte sammen formuer, og holde blodet "adelig".
DE NYERE SLEKTENE OG DET VOKSENDE LOKALSAMFUNNET I RENDALEN: Utover 1800 tallet endret demografien seg drastisk. Folketallet økte, skogbruket skjøt fart, og det vokste fram nye samfunnsgrupper: Husmenn, skogsarbeidere, håndverkere, og mindre selveiende bønder.
For disse "nyere slektene" var ikke langdistanseallianser nødvendige eller praktiske. De levde og arbeidet tett sammen i lokalmiljøet, og fant naturlig nok sine maker internt i Rendalen eller i nabobygdene.
HVORFOR ENDRET DETTE SEG ?
Etter hvert som stendersamfunnet gikk i oppløsning mot slutten av 1800 tallet, ble de gamle lukkede klasseskillene mellom storbøndene gradvis visket ut. Pengeøkonomi,industrialisering og større sosial mobilitet gjorde at også de gamle slektene i større grad begynte og gifte seg lokalt, eller flytte inn mot byene.
---
Ref:
Wikipedia.
SYLDFOLKET:
Hva betyr "skyldfolk" generelt ? . På gammelt norsk og i dialekter betyr ordet rett og slett slektninger. Ordet har Norrønt opphav(skuldarfolk) og henspeiler historisk på de personene man har en forpliktelse ovenfor, eller deler blodslinje med(wikipedia).
---
---
AI.
HVEM VAR BAGLERNE.
Baglerne var en politisk og religiøs gruppering i Norge som kjempet mot Kong Sverre under borgerkrigstiden.
Partiet eksisterte i perioden 1196 - 1218 og kjempet for kirkens selvstendighet og stormennenes interesser mot Kong Sverres mer sentraliserte kongedømme(wikipedia).
Navnet "bagler" kommer av det norrøne ordet "bagall" som betyr BISPESTAV, dette speiler at partiet var sterkt knyttet til kirken(Sverresborg, pluss 1).
BAKGRUNN OG KJENNETEGN
Grunnleggere: Partiet ble stiftet i Haløre i Skåne i 1196 av blandt annet Nicolas Arnesson av Oslo og erkebiskop Eirik Ivarson.
GEOGRAFISK FESTE: Baglerne sto særlig sterkt i Viken(Oslofjordområdet, og i Opplandene, med Tønsberg som sin viktigste bastion.
SOSIAL BASE: Mens birkebeinerne opprinnelig sprang ut fra fattigere lag og småkårsfolk var baglerne i stor grad støttet av kirken, aristokratiet(stormennene) og rike kjøpmenn. De fikk også økonomisk og sosial støtte fra Kong Valdemar Sejr i Danmark(Store Norske leksikon).
BAGLERKONGER OG MAKTKAMP
Ettersom baglerne ikke anerkjente kong Sverre (og senere hans etterfølgere), kåret de sine egne konger for og kreve den Norske tronen.
1. Inge Magnusson(1196 - 1202).
2. Erling Steinvegg (1204 - 1207).
3. Fillipus Simonsson (1207 - 1217), søstersønn av biskop Nicolas Arnesson.
DELINGEN AV LANDET OG SLUTTEN
I 1208 inngikk baglerne og birkebeinerne KVITTINGSØYFORLIKET, dette avtalte en riksdeling av Norge hvor Baglerkongen Fillippus Simonson fikk styre over Viken og deler av Agder, men måtte styre under birkebeinerkongen Inge Bårdsson(wikipedia).
Da Fillippus Simonson døde i 1217 valgte baglerne og oppløse partiet sitt, de la ned våpnene og ga sin tilslutning til birkebeinerkongen Haakon Haakonsson, noe som i praksis markerte slutten på den mest intense fasen av de Norske borgerkrigene.
Ref:
Norgeshistorie.
NORGES ELDSTE BEVARTE BREV PÅ NORRØNT ER SKREVET AV KONG FILLIPPUS SIMONSSON, BAGLERNES KONGE MELLOM 1207 - 1217.
På Kong Fillipus Tid var Norge preget av konflikter om hvem som skulle være den Norske Kongen. Motstanderne var delt inn i to hovedgrupper, kjent som baglerne og birkebeinerne, perioden kalles ofte for borgerkrigstiden. Fillippus Simonsson var konge over mesteparten av Østlandet,det vil si, Opplandene og Viken. Over resten av Norge var det Birkebeinerne og kong Inge Bårdson som regjerte.
Brevet du kan lese under er et vernebrev, en kongelig stadfestelse av en avgjørelse tatt av lagmannen. Lagmannen var den som ledet tingene, altså lovforsamlinger, i vikingtid og middelalder.
Brevet handler om en av eiendommene til Hovedøya Kloster utenfor Oslo, og er et viktig rettshistorisk dokument. Det viser at Lagmannen på denne tiden begynte og få en funksjon som dommer og at kongen støttet hans avgjørelse. Vernebrevet dokumenterer også at kong Fillippus utøvde kongsmakt, og at han og baglerne hadde herredømmet over Viken.
Brevet er skrevet på pergament og er ganske lite, 5,5 ganger 14cm .Datert 1207 -1217.
VERNEBREV FRA KONG FILLIPPUS SIMONSSON FOR HOVEDØY KLOSTER.
Kong Fillippus sender alle folk i Hobøl som vil være lydige mot oss, Guds og sin hilsen.
Om den eiendom og utmark som kong Inge ga til Hovedøy av gården som heter Asper på Follo er det sagt oss at dere har gått frem med kamp og grådighet og gjort krav på denne eiendommen med urette og dårlig oppførsel mot munkene i Hovedøy.
Nå har de vunnet eiendommen ved lov,slik Simon lagmann har klargjort lovene. Om noen mann blir så dristig at han gjør skade på munkene eller leilendingene deres, på gjerder eller grinder, eller på noe på eiendommen, da skal han intet mindre enn å få ødelagt liv eller lemmer om vi kan få tak i ham. Lev vel.
---
---
---
Drevet av Rendalen Historie