Rendalen, located in Eastern Norway, stands out as one of the most thoroughly researched rural societies in the country. Its unique social structure, rich historical records, and distinct genealogical links to European nobility and clergy make it an invaluable case study for understanding post - medieval rural development in scandinavia.

A TWO - CLASS SOCIETY AND THE ROLE OF THE CLERGY.

During the 16th to 18th centuries, Rendalen exhibited clear traits of a two - class society. Around 80% of the farms reportedly had servants, underscoring a sharp divide between landowners and laborers. Central to this social framework was the clergy, who not only held spiritual authority but also acted as social and administrative leaders. Many of them came from distinguished European families and were instumental in rebuilding society after the devastations of the Black Death.

THE ROLE OF THE CLERICAL AND NOBLE LINAGES.

After the Black Death(1349 - 1350) vast regions of eastern Norway - including Østerdalen and Rendalen --- were severely depopulated and economically weakened. Over the next two centuries , these areas gradually resettled and reorganized, largely through the efforts of prominent clerical and noble families.

These families often held positions as priests and lensmenn(sheriff), administrering church estates and main farms that served as centers of both governance and revival, Among thes were:

The German families such as Swante and Pommeren, who intermarried with local nobility(e.g.The Høye family).

The Danish lineages, including Høye and Pauli, who were influential in both church and state.

The English - connected families, such as Bjøntegaard with ties to Sommerscales/Sommerschield anchestry --- families who also played key roles in the religious and civil leadership of the region through generations.

DISEASE, NOBILITY AND LEGACY.

The aftermath of the black death subsequent plague outbreaks reshaped European society in profound ways. In Rendalen as in many other rural areas, it was the clergy --- often educated abroad and with noble backgrounds --- who lead recovery.

Through their administration of land, churches, and education, they laid the groundwork for a new rural elite that combined European heritage with Norwegian resilience.

Today Rendalen"s detailed parish records and genealogical connections make it an unparalelled example of how European noble and clerical families helped reestablish Norwegian communities after centuries of demographic and social upheaval.

LEGACY AND GENEALOGICAL SIGNIFIANCE.

The Sommerschield linages is notable for bridging continental aristocracy with rural Norwegian leadership, reflecting a broader pattern seen across Scandinavia during the early modern period.

Descendants of this line often held prestigious positions and were central in creating the two - class society in areas like Rendalen --- where roughly 80% of the farms had servants, and wealt and influence concentrated among a few educated families.

Furthermore, this familie line, like other of its kind, became custodians of culture, keeping written records, managing church books, and preserving noble traditions while adapting to Norwegian rural life. Their legacy remains visible in parish records, land documents, and the ongoing genealogical interest in Rendalens unique populations structure.

Se forøvrig egne sider om disse ætter/slekter.

Kategorier: Geistligheten - Jens Bundisøn - Simon Pofvelson(Pauli) - Anna Caterine Sommerschield.

DET UNIKE DOKUMENT.

CONTRACT MELLEM ALMUERNE AF ØSTERDALEN ANGÅENDE DYRE VEIDE.

UNDERSKREVET PÅ HØYE I RENDALEN 24 FEBRUAR 1726, TINGLYST 23 JULI 1728.

Det som så skjedde er enestående i Norgeshistorien.

De kom til sine egne (skyldfolket, de danske kongehusættene/slektene, hele indre østlandet møtte på Høye for undertegnelse, 8 mann fra hvert distrikt.

PÅ SAMTLIGE ALMUENS VEIGNE AF ELVEROMS HOVEDSOGN UNDERFORSEIGLER VI:

8 mann fra Elverum Hovedsogn.

PÅ SAMTLIGE ALMUENS VEIGNE AF TRYDSEL ANNEX UNDERFORSEIGLER VI:

8 mann fra Trysil.

PÅ SAMTLIGE ALMUENS VEIGNE AF AaMOT HOVEDSOGN UNDERFORSEIGLER VI:

8 mann fra Aamot.

PÅ SAMTLIGE ALMUENS VEIGNE AF STORE ELVDAHLENS ANNEX UNDERFORSEIGLER VI:

8 mann fra Stor Elvdal.

PÅ SAMTLIGE ALMUENS VEIGNE AF YTTRE OG ØVRE RENDALENS ANNEXER UNDERFORSEIGLER VI:

8 mann fra Øvre og Nedre Rendalen.

PÅ SAMTLIGE ALMUENS VEIGNE AF TØNDSET PRESTEGJELD UNDERFORSEIGLER VI:

8 mann fra Tynset.

17280723 Det Unike dokument fra Høye (1) (1).pdf (1009770)

17260224 Det unike dokument fra Høye (1).pdf (2467373)

SOMMERSCALES/ SOMMERSCHIELD ANCESTRY.

Among the extended Sommercales/Sommerschield family, one branch carries a remarkable legcy rooted not in canvas or coastlines, but in the soil of central Norway. Today a relative from the Horneman side of the family proudly stands as the 10th generation to own and operate Reins Kloster, a historic estate located in Rissa, approximately one hour"s drive northvest of Trondheim. Rein kloster, or Rein abbey has a long and storied past. Originally founded in the middle ages as a Benedicte convent, it became an important religious and culturale center in Trøndelag.

After the reformation, the estate was secularized and eventually came under private ownership. Since the 1700s,it has been in the hands of the Horneman family, whose stewardship has passed from generation to generation, making it one of Norways longest continuously family - run estates.

Though the estate is smaller today than in centuries past, it remains substantial. with an area of 25, 287 decares( approximately 2,528,7 hectares or 6, 246 acres), it is still considered a large agricultural property by Norwegian standards.

The land is actively farmed and includes forests, fields and cultural heritage sites.

The current generation not only continues the traditions of sustainable farming and land management but also takes an active role in preserving the estates historical and architectural legacy. The ruins of the medieval abbey still stand as a monument to the estate"s deep past --- offering a striking reminder of how history, family, and land are inextricably intertwined.

The story of Rein Kloster is not just a tale of Norwegian heritage but also an example of the broader Sommerscales- Horneman lineage - people who carry themwith a respect for history, a connection to place, and a commitment to creation whether through art or ariculture.

Se Facebook.

Sommerscales/Sommerschiels ancestry.

---

Privat.

Kontrakt og Skjøte Misjøen og Drevsjøen.

Kontrakt: Tinglyst 17950715.

Skjøte: Tinglyst 17860904.

17950715 Kontrakt og skjøte Misjøen,Drevsjøen(privat). (2).pdf (1957505)

Mrk: En del dokumenter ligger ikke i "utvidet tidslinje", siden er blitt for stor og tung.

---

13.12.2025.

Sidevisninger.

2025 Økende interesse.png (35252)

God jul til dere alle.

---

SOMMERSCHIELD DOKUMENTER(1948).

Døpt i Ytre Rendalen kirke.

19480320 Del 1 Sommerschield . Fødseldata er ikke innført i kirkebøkene Som det sees er fru Sommerschield i 1799 oppgitt og hete Jertrude Aas..pdf (3590440)

19481015 del 2 Sommerschield . (1).pdf (2254340)

19471027 del 3 Sommerschield . (1).pdf (5390746)

1948 0320 del 4 sommerschield . (1).pdf (3563060)

18251212 Kjøpekonrakt Hafslund 200 000 sølvspecidaler (1).pdf (2114222)

---

Fra ættebok(s. 191).

Oliver Myre Finstad(1914).

SKYLDFOLK.

VI VIL MINNES DE HENFARNE SLÆGTER I ÆRBØDIG HENGIVENHET.

Lat oss ikkje forfedrane gløyma,

under alt som me vende og snu;

For dei gav oss ein arv til å gøyma,

han er større enn mange vil tru.

Vende og snu: Reformasjonen.

Arv til å gøyma: Genene og blodslinjene i det Norske folk.

---

Ref Sommerschield.

JOHAN CHRISTOPHER HEIN SOMMERSCHIELD.

Han blev fødti Stod 16 april 1745, døpt 20 april,døde i Skogn på sin gaard Christineborg ved Levanger 25 mars 1817,

(han var oppkalt efter farens daværende sjef, fra 12.oktober 1736 oberst ved 1. Trondhj. nat.inf. reg. Johan Christopher Hein).

Han var en stor røslig mann og kom 13 år gml i militærtjenesten. Blev Korporal ved 3. Trondhj. nat.inf. reg. 1765, underoffiser ved Nordenfj. nat. dragon - reg til 24 august 1774. Blev fra samme dag sec.ltn ved skiløperkomp. under 1.Opplandske nat.inf regiment. Fra 31 desember 1776 sec.ltn. ved Snaasens skiløpercomp. av 1.Tr.hj.nat.inf. reg. Fikk pr.ltn. karakter 5. 1781 og blev virkelig pr.ltn. ved Holtaalske skiløperkompani nordenfjelds 15 mai 1782. Fra 19 mars 1790 blev han kaptein og sjef for Elverumske skiløperkompani sønnenfjelds og fra 18juni 1790 sjef for Aamotske skiløperkompani og bodde da på gaarden Hornseth i Ytre Rendalen, som fra 2 september 1791 blev utlagt til Bøxelgaard for kompanisjefen, her var også ekserserplassen. Fra 1 april 1803 sjef for det Hoffske skiløperkompani, fra 17mai 1805 blev han forflyttet Nordenfjelds og blev sjef for Snaasenske skiløperkompani, major sammesteds fra 11 april 1806. Efter ansøgning fikk han 22 desember 1808 avskjed p.g.a. fremskreden alder og svaghed, med 200 Rdl i pensjon.

Den 23 januar 1795 fikk han tilatelse til å ekte Gjertrud Jensdatter Kvaal(Aas),døpt 15 juni 1760 i Stjørdalen, var fra Lånke, hun døde 11 desember 1831 i Skogn på gaarden Christineborg ved Levanger, blev begravet ved Levanger kirke, hun var datter av husmann Jens Kvaal boende på plassen Kvaal (aas) under gaarden Kvaal, het opprinnelig Jens Lilleelverum --- nabogaard til Kvaal. --- 13 mars 1730. Den 23 august 1794 sender de militære myndigheter i kjøbenhavnregiment beskjed om at naar Capitain V. Sommerschield ikke vil ækte det i sit huus havende fruentimmer Giertrud Jensdatter Aas, med hvilken han avlet børn, saa maa han skaffe hende ut af sit hus. De blev gift 18mai 1795 på Tynset. På sine gamle dager bodde de på deres eiendomsgaard Christineborg i Skogn ved Levanger, hvor begge døde.

I anledning et avansement ved den sønnefjeldske skiløperbatajon uttaler general staffeldt 27 juni 1804: Men da skiløpercompagniene ere beliggende langs grensen hvor faa, ja nesten ingen conditiornert folk lever hvor den eneste omgang er med bonden, hvor kundskaber ikke udvides men glemmes,hvor levemåde tabes,hvor Sæderne blive bondeagtige og hvor et ungt menneske lettelig kan fordærves, der vilde det ikke være raadeligtat sende en saadan tilgaaende Office r straks hen.

Mennesket er skabt til omgang, finder han ikke i den anstendig Selskab henfaller han til en eller anden daarlighed. Af denne Aarsag ere de fleste Skieløberofficerer gifte og mange slet gifte med Bonde - Piger og Husmænd - døtre.

Folketellingen for Rendalen i 1801 viser at han dengang med hustru og 3 hjemmeværende barn, bor på Berge eller Præstenkesædet ( det er denne captein Sommerschield som omtales av Jacob Breda Bull i "Hrr Samuel".

De 3 hjemmeværende barna var Jens Fredrik , hans alder oppgis til 8 aar, Anne Marie, 5 aar, Henrich Hartvig, 3 aar. Ved skiftet efter ham, avsluttet 13 desember 1817 boet nærmest fallit, nevnes av barn foruten Jens Fredrik og Anne Marie --- Henrik Harvig oppføres ikke og må altsaa være død i mellomtiden --- en sønn til nemlig Søekaptein i Kjøbenhavn Johan Christopher 29 aar som ved folketellingen1801 --- 17 aar --- bodde hos onkelen Johan Støren Sommerschield paa Moxnes i Stjørdalen.

---

GjENGITT FRA BOK: ØSTERDØLENES SAGA(1938).

Se arkiv.

S. 49

BERØMTE FOLK I ØSTERDALEN.

Diktere - Forfattere - Musikanter - Skyttere - Skiløpere - Andre berømte Østerdøler.

En stor norsk dikter Osmund Olafson Vinje fra Telemarken, altså ikke fra Østerdalen, skrev i "Ferdaminni" Østerdalen staar vist høist av alle Norske daler i oplysning og god folkeskik, der er slik kultur med alt det Østerdølen ferdes med , og folkelige saa passende samenbundet med nyere oplysning og levemåte.

Østerdølen var i Sagatiden, og utover, et høibaaret adelsfolk .

Lenge før saga - tiden endog i den forhistoriske tid, var Østerdølene et høvdingfolk.

En berømt Tysker skrev engang efter en reise i Norden:

Den som ikke kjender Østerdalen,kjender ikke Norge.

I den nye tid kan Østerdølene regne som sine egne følgende diktere og forfattere:

Bjørnstjerne Bjørnson som er født på Kvikne. Hans navn er saa berømt, og hans skrifter er vel kjent blandt alle nordmænn.

Jacob breda Bull, fra Rendalen er,tror vi, ligesaa begavet som Bjørnson og fult saa god, om ikke bedre end Bjørnson til at skrive prosa.

Hans bøker "Rendalen" "Hans Niielsen Hauge" "folkelivsbileder",osv er egte perler der lenge vil pryde litteraturen i Norge. Hans romaner blev nylig samlet i 12 bind.

Sigrid Undseth fra Øvre Rendalen var i sin tid Nordens bedste forfatterinde. Hun har faat Nobel prisen i literatur. Hun skrev "Morte d" Arthur", Kristin Lavransdatter ,osv.

Johan Bojers mor er født paa Elgaaen i Engerdalen. Bojer er en av Nordens store forfattere. Han skrev "Løgnens magt" ,"Den sidste viking" xxxxxxxxxx osv.

Johan Falkberget(halvt Østerdøl) har netop utgit"Taarnvegteren" en avslutning av "Christianus Sekstus".

Ivar Sæter fra Tolga er en alsidig forfatter og dikter.

Sven Moren er fra Trysil. Han er en fint tenkende forfatter, hans sidste to bøker er:

"Skuldmennene" og "Gardguten og Spelmannen", Oskar Bjørnstad er fra Stor Elvdal. Han er en fin personlighet, en god dikter og skribent.

Sigurd Nergaard og likeledes Valborg Nergaard har skrevet meget om overtro, "Merkedage",osv i Østerdalen.

Nergaard er fra Elverum . Hans datter er gift med lærer H. Skirbekk som sammen med Sven Moren redigerer Trysilboken .

Stein Balstad er fra Rendalen. Han staar i forreste rekke. Hans siste bok heter "Vi fra Skogene". Han har ogsaa utgitt "Nesfolket", "Artige sugger" , "Spurts dilla", "Slægt skal følge", "Forbandet være du".

Tore Aaen er fra Tynset, han har utgitt "Tynset". Anders Fossvold er fra Stor Elvdal .

Nyseter fra Trysil har skrevet "Trysil slægter".

Rittmester Bernt Lund fra Elverum skrev: "Trysil Knut" og andre dikter.

Per Olaf Torgals er fra Ljørdalen Trysil har skevet adskilligt fra sin bygd, likeledes Halvor Floden, Haakon Galaasen, Haldis Moren, Einar skjeraasen også fra Trysil har nylig skrevet en diktesamling" Reflekser" . Vi kan også nevne Olaf Røst fra Alvdal og Tynset, annar Rye Tolga; Eystein Eggen Vingelen, og endelig en fra eldre tid Ole Svendson Vangen, og tilslutt langt tilbake i tiden A.R. Hagerup.

Sven Moren, søn er fremragende på malerkunstens område.

MUSIKANTER.

Her kan nævnes John Høiberget, Jørgen Bjørn, A. Reitan, John Støen, Kristoffer Framstad, Johannes Borg og hans søn Oscar Borg hvis komposition"Leiv Erikson" er vel kjent også i Amerika.

Videre har vi Martin Udby fra Tynset og endelig Aasmund Arbesen, Stor Elvdal og mange flere.

SKILØPERE:

Østerdalen har i længre tid eiet Norges største skiløpere .

Utflyttede Østerdøler har også bevist, at de er blandt de aller bedste skiløpere i Amerika. Blandt disse kan nævnes brødrene Magnus og Oskar Setre fra Trysil.

SKYTTERE OG JÆGERE:

Den beste skytter i Østerdalen er Gustav Sætre fra Nybergsund Trysil. Han er tidligere norges bedste skytter. Sagaskriveren har i Sætres hjem set et værelse fult av pokaler, medaljer og sløyfer, det er vist få i hele verden som har en slik varieret samling av skytter - præmier.

Ole Olsen Messelt er vel den største Bjørnejæger i Norge. Det er betegnende nok i så måte at han gik under navnet "Bjørnejeger", han hadde greie på at han hadde skutt over hundrede bjørner, den første bjørn skjøt han den vinteren han gik for presten.

Ole fik flere stygge sår av bjørnens klør og tænder og lå syk til utpå sommeren. Han måtte konfirmeres alene, han skjøt den siste bjørn, da han var 72 år.

Messelt var odelsarving på Søstu - Messelt i Stor Elvdal, han overtok fædrenegarden i 1813.

Han var gift med Sigrid Torgalsdatter fra Knuts, Mykleby, Stor Elvdal.

RENDALEN.

Dalens ældste navneform synes at være Reindale(Aslak Bolt 1450) - Reendalom (1423), Reyndal, Reindalin,Reændalen, Rindall, Rendalen var Kappelani under Aamot i 200 år (1557 - 1741)(utklipp fra en Østerdalsavis tilsendt av Ivar Sæter).

Renadalføret med de vakre Rendalsbygder Øvre og Ytre Rendal ligger østenfor glåmdalen fra grensen mot Tolga i nord til Åmot i syd. Rena elv med tilløp av Tysla fra Tylldalen og Undsetåen fra Finstad (Brydalen) renner stille gjennom Øvre Rendal og lager i Ytre Rendal den vakre Lombnessjø for at falle ut i Storsjøen ved Åsheim med utløp fra Storsjøen ved Sjøligardene.

På begge sider av Renavassdraget er der store gårder og svære skoglier. I øst mellom Rena og Trysil - elven ligger Rendalsfjellene, hvor reinflokkene streifer, med vide fløier, runde voler, fiskerike sjøer, og stride fjellåer.

Som en konge i dette vakre fjellparti reiser Sølen sig med sin høieste topp 1770 m. I nord for Øvre Rendals kirke ligger Fonnåsfjellet som en slagbjørn på vakt over dalen(Bull).

Kommer man veien over kjølen fra Hanestad får man fra "utsikten" et syn man aldrig glemmer --- over dalen med skogene og fjellene.

Det samme syn har man også fra andre utkikkspunkter og især fra Balstadklætten over Ytre Rendal med Lombnessjøen og Storsjøen.

Folket i Rendalen, med sine ætterøtter i stenalderen er et gjestfritt folkeferd.

Se mer i boka under"Kategorier".

Østerdølenes saga(517 sider).

---

Mrk:

Hanestadkjølen(Rullbekklia).

Malmåre 1 (2)(Iron ore) (1).jpg (1772281)

Malmen ligger lett tilgjenglig, fra 1.5 m til 2m dypt.

Se forøvrig mer i arkivet om temaet.

---

OGSÅ RENDALSHISTORIE:

Ref: You Tube.

"FANT SONJA".

Fant Sonja er en skillingsvise fra Rendalen i Østerdalen, som også omhandler "presten og folket" og skjebnen til fant Sonja og barnet.

Visen er skrevet i ca 1870.

Se You Tube.

Fant Sonja - Rita Engebretsen.

---

DEN TIDLIGE KIRKEORGANISASJONEN I EIDSIVATINGSLAGEN.

IVERSEN OG BRENDALSMO.

iversen-og-brendalsmo-2020-kirkeorganisasjonen-eidsivating-collegium-medievale (1).pdf (6562871)

---

GENEALOGIRAPPORT JACOB LAURITZEN SWANTE.

Jacob Lauritzen (sogneprest) Swante (2) (1) (2) (1).pdf (105933)

Som forskerne skriver: av Pommersk ætt.

DEN FØRSTE REFORMATORISKE PREST.

Han ble født i Pommeren som i dag ligger i Polen.

Biskopen i Oslo skal forhjelpe Hrr. Jacob Swante med det første kallet som vacerer ledig i stiftet etter Norske Riksregistranter 3, 1582.

Han var Luthersk prest i Åmot fra 1592 - 1622, og var den første reformatiske prest som fikk allmuen til noen lydighet.

Han var utsending av presteskapet ved Kongehyllinga i 1610.

Hans kone var trolig datter av Elverumspresten Lauritz Christensen.

Død: Åmot Østerdalen 1622.

SAGAENES VERDEN:

Ref:AI.

Begrepet "Swanteburg" brukes i historisk og arkeologisk sammenheng som et av de alternative navnene eller mulige lokaliseringene for den legendariske viking festningen Jomsborg.

Her er de viktigste faktaene pr 2026.

1. Jomsborg var tilholdsstedet for de mytiske Jomsvikingene, en gruppe krigere og leiesoldater som skal ha operert i Østersjøregionen mellom år 960 og 1043.

2: Geografi: Historikere og arkeologer knytter i dag Jomsborg/Swanteburg til området rundt byen Wolin ved utløpet av elven Oder i dagens Polen.

Navnet Swanteburg( ofte stavet Silberberg eller knyttet til høyden Srebrna Gora) refererer spesifikt til en av de høyere punktene ved Wolin der arkeologiske funn tyder på befestninger.

Historisk debatt: Eksistensen av Jomsborg har lenge vært omdiskutert, da kildene i hovedsak er islandske sagaer.

Nyere arkeologiske utgravninger i Wolin har imidlertidavdekket strukturer som styrker teorien om at en betydelig vikingbosetting eller festning faktisk lå der.

4. Betydning: Jomsborg er kjent for sin strenge lov og disiplin og Jomsvikingene spilte en sentral rolle i "Slaget ved Hjørungavåg" mot Håkon Jarl i Norge.

Sivalde Høge(jarl) var en sagnomsust, men historisk usikker Jomsviking - høvding og Jarl over Skåne som er kjent fra sagaene for sine løfter om å erobre Norge, spesielt i forbindelse med det sagnpregede "Slaget ved Hjørungavåg", og for sin rolle i vikingtokter, der broren hans var den kjente Torkjell Høge.

Han forsvinner fra historien etter "Slaget ved Svolder", muligens drept i England rundt 1003 - 1004.

Se forøvrig:

Jomsvikinga saga.

Mrk: Stor fil, tar tid og åpne.

Genealogirapport Svein Arne Høye . (1) (1) (1).pdf (176936383)

DNA Resultat - Svein Arne Høye 1. (3).jpg (30960)

DNA 2 resultat Svein Arne Høye 81,2- scandinavisk (1).jpg (50702)

DNA resultat 3 Svein Arne Høye 17,2- Baltisk 3 (1) (1).jpg (47498)

DNA resultat Svein Arne Høye 1,6- Finsk 4 (1) (2).jpg (42580)

HØYE (HOUGH).

Høye betyr i Riksarkivarens vitenarkiv: Topografisk nærhet til gravhauger.

Katolsk: Den som står nærmest gud.