Siste utlagte, del 29.
EN LITEN DEL AV FORSKNINGEN PÅ RENDALEN.
FRA ET STAMMESAMFUNN TIL NORSK BEFOLKNINGSREGISTER.
EALING - HEIDENREICHSTEIN - RENDALEN.
1: Stammesamfunnet Rendalen( 1599 - 1801).
2: 1758 - 1763: Tjenesteskibnaden i Elverum med vekt på geografisk mobilitet.(Rendalen,80% av bondehusholda hadde tjenere).
3: 1763 - 1797 Tingbokprosjektet(1992).
Tingets tenkemåter, kriminalitet og rettsaker i Rendalen 1763 - 1797.
I det lille bygdesamfunnet var det i løpet av en mannsalder flere hundre tiltalte.
Se arkiv.
4: Proffesor Hans Henrik Bull.
Ættesamfunnets siste skanse.
5: 1750 - 1900 Hans H. Bull Befolkningsregister for Rendalen.
6: 1750 - 1900 Marriage marked i Rendalen, Norway.
7: 1750 - 1900 The case of Rendalen, the rice and fall.
8: Mange boller i bunadene.
9: Senter for kvinneforskning.
1750 - 1900.
Fornuft og følelser i Rendalen.
10: Bruken av kilder i Jacob B. Bull"s forfatterskap.
11: Der myten bekreftes.
UTTALELSER JACOB B. BULL.
Hvad en lasciv litteratur og en materialistisk livsanskuelse kan ha endret i disse viktige forhold med det nye århundredes begynnelse,er ikke godt og si, men der er tegn til at en depravasjon er under utvikling.( se arkiv "Kategorier").
13: Rendalsdatabasen(UIO).
Det ble opprettet nye identiteter for 14687 avdøde rendøler.
14:: A Historical populationsregister of Norway.
16: Rendalen er forskernes mekka.
17: Genanalyse: Tidsskrift for den Norske legeforening.
18: Genetic epidemiology of BRCA 1 mutations in Norway.
19: Surviving the plagues, The norwegian origin..
20: Professor Hans Henrik Bull.
21: Bullhistorien har blitt gjort viktigere enn den er for Rendalen.
22: Professor Sølvi Sogner og Hans Henrik Bull.
Families and landownership in Norwegian moutain societies.
PSYCHOSIS AND SUICIDE IN A RURAL COMUNITY( Rendalen 1877 - 2005).
23. De vitenskapelige publikasjoner( NIFU MERITERED ).
Del 1.
Del 2.
DANMARK: 1970 - 2007.
25. Universitetet i Tromsø.
The Norwegian Historical populationsregister 1801 - 1815.
The foundation of the database is parish register that are linked together by a family reconstitution procerdure(familierekonstitusjonsmetoden).
Det ligger flere forskningsrapporter i arkivet.
Kreft,mm, (økt risiko).
Se under:
"KATEGORIER", Genetic epidemiology, sykdommene, mutasjonene og genfeilene.
Se også:
Forskningsrapporter, genanalyser,mm, rendalen.
---
---
---
Ref:
Facebook.
RENDALEN - SOMMERSCALES / SOMMERSCHIELD ANCESTRY.
Rendalen - One of the most Thoroughly studied communities in Norway.
Rendalen, located in Eastern Norway, stands out as one of the most thoroughly researched rural societies in the country. Its unique social structure, rich historical records, and distinct genealogical links to European nobility and clergy make it an invaluable case study for understanding post - medieval rural development in scandinavia.
A TWO - CLASS SOCIETY AND THE ROLE OF THE CLERGY.
During the 16th to 18th centuries, Rendalen exhibited clear traits of a two - class society. Around 80% of the farms reportedly had servants, underscoring a sharp divide between landowners and laborers. Central to this social framework was the clergy, who not only held spiritual authority but also acted as social and administrative leaders. Many of them came from distinguished European families and were instumental in rebuilding society after the devastations of the Black Death.
THE ROLE OF THE CLERICAL AND NOBLE LINAGES.
After the Black Death(1349 - 1350) vast regions of eastern Norway - including Østerdalen and Rendalen --- were severely depopulated and economically weakened. Over the next two centuries , these areas gradually resettled and reorganized, largely through the efforts of prominent clerical and noble families.
These families often held positions as priests and lensmenn(sheriff), administrering church estates and main farms that served as centers of both governance and revival, Among thes were:
The German families such as Swante and Pommeren, who intermarried with local nobility(e.g.The Høye family).
The Danish lineages, including Høye and Pauli, who were influential in both church and state.
The English - connected families, such as Bjøntegaard with ties to Sommerscales/Sommerschield anchestry --- families who also played key roles in the religious and civil leadership of the region through generations.
DISEASE, NOBILITY AND LEGACY.
The aftermath of the black death subsequent plague outbreaks reshaped European society in profound ways. In Rendalen as in many other rural areas, it was the clergy --- often educated abroad and with noble backgrounds --- who lead recovery.
Through their administration of land, churches, and education, they laid the groundwork for a new rural elite that combined European heritage with Norwegian resilience.
Today Rendalen"s detailed parish records and genealogical connections make it an unparalelled example of how European noble and clerical families helped reestablish Norwegian communities after centuries of demographic and social upheaval.
LEGACY AND GENEALOGICAL SIGNIFIANCE.
The Sommerschield linages is notable for bridging continental aristocracy with rural Norwegian leadership, reflecting a broader pattern seen across Scandinavia during the early modern period.
Descendants of this line often held prestigious positions and were central in creating the two - class society in areas like Rendalen --- where roughly 80% of the farms had servants, and wealt and influence concentrated among a few educated families.
Furthermore, this familie line, like other of its kind, became custodians of culture, keeping written records, managing church books, and preserving noble traditions while adapting to Norwegian rural life. Their legacy remains visible in parish records, land documents, and the ongoing genealogical interest in Rendalens unique populations structure.
Se forøvrig egne sider om disse ætter/slekter.
Kategorier: Geistligheten - Jens Bundisøn - Simon Pofvelson(Pauli) - Anna Caterine Sommerschield.
-
DET UNIKE DOKUMENT.
CONTRACT MELLEM ALMUERNE AF ØSTERDALEN ANGÅENDE DYRE VEIDE.
UNDERSKREVET PÅ HØYE I RENDALEN 24 FEBRUAR 1726, TINGLYST 23 JULI 1728.
Det som så skjedde er enestående i Norgeshistorien.
De kom til sine egne (skyldfolket), de danske kongehusættene/slektene, hele indre østlandet møtte på Høye for undertegnelse, 8 mann fra hvert distrikt.
PÅ SAMTLIGE ALMUENS VEIGNE AF ELVEROMS HOVEDSOGN UNDERFORSEIGLER VI:
8 mann fra Elverum Hovedsogn.
PÅ SAMTLIGE ALMUENS VEIGNE AF TRYDSEL ANNEX UNDERFORSEIGLER VI:
8 mann fra Trysil.
PÅ SAMTLIGE ALMUENS VEIGNE AF AaMOT HOVEDSOGN UNDERFORSEIGLER VI:
8 mann fra Aamot.
PÅ SAMTLIGE ALMUENS VEIGNE AF STORE ELVDAHLENS ANNEX UNDERFORSEIGLER VI:
8 mann fra Stor Elvdal.
PÅ SAMTLIGE ALMUENS VEIGNE AF YTTRE OG ØVRE RENDALENS ANNEXER UNDERFORSEIGLER VI:
8 mann fra Øvre og Nedre Rendalen.
PÅ SAMTLIGE ALMUENS VEIGNE AF TØNDSET PRESTEGJELD UNDERFORSEIGLER VI:
8 mann fra Tynset.
SOMMERSCALES/ SOMMERSCHIELD ANCESTRY.
Among the extended Sommercales/Sommerschield family, one branch carries a remarkable legcy rooted not in canvas or coastlines, but in the soil of central Norway. Today a relative from the Horneman side of the family proudly stands as the 10th generation to own and operate Reins Kloster, a historic estate located in Rissa, approximately one hour"s drive northvest of Trondheim. Rein kloster, or Rein abbey has a long and storied past. Originally founded in the middle ages as a Benedicte convent, it became an important religious and culturale center in Trøndelag.
After the reformation, the estate was secularized and eventually came under private ownership. Since the 1700s,it has been in the hands of the Horneman family, whose stewardship has passed from generation to generation, making it one of Norways longest continuously family - run estates.
Though the estate is smaller today than in centuries past, it remains substantial. with an area of 25, 287 decares( approximately 2,528,7 hectares or 6, 246 acres), it is still considered a large agricultural property by Norwegian standards.
The land is actively farmed and includes forests, fields and cultural heritage sites.
The current generation not only continues the traditions of sustainable farming and land management but also takes an active role in preserving the estates historical and architectural legacy. The ruins of the medieval abbey still stand as a monument to the estate"s deep past --- offering a striking reminder of how history, family, and land are inextricably intertwined.
The story of Rein Kloster is not just a tale of Norwegian heritage but also an example of the broader Sommerscales- Horneman lineage - people who carry themwith a respect for history, a connection to place, and a commitment to creation whether through art or ariculture.
Se Facebook.
Sommerscales/Sommerschiels ancestry.
---
---
---
---
---
Privat.
Kontrakt og Skjøte Misjøen og Drevsjøen.
Kontrakt: Tinglyst 17950715.
Skjøte: Tinglyst 17860904.
Mrk: En del dokumenter ligger ikke i "utvidet tidslinje", siden er blitt for stor og tung.
---
---
---
13.12.2025.
Sidevisninger.
God jul til dere alle.
---
---
---
SOMMERSCHIELD DOKUMENTER(1948).
Døpt i Ytre Rendalen kirke.
---
---
---
Fra ættebok(s. 191).
Oliver Myre Finstad(1914).
SKYLDFOLK.
VI VIL MINNES DE HENFARNE SLÆGTER I ÆRBØDIG HENGIVENHET.
Lat oss ikkje forfedrane gløyma,
under alt som me vende og snu;
For dei gav oss ein arv til å gøyma,
han er større enn mange vil tru.
Vende og snu: Reformasjonen.
Arv til å gøyma: Genene og blodslinjene i det Norske folk.
---
---
---
Ref Sommerschield.
JOHAN CHRISTOPHER HEIN SOMMERSCHIELD.
Han blev fødti Stod 16 april 1745, døpt 20 april,døde i Skogn på sin gaard Christineborg ved Levanger 25 mars 1817,
(han var oppkalt efter farens daværende sjef, fra 12.oktober 1736 oberst ved 1. Trondhj. nat.inf. reg. Johan Christopher Hein).
Han var en stor røslig mann og kom 13 år gml i militærtjenesten. Blev Korporal ved 3. Trondhj. nat.inf. reg. 1765, underoffiser ved Nordenfj. nat. dragon - reg til 24 august 1774. Blev fra samme dag sec.ltn ved skiløperkomp. under 1.Opplandske nat.inf regiment. Fra 31 desember 1776 sec.ltn. ved Snaasens skiløpercomp. av 1.Tr.hj.nat.inf. reg. Fikk pr.ltn. karakter 5. 1781 og blev virkelig pr.ltn. ved Holtaalske skiløperkompani nordenfjelds 15 mai 1782. Fra 19 mars 1790 blev han kaptein og sjef for Elverumske skiløperkompani sønnenfjelds og fra 18juni 1790 sjef for Aamotske skiløperkompani og bodde da på gaarden Hornseth i Ytre Rendalen, som fra 2 september 1791 blev utlagt til Bøxelgaard for kompanisjefen, her var også ekserserplassen. Fra 1 april 1803 sjef for det Hoffske skiløperkompani, fra 17mai 1805 blev han forflyttet Nordenfjelds og blev sjef for Snaasenske skiløperkompani, major sammesteds fra 11 april 1806. Efter ansøgning fikk han 22 desember 1808 avskjed p.g.a. fremskreden alder og svaghed, med 200 Rdl i pensjon.
Den 23 januar 1795 fikk han tilatelse til å ekte Gjertrud Jensdatter Kvaal(Aas),døpt 15 juni 1760 i Stjørdalen, var fra Lånke, hun døde 11 desember 1831 i Skogn på gaarden Christineborg ved Levanger, blev begravet ved Levanger kirke, hun var datter av husmann Jens Kvaal boende på plassen Kvaal (aas) under gaarden Kvaal, het opprinnelig Jens Lilleelverum --- nabogaard til Kvaal. --- 13 mars 1730. Den 23 august 1794 sender de militære myndigheter i kjøbenhavnregiment beskjed om at naar Capitain V. Sommerschield ikke vil ækte det i sit huus havende fruentimmer Giertrud Jensdatter Aas, med hvilken han avlet børn, saa maa han skaffe hende ut af sit hus. De blev gift 18mai 1795 på Tynset. På sine gamle dager bodde de på deres eiendomsgaard Christineborg i Skogn ved Levanger, hvor begge døde.
I anledning et avansement ved den sønnefjeldske skiløperbatajon uttaler general staffeldt 27 juni 1804: Men da skiløpercompagniene ere beliggende langs grensen hvor faa, ja nesten ingen conditiornert folk lever hvor den eneste omgang er med bonden, hvor kundskaber ikke udvides men glemmes,hvor levemåde tabes,hvor Sæderne blive bondeagtige og hvor et ungt menneske lettelig kan fordærves, der vilde det ikke være raadeligtat sende en saadan tilgaaende Office r straks hen.
Mennesket er skabt til omgang, finder han ikke i den anstendig Selskab henfaller han til en eller anden daarlighed. Af denne Aarsag ere de fleste Skieløberofficerer gifte og mange slet gifte med Bonde - Piger og Husmænd - døtre.
Folketellingen for Rendalen i 1801 viser at han dengang med hustru og 3 hjemmeværende barn, bor på Berge eller Præstenkesædet ( det er denne captein Sommerschield som omtales av Jacob Breda Bull i "Hrr Samuel".
De 3 hjemmeværende barna var Jens Fredrik , hans alder oppgis til 8 aar, Anne Marie, 5 aar, Henrich Hartvig, 3 aar. Ved skiftet efter ham, avsluttet 13 desember 1817 boet nærmest fallit, nevnes av barn foruten Jens Fredrik og Anne Marie --- Henrik Harvig oppføres ikke og må altsaa være død i mellomtiden --- en sønn til nemlig Søekaptein i Kjøbenhavn Johan Christopher 29 aar som ved folketellingen1801 --- 17 aar --- bodde hos onkelen Johan Støren Sommerschield paa Moxnes i Stjørdalen.
---
---
---
---
---
GjENGITT FRA BOK: ØSTERDØLENES SAGA(1938).
Se arkiv.
S. 49
BERØMTE FOLK I ØSTERDALEN.
Diktere - Forfattere - Musikanter - Skyttere - Skiløpere - Andre berømte Østerdøler.
En stor norsk dikter Osmund Olafson Vinje fra Telemarken, altså ikke fra Østerdalen, skrev i "Ferdaminni" Østerdalen staar vist høist av alle Norske daler i oplysning og god folkeskik, der er slik kultur med alt det Østerdølen ferdes med , og folkelige saa passende samenbundet med nyere oplysning og levemåte.
Østerdølen var i Sagatiden, og utover, et høibaaret adelsfolk .
Lenge før saga - tiden endog i den forhistoriske tid, var Østerdølene et høvdingfolk.
En berømt Tysker skrev engang efter en reise i Norden:
Den som ikke kjender Østerdalen,kjender ikke Norge.
I den nye tid kan Østerdølene regne som sine egne følgende diktere og forfattere:
Bjørnstjerne Bjørnson som er født på Kvikne. Hans navn er saa berømt, og hans skrifter er vel kjent blandt alle nordmænn.
Jacob breda Bull, fra Rendalen er,tror vi, ligesaa begavet som Bjørnson og fult saa god, om ikke bedre end Bjørnson til at skrive prosa.
Hans bøker "Rendalen" "Hans Niielsen Hauge" "folkelivsbileder",osv er egte perler der lenge vil pryde litteraturen i Norge. Hans romaner blev nylig samlet i 12 bind.
Sigrid Undseth fra Øvre Rendalen var i sin tid Nordens bedste forfatterinde. Hun har faat Nobel prisen i literatur. Hun skrev "Morte d" Arthur", Kristin Lavransdatter ,osv.
Johan Bojers mor er født paa Elgaaen i Engerdalen. Bojer er en av Nordens store forfattere. Han skrev "Løgnens magt" ,"Den sidste viking" xxxxxxxxxx osv.
Johan Falkberget(halvt Østerdøl) har netop utgit"Taarnvegteren" en avslutning av "Christianus Sekstus".
Ivar Sæter fra Tolga er en alsidig forfatter og dikter.
Sven Moren er fra Trysil. Han er en fint tenkende forfatter, hans sidste to bøker er:
"Skuldmennene" og "Gardguten og Spelmannen", Oskar Bjørnstad er fra Stor Elvdal. Han er en fin personlighet, en god dikter og skribent.
Sigurd Nergaard og likeledes Valborg Nergaard har skrevet meget om overtro, "Merkedage",osv i Østerdalen.
Nergaard er fra Elverum . Hans datter er gift med lærer H. Skirbekk som sammen med Sven Moren redigerer Trysilboken .
Stein Balstad er fra Rendalen. Han staar i forreste rekke. Hans siste bok heter "Vi fra Skogene". Han har ogsaa utgitt "Nesfolket", "Artige sugger" , "Spurts dilla", "Slægt skal følge", "Forbandet være du".
Tore Aaen er fra Tynset, han har utgitt "Tynset". Anders Fossvold er fra Stor Elvdal .
Nyseter fra Trysil har skrevet "Trysil slægter".
Rittmester Bernt Lund fra Elverum skrev: "Trysil Knut" og andre dikter.
Per Olaf Torgals er fra Ljørdalen Trysil har skevet adskilligt fra sin bygd, likeledes Halvor Floden, Haakon Galaasen, Haldis Moren, Einar skjeraasen også fra Trysil har nylig skrevet en diktesamling" Reflekser" . Vi kan også nevne Olaf Røst fra Alvdal og Tynset, annar Rye Tolga; Eystein Eggen Vingelen, og endelig en fra eldre tid Ole Svendson Vangen, og tilslutt langt tilbake i tiden A.R. Hagerup.
Sven Moren, søn er fremragende på malerkunstens område.
MUSIKANTER.
Her kan nævnes John Høiberget, Jørgen Bjørn, A. Reitan, John Støen, Kristoffer Framstad, Johannes Borg og hans søn Oscar Borg hvis komposition"Leiv Erikson" er vel kjent også i Amerika.
Videre har vi Martin Udby fra Tynset og endelig Aasmund Arbesen, Stor Elvdal og mange flere.
SKILØPERE:
Østerdalen har i længre tid eiet Norges største skiløpere .
Utflyttede Østerdøler har også bevist, at de er blandt de aller bedste skiløpere i Amerika. Blandt disse kan nævnes brødrene Magnus og Oskar Setre fra Trysil.
SKYTTERE OG JÆGERE:
Den beste skytter i Østerdalen er Gustav Sætre fra Nybergsund Trysil. Han er tidligere norges bedste skytter. Sagaskriveren har i Sætres hjem set et værelse fult av pokaler, medaljer og sløyfer, det er vist få i hele verden som har en slik varieret samling av skytter - præmier.
Ole Olsen Messelt er vel den største Bjørnejæger i Norge. Det er betegnende nok i så måte at han gik under navnet "Bjørnejeger", han hadde greie på at han hadde skutt over hundrede bjørner, den første bjørn skjøt han den vinteren han gik for presten.
Ole fik flere stygge sår av bjørnens klør og tænder og lå syk til utpå sommeren. Han måtte konfirmeres alene, han skjøt den siste bjørn, da han var 72 år.
Messelt var odelsarving på Søstu - Messelt i Stor Elvdal, han overtok fædrenegarden i 1813.
Han var gift med Sigrid Torgalsdatter fra Knuts, Mykleby, Stor Elvdal.
RENDALEN.
Dalens ældste navneform synes at være Reindale(Aslak Bolt 1450) - Reendalom (1423), Reyndal, Reindalin,Reændalen, Rindall, Rendalen var Kappelani under Aamot i 200 år (1557 - 1741)(utklipp fra en Østerdalsavis tilsendt av Ivar Sæter).
Renadalføret med de vakre Rendalsbygder Øvre og Ytre Rendal ligger østenfor glåmdalen fra grensen mot Tolga i nord til Åmot i syd. Rena elv med tilløp av Tysla fra Tylldalen og Undsetåen fra Finstad (Brydalen) renner stille gjennom Øvre Rendal og lager i Ytre Rendal den vakre Lombnessjø for at falle ut i Storsjøen ved Åsheim med utløp fra Storsjøen ved Sjøligardene.
På begge sider av Renavassdraget er der store gårder og svære skoglier. I øst mellom Rena og Trysil - elven ligger Rendalsfjellene, hvor reinflokkene streifer, med vide fløier, runde voler, fiskerike sjøer, og stride fjellåer.
Som en konge i dette vakre fjellparti reiser Sølen sig med sin høieste topp 1770 m. I nord for Øvre Rendals kirke ligger Fonnåsfjellet som en slagbjørn på vakt over dalen(Bull).
Kommer man veien over kjølen fra Hanestad får man fra "utsikten" et syn man aldrig glemmer --- over dalen med skogene og fjellene.
Det samme syn har man også fra andre utkikkspunkter og især fra Balstadklætten over Ytre Rendal med Lombnessjøen og Storsjøen.
Folket i Rendalen, med sine ætterøtter i stenalderen er et gjestfritt folkeferd.
Se mer i boka under"Kategorier".
Østerdølenes saga(517 sider).
---
---
---
Mrk:
Hanestadkjølen(Rullbekklia).
(Iron%20ore)%20(1).jpg){kind=link}
Malmen ligger lett tilgjenglig, fra 1.5 m til 2m dypt.
Se forøvrig mer i arkivet om temaet.
---
---
---
OGSÅ RENDALSHISTORIE:
Ref: You Tube.
"FANT SONJA".
Fant Sonja er en skillingsvise fra Rendalen i Østerdalen, som også omhandler "presten og folket" og skjebnen til fant Sonja og barnet.
Visen er skrevet i ca 1870.
Se You Tube.
Fant Sonja - Rita Engebretsen.
---
---
---
DEN TIDLIGE KIRKEORGANISASJONEN I EIDSIVATINGSLAGEN.
IVERSEN OG BRENDALSMO.
---
---
---
---
---
GENEALOGIRAPPORT: JACOB LAURITZEN SWANTE.
Som forskerne skriver: Av Pommersk ætt.
Far til F.1.
DEN FØRSTE REFORMATORISKE PREST.
Han ble født i Pommeren som i dag ligger i Polen.
Biskopen i Oslo skal forhjelpe Hrr. Jacob Swante med det første kallet som vacerer ledig i stiftet etter Norske Riksregistranter 3, 1582.
Han var Luthersk prest i Åmot fra 1592 - 1622, og var den første reformatiske prest som fikk allmuen til noen lydighet.
Han var utsending av presteskapet ved Kongehyllinga i 1610.
Hans kone var trolig datter av Elverumspresten Lauritz Christensen.
Død: Åmot Østerdalen 1622.
SAGAENES VERDEN:
Ref: AI.
SWANTEBURG / JOMSBORG.
Begrepet "Swanteburg" brukes i historisk og arkeologisk sammenheng som et av de alternative navnene eller mulige lokaliseringene for den legendariske viking festningen Jomsborg.
HER ER DE VIKTIGSTE FAKTAENE PR 2026.
1. Jomsborg var tilholdsstedet for de mytiske Jomsvikingene, en gruppe krigere og leiesoldater som skal ha operert i Østersjøregionen mellom år 960 og 1043.
2: Geografi: Historikere og arkeologer knytter i dag Jomsborg / Swanteburg til området rundt byen Wolin ved utløpet av elven Oder i dagens Polen.
Navnet Swanteburg( ofte stavet Silberberg eller knyttet til høyden Srebrna Gora) refererer spesifikt til en av de høyere punktene ved Wolin der arkeologiske funn tyder på befestninger.
3.
Historisk debatt: Eksistensen av Jomsborg har lenge vært omdiskutert, da kildene i hovedsak er islandske sagaer.
Nyere arkeologiske utgravninger i Wolin har imidlertid avdekket strukturer som styrker teorien om at en betydelig viking bosetting eller festning faktisk lå der.
4. Betydning: Jomsborg er kjent for sin strenge lov og disiplin og Jomsvikingene spilte en sentral rolle i "Slaget ved Hjørungavåg" mot Håkon Jarl i Norge.
SIGVALDE HØGE: JOMSVIKINGENES HØVDING.
Sigvalde Høge(jarl) var en sagnomsust, men historisk usikker Jomsviking - høvding og Jarl over Skåne som er kjent fra sagaene for sine løfter om å erobre Norge, spesielt i forbindelse med det sagnpregede "Slaget ved Hjørungavåg", og for sin rolle i vikingtokter, der broren hans var den kjente Torkjell Høge.
Han forsvinner fra historien etter "Slaget ved Svolder", muligens drept i England rundt 1003 - 1004.
Se forøvrig:
Jomsvikinga saga.
-
Mrk: Stor fil, tar tid og åpne.
.jpg){kind=link}
.jpg){kind=link}
%20(1).jpg){kind=link}
%20(2).jpg){kind=link}
Prestegården Berg (Vikingtid).
%20(1).png){kind=link}
HØYE (HOUGH).
Høye betyr i Riksarkivarens vitenarkiv: Topografisk nærhet til gravhauger.
Katolsk: Den som står nærmest gud.
Protestant: Hellig.
For de som kjenner sin historie.
Mitt navn er Svein.
Min fars navn var Sigvald Høye Jr.
Hans brødre het: Simon Høye - Paul Høye - Einar Høye.
Min Bestefars navn var Sigvald Høye Sr.
Hans far het Simon Høye.
PREST OG LENSMANDSSLEKTENE.
VIKINGNAVN - KONGEHUS - NAVN FRA BIBELEN I DENNE SLEKT GJENNOM ÅRHUNDRENE.
Svein Tjugeskjegg - Knut den store - Sigvalde Høge(Jomsviking Høvding) - Einar Tambarskjelve(Vikinghøvding) - Dronning Margrete(Grete) - Simon - Paul, Jacob, osv.
%20(1).jpg){kind=link}
Maleriet er ca 115 - 90 cm.
Disse 4 har ei søster (Grete), oppkaldt etter Margrethe, hun igjen har en sønn, hans navn er Knut.
Begge malerier er malt av Laura Hovland.
%20(1).jpg){kind=link}
%20(1).jpg){kind=link}
For de som vet: Ja, det er også en del andre symboler på noen av glassene(disse er ikke avbildet).
%20(1).jpg){kind=link}
A I
1: Vikingsverd funnet på Berge i Rendalen, dokumentert i faglitteratur om Norske Vikingsverd.
Den store viking gravplassen Lindholm Høje (Aalborg - Danmark) er tidligere omtalt i arkivet.
Se forøvrig: Del 20.
NAVNESKIKKENE.
Se forøvrig: Del 20.
Det som ikke er nevnt, søsteren Grete, se beskrivelse under maleriet av guttene.
Mitt navn er Svein.
Mitt etternavn er Høye.
Mitt mellomnavn bør den "skarpe" i akttager skjønne hva peker på.
Svein og Knut.
Far til Knut.
Både Vikinghistorie og kongehus tilknytning har vært kjent i disse familiene gjennom århundrene.
Biorn(Bjørn) er også et navn som "går igjen" i noen av slektsleddene / familiene fra Høye og Bjøntegaard.
Viktig.
Mrk: I sin ættebok omtaler Oliver Myre Finstad, Bjørn Høye og Gregorius Høye.
---
---
---
---
---
FREMDRIFT.
Det eksisterer fortsatt meget store mengder eldre dokumenter som ikke er scannet inn - en del ferdig oversatt - genealogi, - 100 vis av bygselskjøter, mm.
Dette, sammen med drift av arkivet er en litt for stor jobb for en mann, det er også en menneskelig og økonomisk side ved dette, oversettelse av bare ett enkelt dokument kan fort koste store beløp(arkivverket).
DOKUMENTARVEN.
Med tanke på våre Europeiske forfedre / aner, (de tyske/pommeren - danske - og engelske kongehusætter og slekter ) og dokumentarven etter disse, så får dokumentarkivet "Rendalen Historie" være mitt bidrag.
Tiden vil vise hva som blir prioritert, og hva jeg rekker.
Bygselskjøter (Hafslund) komplett.
227 sider.
---
---
---
1528: GJENGJERDEN.
Skattelister (tax) avskrift.
Nasjonalbiblioteket.
ÅMOT PRESTEGJELD 1528.
RENDALEN:
1: Giermundt Y. Søliidt.
2: Rasmus Andraa.
3: Bordt Y. Acker.
4: Joenn Qwernes.
5: Germundt Iildvald.
6: Joen Hoell.
7: Clemet Lundnes.
8: Olaff Huggardt.
9: Halsten I Nøem.
10: Henrik Nordsetther.
11: Svend Berg.
12: Joen Berg.
13: Olaf Berg.
14: Karl Byreckesetther.
15: Torer Haugsetther.
16: Tore Illewoldt.
17: Bordt Illewoldt.
18: Clemit Wndsetther.
19: Olaff Wndsetther.
20: Eleff Indsetther.
21: Joen Indsetther.
1528.
STORE ELVDAL - ÅMOT.
1: Olaff Micleby.
2: Arne Midsetther.
3: Gudbrand Staff.
4: Halsteen Nedgaardt.
5: Torleff Westergardt.
6: Awden Trynes.
7: Ewind I Kaupang.
8: Erik I Kaupang.
9: Engelbrett Ophuz.
10: Gunnar Strand.
11: Lauriz Aasetther.
12: Niels på Almenn.
13: Ener Sorckenes.
14: Erick Arnestadt.
15: Østen Arnestadt.
-
1: Poell Tingstadt.
2: Biorn Rudstadt.
3: Olaff Skrimstadt
4: Biorn Hooel.
5: Torger Hooel.
6: Torleff Ostensetther.
7: Lauriz Glaamestadt.
8: Awleff Berg.
9: Torsten Napsetther.
10: Tauriz Bolstadt.
11: Brwenn Y Hageen.
12: Otther Y Hageen.
13: Petter Y Rudt.
14: Ranguildt Y Degesetther.
15: Niels Y Degesetther.
16: Engelbrett Løeysetther.
---
---
---
1624.
SKATT(Tax).
JORDEBOK OVER FORING - VISSØRE - LEDING(Tax) 1624 I ØFFRE OCH NEDRE RINNDALLENS ANNEX.
ØFFRE RINNDALLENS ANNEX - NEDRE RINNDALLENS ANNEX.
Tholoff Elevoldt. Dorrette Horrensett.
Erick Faanaas. Effuind och Hedrich Agger.
Biørenn Hannstadtt. Olluff och Peder Lomnes.
Toluff Wunndsett. Torre Hualle.
Brynhild och Oluff Birckeseth. Joenn Andrough.
Olluff Berge. Olluff Diesett.
Lauridz och Svend Berge. Helge Liøgsett.
Oluff Horrseth. Hendrich Fishervig.
Børger Nordseth. Seming Aas.
Lauridz Hunngaardth. Oluff Hagen.
Erick Biøntegaardt. Roland IIdvold.
Haldsteen Møemb. Oluff Otnes.
Svend Hougseth. Joenn Qvernes.
Børger Finstadt. Oluff Sjølie.
Børger Rømundstadtt. Harald Dieseth.
Haagen Bolstadt. Oluff Nordre Otnes.
Laurieds Hoie. Niels Røed.
Powell Hoie. Lauridz Prestegardt.
---
---
---
1664.
PRESTENS MANTALL.
1664.
FOGDENS MANTALL.
For mer: Se arkiv.
---
---
---
Det er alltid hyggelig med tilbakemeldinger og spørsmål på mail, men jeg har ingen mulighet til og svare dere alle.
Alt dette er tidkrevende oppgaver,fremskaffe opplysninger om avdøde slektninger, mm.
Det er alt for stor pågang,både fra Europa og Norge.
Beklager dette.
Svein Arne.
---
---
---
---
---
---
GENENE FRA POMMEREN:
TIL ØSTERDALENE - ÅMOT OG RENDALEN.
Ref:
Psychosis and suicide in a rural community.
Nederst siste side,del 2.
HISTORICAL INFORMATION:
F1:
F1 is the oldest of the three founders, He was of Pommeranian decent. He was born some time between 1592 and 1622, when his German born father was a protestant vicar in a neighbouring community, osv.
DEN FØRSTE REFORMATORISKE PREST.
Jacob Lauritzen Swante:
Han ble født i Pommeren, som i dag ligger i Polen.
Biskopen i Oslo skal forhjelpe Hr. Jacob Swante med det første kallet som vacerer ledig i stiftet etter Norske Riksregistranter 3, 1582.
Han var Luthersk prest i Åmot fra 1592 - 1622, og var den første reformatoriske prest som fikk almuen til noen lydighet.
Han var utsending av presteskapet ved Kongehyllinga i 1610.
Hans kone var trolig datter av Elverumspresten Lauritz Christensen.
Død: Åmot Østerdalen 1622.
GENEALOGIRAPPORT: SOGNEPREST JACOB LAURITZEN SWANTE:
Se også i arkivet: Dna fra etterkommer: Svein Arne Høye.
Senere ble Jens Bundisøn(dansk) prest i Åmot.
Hans svigersønn Simon Pauli, (dansk) ble prest i Rendalen.
SAGAHISTORIE.
Ref: AI.
SWANTEBURG (JOMSBORG).
Begrepet "Swanteburg" brukes i historisk og arkeologisk sammenheng som et av de alternative navnene eller mulige lokaliseringene for den legendariske viking festningen Jomsborg.
HER ER DE VIKTIGSTE FAKTAENE PR 2026:
1.
Jomsborg var tilholdsstedet for de mytiske Jomsvikingene, en gruppe krigere og leiesoldater som skal ha opperert i Østersjøregionen mellom år 960 og 1043.
2.
GEOGRAFI: Historikere og arkeologer knytter i dag Jomsborg / Swanteburg til området rundt byen Wolin ved utløpet av elven Oder i dagens Polen.
Navnet "Swanteburg" (ofte stavet "silberberg" eller knyttet til høyden Srebrna Gora), refererer spesifikt til en av de høyere punktene ved Wolin der arkeologiske funn tyder på befestninger.
3.
HISTORISK DEBATT: Eksistensen av Jomsborg har lenge vært omdiskutert, da kildene i hovedsak er Islandske sagaer.
Nyere arkeologiske utgravinger i Wolin har imidlertidig avdekket strukturer som styrker teorien om at en betydelig viking bosetting eller festning faktisk lå der.
4.
BETYDNING: Jomsborg er kjent for sin strenge lov og disiplin og Jomsvikingene spilte en sentral rolle i "slaget ved Hjørungavåg", mot Håkon Jarl i Norge.
SIGVALDE HØGE: JOMSVIKINGENES HØVDING.
Sigvalde Høge(jarl) var en sagnomsust, men historisk usikker Jomsviking - høvding og Jarl over Skåne, som er kjent fra sagaene for sine løfter om å erobre Norge, spesielt i forbindelse med et sagnpregede "Slaget ved Hjørungavåg", og for sin rolle i Vikingtokter, der broren hans var den kjente Torkjell Høge.
Han forsvinner fra historien etter "Slaget ved Svolder", muligens drept i England rundt 1003 - 1004.
Se forøvrig:
Jomsvikinga saga.
---
---
---
DEN GENETISKE ARVEN.
Østerdølene har på sin måte skrevet seg inn i Europas kongehus historie.
Genealogi og Dna er fremlagt.
Ref: Ættebok(1914).
DEN DEL AV EMBEDSSTANDEN SOM HAR SIN ROT I FREMMED ÆTT, HAR ÆRE AV Å HA GÅTT FORAN HER (s.2 i ætteboka).
SKYLDFOLK.
s. 191 i ætteboka.
VI VIL MINNES DE HENFARNE SLÆGTER I ÆRBØDIG HENGIVENHET.
Lat oss ikkje forfedrane gløyma,
under alt som me vende og snu;
For dei gav oss ein arv til å gøyma,
han er større enn mange vil tru.
Vende og snu: Reformasjonen.
Arv til å gøyma: Genene og blodslinjene i det Norske folk.
-
ANNA CATERINE SOMMERSCHIELDS DØD(F3).
Ref: Psychosis and suicide in a Rural community.
Mrk:
Dødstidspunkt for Anna Caterine Sommerschield (Bjøntegaard), er ikke i henhold til dokumentene.
De skriver at F3 døde i 1767, i en brann.
Dette medfører ikke riktighet,da hun døde 22 Juli 1766.
Se brev fra regimentslege Henrik Sommerschield (datert 06.06. 1931).
Der står det at hun døde på Bjøntegaard 22 juli 1766.
Det ble skiftet etter Anna Caterine sommerschield 18 august 1766.
Se presteskiftene i arkivet (oversatt av arkivverket).
Dette dødsfallet er innenfor tidsrammen til "Tingbokprosjektet", 1763 - 1797.
TINGBOKPROSJEKTET: 1763 - 1797.
Kanskje det mest slående aspektet ved tingbøkene i Rendalen i vår periode er det fredlige bildet som de tilsynelatende tegner av samfunnet.
Voldssakene er få og stort sett uten fysiske følger for dem som har vært parter i slagsmålene, men det er vanskelig og tro at det ikke forekom flere tilfeller av fysisk maktbruk enn dem som kan gjenfinnes som slagsmål i rettsprotokollene.
Det er nødvendigvis bare de slagsmålene som førte til rettssaker som har etterlatt seg spor i disse kildene, men all kriminalitetshistorisk forskning tar det nå som en selvfølge at de lovstridige handlinger rettsdokumenter forteller oss om, BARE UTGJØR TOPPEN AV ET ISFJELL.
For mere: se egen side.
"Toppen av et isfjell", vil tro det refereres til "rettsprotokollene" - Ekstrarettsprotokollene - Lensmandsprotokollene / Konkursprotokollene mm,for Rendalen på 1800 og først på 1900 tallet.
Noen av disse ligger på nettet, noen her i arkivet, flere saker fra disse er omtalt i arkivet.
Disse er behørig omtalt på egne sider i arkivet.
Prest og lensmandsslektene fra "Høye og Bjøntegaard" sin kamp for tilværelsen gjennom århundrene er også mye omtalt i arkivet.
Desverre så tapte de "bygselrådige"familiene(kirken og kirkegodset), noen ble fjernet, "jaget og truet til taushet" er også etter mitt syn en passende beskrivelse.
Bygselen skulle bort, alle skulle være grunneiere.
Presteskiftene:
Se: Kategorier.
Geistligheten - Jens Bundisøn - Simon Pofvelson(Pauli) - Anna Caterine Sommerschield.
---
---
---
---
---
---
Ref:
ARBEIDETS RET.
Røros, onsdag 2 mai 1917.
Nasjonalbiblioteket.
ØVRE RENDALENS HERREDSSTYRE.
Ordfører: M. Hornseth.
Herredsstyret var samlet i møte i Kirkestuen den 21 april 1917.
T.Js. Bjøntegaard, S. O. Undseth, A.O. Undseth, Jens Løken, Jens Rønningen, Sigv. Dale og andre.
Ellingsson var fraværende.
Av suppleanter møtte TH. Wennesland , Reodor Wardenær, G. A. Bergseth og Jacob Haugseth.
Forandlediget ved anddragende fra Reier Huseby m. Fl om for kommende sommer at få leie den til gården Oppistu hørende sæter, besluttedes at overlates til Oppistukomiteen at ta bestemmelse angående benyttelse av sæteren, og ligeså årets avling og bortleie av potetjord.
--- Ref: skrivelse fra departementet, ang, lægeboligen på Hornseth, og ligeså utskrift av beslutning i sakens anledning av Ytre Rendal Herredsstyre.
Enst. beslutning.
Øvre Rendal Herredsstyre er villig til efter samråd med lægen at foreta de fornødne reparationer , og forta ombygging eller nybygging sammesteds naar departementet forlanger det.
--- Andr. fra Johs Ottem og Halftan S. Strøm om kommunens garanti for tilleggslån avsmåbruk og boligbanken, henholdsvis Kr 800,00 og Kr 1000,00 blev enstemmig innvilgede på nærmere anførte betingelser.
--- Ref: skrivelse fra amtsagronom Teige hvori det meddeles at kaaringsskuer er berammet til avholdelse i
I anledning herav fattes enst. saadan beslutning:
Kommunen utreder de hermed forbundne utgifter som av amtsagronomen anført.
Til at forberede med plads etc, valgtes for Undsets vedkommende, Maths. Rommenstad og Petter Grindflæk med Johs. Rugsveen som varamand.
--- Foranlediget ved henvendelse vedtoges beslutning om prisforlangende vedrørende det tidligere besluttede salg av Oppistu Undseth, og ligesaa ang. salg av jaktfeldt.
--- Besluttede enstemmig, at likvognen, som for noget tid siden blev beskadiget, blir at istandsættes for kirkekassens regning.
--- Paa foranledning besluttedes at det i møte den 4 April 1917 bevilgede laan til Olaf M. Ellevold KAN UTBETALES, TILTRODS FOR AT HANS HJEMMELSMAND IKKE HADDE LOVLIG HJEMMEL TIL EIENDOMMEN(Gnr 31 Bnr 51 i Øvre Rendalen).
---
---
---
---
---
Ref:
Riksarkivarens Vitenarkiv.
Se underliggende dokument.
KUN NORDRE HØYE, KALDTES HØYE
DET SAGDES FORRESTEN, AT AF HOVEDBRUKENE I GARDEN KUN NORDRE HØYE, NU KALDTES HØYE, MEDENS HØYE SØNDRE KALDTES SØRSØRHAUGEN OG HØYE I MELLEM MIDTSØRHAUGEN.
MED FJELD OG BYGSELSKJØTER PÅ KIRKEN / KIRKEGODSET GJENNOM ÅRHUNDRENE.
Simon slekten fra Nordre Høye, eier fortsatt Berg.
%20(4).png){kind=link}
---
---
---
---
---
---
Ref:
Forskning.no.
DET ER VELDIG LITE SOM ER SANT OM OLAV DEN HELLIGE.
Var Olav den hellige en god kristen ?. Snorre forteller om Olav som en fantastisk Konge og from kristen, men historikere mener han hadde ganske mange dårlige trekk.
Olav Haraldson var konge i Norge i 13 år, fra 1015 til 1028.
Kong Olav Haraldson, kjent som Olav den Hellige, har vært kontroversiell siden han døde for snart 1000 år siden.
Nå har debatten blusset opp igjen.
Den katolske biskopen Erik Varden sa i en preken i forbindelse med Olsok at det har blitt vanskelig å rakke ned på Olav" s kristne motiver. Olav blir framstilt som en maktsyk despot.
--- Det er viktig, både kulturelt og religiøst å forholde seg ansvarlig og objektivt til fortida, sa Varden til NRK.
I prekenen viser Varden til kilder som Sagaene, Kvad, og Kristenretten, som han mener viser Olav"s betydning for kristningen av Norge.
Vi har spurt to historikere om Olav og om hvorfor han har fått så stor plass i ettertiden.
TILFELDIG AT DET BLE OLAV.
Det er nok en stor tilfeldighet at det ble akkurat ham. Olav var ikke noe spesielt dyktig politiker, sier Hans Jacob Orning, proffesor i historie ved Universitetet i Oslo.
--- Olav ble uvenn med altfor mange i Norge.
Dessuten var den mektige Knut Konge i England og Danmark, så Olav hadde egentlig ikke nubbesjans sier Orning.
--- Olav Haraldson ble født i 995 og skal ha vært tippoldebarnet til Harald Hårfagre.
Livet hans kan deles inn i tre faser:
--- Viking og leiesoldat
--- Konge av Norge.
--- Helgen i den katolske kirken.
VIKINGEN OLAV:
Som tolvåring dro Olav ut som viking i følge kildene.
Han deltok i raid i Sverige, Finland og Estland, kanskje også byer i Nederland.
Han ble med i Danskekongen hær som erobret England og var med på det svært brutale overfallet på Canterbury.
Så dro han til Normandie i Frankrike og ble leiesoldat for en hertug der.
19 år gammel ble han døpt.
Det å bli kristen var en inngangsbillett til arbeid og handel i Europa. Desuten var det Trendy.
Men Vikingene red ofte begge hester, de kunne være både litt kristne og litt hedenske, forteller Omring.
Samtidig byttet Olav side til den engelske Kongen Ethelred som tok landet sitt tilbake fra Danskekongen. Tiden i den engelske hæren ble kortvarig, Olav byttet igjen side og støttet danskekongen Knut.
Så er tiden som leiesoldat slutt.
I 1015 reiste Olav med to skip til Norge for og bli konge.
Med seg har han fire biskoper, det kan ha vært lurt.
KONG OLAV:
Kristendommen var gunstig for de som ville bli herskere ifølge Orning.
--- Den norrøne religionen hadde flere guder og var desentralisert og lokal. Den egnet seg ikke til å bygge opp en stabil stat med en hersker. Kristendommen passet ideologisk sett bedre for en konge. Den bygger på at det er en gud på toppen av en hierarkisk orden. Denne himmelske ordenen kunne man gjenskape på jorden, og da tok kongen guds plass, sier Orning.
Øystein Morten er historiker og har skrevet bok om "Olav Den Hellige". Han tror også at kristendommen var fordelaktig i maktovertakelsen.
Kristendommen la vekt på nye relasjoner mellom folk, gjennom fadderskap og dåp, og brøt opp de gamle slektsbåndene sier Øystein Morten.
Den politiske situasjonen i Norge var også gunstig for en som ville ta makt.
Kong Knut i Danmark var også konge over Norge, men landet ble styrt av en trøndersk Jarl --- Eirik. Både Knut og Eirik var opptatt med å gjenerobre England. Olav overrasket Eirik"s sønn og tok han til fange.
Dessuten var Olav en rik mann, etter årevis med plyndring i Europa.
Med sølv og familieforbindelser, fikk han støtte på Østlandet.
---
---
---
---
---
---
Ref:
Rendalsnytt.
Omtale av "Det Unike dokument".
Se nederst på vedlagte dokument.
BIRKEBEINERKONGEN.
UNDRES PÅ HVA SOM STO PÅ MENYEN DA DEN BLIVENDE KONG SVERRE SIGURDSON (1177 - 1202) MED FØLGE VAR PÅ JULEBORD I RENDALEN I 1173.
DET VAR NEPPE VEGETARKOST.
DET UNIKE DOKUMENT FRA HØYE.
17260224 Det unike dokument (3).pdf (2467373)
17280723 Det Unike dokument Søndre Høye (2) (3).pdf (1009770)
---
---
---
---
---
---
TAKK.
Takk til Riksarkivet, ved Tor Weidling som i sin tid fremskaffet "gamle dommer", la eldre kart på disk(cd),osv, og forøvrig for meget god hjelp.
Takk til Statsarkivet(hamar), ved Inger Karin Martinsen, for god hjelp med oversettelse av dokumenter gjennom mange år.
Takk for utleveringen(uoppfordret), av kirkebygselen (komplett) gjennom århundrene, likeså legatene(komplett) til Haagen Olsen Høye, mm.
Dette var dokumenter som angikk min familie,og som jeg "den tid" ikke viste noe om.
En fantastisk jobb ble gjort.
Takk til Sykehus Innlandet for utlevering av "De store vitenskapelige undersøkelser" Psychosis and suicide in a rural community".
Norges bidrag til "Acta Psychiatrica Scandinavia".
Takk til hovedgårder i Rendalen for tilgang til private arkiver.
Fantastiske arkiver, stor ryddighet og fortsatt mye igjen som bør gjenomgåes.
Vil også takke andre som har bidratt på sin måte, sykehusene, for samtaler med leger, genetikere,mm.
Takk også til privatpersoner, som har bidratt med meget viktige dokumenter.
Svein Arne Høye.
---
---
---
---
---
---
GENEALOGI:
Kilde:
Norsk slektshistorisk forening.
Facebook / aviser.
KJENTE SLEKTER FRA RENDALEN.
Etternavn som Borgen - Jagland - Giske, er også slekter som er godt kjent i rendalens historie (nyere slekter i Rendalen i historisk sammenheng).
-
Ref:
Ki.
SLEKTEN JAGLAND.
Slekten "Jagland" stammer opprinnelig fra Øvre Rendal i Hedmark.
Den mest kjente personen med denne slektstilknytningen er tidligere Statsminister og AP leder Thorbjørn Jagland (født 1950).
HER ER HOVEDPUNKTENE OM JAGLAND SLEKTEN FRA RENDALEN.
OPPRINNELSE:
Farfaren til Thorbjørn Jagland, Hansteen Oskar Johansen ( 1897 - 1966 ), kom fra Øvre Rendal.
NAVNEBYTTE:
Familien het opprinnelig Johansen, men Hansteen Oskar Johansen fikk i 1957 innvilget å skifte etternavn til Jagland.
OPPHAV TIL NAVNET:
Jagland er et nykonstruert etternavn som ble valgt i 1950 årene. Det stammer fra en bok med forslag til nye slektsnavn .
"2000 nye slektsnavn" av Astrid Moss (1947) som var populær blandt arbeiderklassen for å skape unike navn med et "gårdsnavn preg".
---
---
---
Min utheving.
Hva dokumentene viser.
MRK.
KAMPEN OM GRUNNEIENDOMSRETTEN GJENNOM ÅRHUNDRENE.
Bygselen som ble avskaffet (ikke betalt).
Kampen sto mellom opprinnelsen(prestegårdene - hovedgårdene) og brukene - bureisersamfunnene.
Gamle etablerte ætter / slekter ----- nyere slekter.
---
---
---
RENDALSDATABASEN.
DET BLE OPPRETTET NYE IDENTITETER FOR 14687 AVDØDE RENDØLER.
Rendalsdatabasen. (1) (1) (1) (1).pdf (568588)
---
---
---
Mrk.
FOKUS.
UNDSET.
070_Bilde_ned_på_Hougen (Haugen)[1] (2).jpg (1104564)
![070_Bilde_ned_på_Hougen (Haugen)[1] (2).jpg (1104564)](https://b94d03e947.clvaw-cdnwnd.com/2455109e9d31f1e73e53af5369aceb9a/200105622-3eb0b3eb0d/070_Bilde_ned_p%C3%A5_Hougen%20(Haugen)%5B1%5D%20(2).jpg){kind=link}
Se egen side "under Kategorier": Hougen (Haugen)
Har laget stikkordliste.
---
---
---
---
---
DNA OG GENEALOGI.
Se arkiv.
Legger her ut litt mer info om meg selv: Avskrift: My Heritage.
Svein Arne Høye.
FORHISTORISK OPPRINNELSE:
GERMANSK (100 - 630 e.Kr).
49,6%.
Germansk(700 - 1000 e.Kr.)
30,8%.
ROMERSK GALLIA (130 - 500 e. Kr.).
27%.
VOLGA (200 - 400 e. Kr).
9,6%.
PIKT (300 - 500 e.Kr).
6,2%.
BALTISK (260 - 540 e. Kr).
6%.
BALTISK(900 -1050 e.Kr)
15,2%
INSULÆR KELT (100 - 1000 e.Kr).
19,0%
SAMISK (300 - 800 e.Kr).
6,4%.
IBERISK (300 -1200 e.Kr).
3,2%.
PAPUANSK (400 -200 f. Kr).
0,6%.
FRANKRIKE (130 - 1400 e. Kr)
24,8%.
---
---
---
Ref
Glomdalsmuseet.
Elverum.
SELVE SYMBOLET PÅ ØSTERDALEN.
Barfrøstua fra Bjønngarn(Søndre Bjøntegaard) i Øvre Rendal var det første huset som ble flyttet til Glomdalsmuseet .
Den ble ansett som selve symbolet på Østerdalen og Glomdalsmuseet, og ble benyttet som museets logo i lang tid.
Byggeskikk fra middelalderen.
Se også "Loftet fra Høye".
Les mer: Glomdalsmuseet.no
Se forøvrig arkiv:
Rendalens eldste hus i dag(bilder,mm).
Søndre Bjøntegaard: 1520 (Bjønngarn).
---
---
---
Drevet av Rendalen Historie