Skyldfolket og Ættefolkets historie.

 

 
 

Velkommen til Rendalen Historie!

 
  Oppdatert  dok. arkiv:   12.07.2025.
  Billed arkiv.                   01.04.2025.
 
 
 
 
 
SKYLDFOLKET OG ÆTTEFOLKETS HISTORIE .
 
 
 
 
ÆTTESOGE.
 
 
 
RENDALEN HISTORIE:
Rendalen Historie er et privat dokumentarkiv som tar for seg starten etter reformasjonen i Norge, 43 000 registrerte brukere, 1 567 159 sidevisninger pr juni 2025.
Arkivet tar også for seg prestegården Berg, St. Simon Kirke, og  de Dansk / Norske Simon (Pauli) ættene / slektene.
 
Førstegangsoversettelse av store mengder tinglyste dokumenter (oversatt av arkivverket).
 
Bruk av arkivet er gratis.
 
 
 
 
 
 
FOLKET FRA BERG OG HOUGH.
DEN DEL AV EMBEDSSTANDEN SOM HAR SIN ROT I FREMMED ÆTT, HAR ÆRE AV Å HA GÅTT FORAN HER (s.2 i ætteboka).
De danske og engelske prest og lensmandsættene / slektene fra Høye, Nordseth og Bjøntegaard(Sommerschield).
 
ÆTTEBOK.
Se ættebok om skyldfolket(dansk)(1914).
 
 
 
 
SKYLDFOLKETS ÆTTEGÅRD.
DET BENEFICERTE GODS, PRESTEGÅRDEN BERG.
 
 
 
 
HØYE (HOUGH).
BETYR I RIKSARKIVARENS VITENARKIV: TOPOGRAFISK NÆRHET TIL GRAVHAUGER.
KATOLSK: DEN SOM STÅR NÆRMEST GUD.
PROTESTANT: HELLIG,(Se arkiv).
 
 
 
 
 
ÆTTEN SOM EIDE.
PRESTEGÅRDEN - GÅRDENE - KIRKEN - GRAVHAUGENE.
Nordre Høye (Hough) - Midthøye - Søndre Høye (Sørhough).
Simon Høye eide i sin tid alle 3 prestegårdene i Øvre Rendal, BERG (fortsatt i slekten), VANGEN (Bullmuseet), og OPPSTU BERGSET (dagens prestebolig), se skjøter i arkiv.
Nordre Høye er eneste gård med "underliggende fjeld" i matrikklene for 17 og 18 hundre tallet,(se arkiv).
Matrikkel(eiendomsregister).
 
 
 
 
 
PRIVAT KIRKE.
Prestegården Berg eide skylden på Øvre Rendal Kirke (3 huder), se arkiv.
Disse familiene betalte også bygselen (Øvre Rendal kirke, til 1824) gjennom århundrene,(se oversatte skjøter i arkiv).
Nordseth og Bjøntegaard er også av disse ætteleddene.
 
 
 
 
 
1786:
TAPET MOT KONGEN.
Commisionsdommen(rettsaken tok 6 år), rendølene tapte mot danskekongen, bygselen sto.
Se dom i arkiv.
 
 
 
 
ETTER 1814.
DE DANSK / NORSKE EMBEDSSLEKTER.
Prest og lensmandsættene / slektene fra Høye, Nordseth og Bjøntegård.
De bygselrådige ætter / slekter som ble fjernet.
Se bygselskjøter i arkiv(Øvre Rendal kirke).
 
 
 
 
 
LENSMANNEN SOM DØDE AV ARSENIKKFORGIFTNING.
Simon Høye"s far var lensmand Erik S. Høye.
Les om lensmannen som slo Rendølene konkurs i arkivet.
Se originalprotokollene fra Rendalen Lensmandskontor i arkivet.
 
 
 
HAAGEN OLSEN HØYE.
Rik legatholder, bankvirksomhet, bonde, lærer: Mannen som var redd for og bli forgiftet, andre måtte først spise og drikke av hans mat, det måtte gå en halv time før han turte spise og drikke ( se avisoppslag i arkiv ).
 
 
 
 
DE SPORLØST FORSVUNDNE(se arkiv)
Kommunekassereren som forsvant.
JENS T. BJØNTEGAARD.
 
HAAGEN NORDSETH.
Se avisoppslag: De sporløst forsvundne(arkiv).
 
 
 
 
 
 
RENDALEN:
BIRCKESETTER.
LANDETS MEST GJENNOMFORSKEDE SAMFUNN.
 
Prestegården Berg, og de Dansk/Norske Simon (Pauli) ættene og slektene( 1 stand).
 
Se også: Rendalsdatabasen, "befolkningssoge" (Universitetet i Tromsø), i arkivet.
 
 
 
 
 
 
 
DANSKETIDA, 1537 - 1814.
DE EUROPEISKE KONGEHUSSLEKTER.
GEISTLIGHETEN - ETTERKOMMERNE.
THE TWO - CLASS SOCIETY.
80% AV GÅRDENE I RENDALEN HADDE TJENERE.
 
 
 
 
 
KLASSESYSTEMETS OPPLØSNING:
 BYGSELEN SOM IKKE BLE BETALT / DRAPENE / FORGIFTNINGENE OG "DE SPORLØST FORSVUNDNE" (SE AVISOPPSLAG).
Landets mest gjennomforskede ætter / slekter, (geistligheten og etterkommerne), prest og lensmandsslektene fra, HØYE( Pauli ), NORDSETH OG BJØNTEGAARD (Sommerschield).
 
 
 
 
 
 
DE EUROPEISKE KONGEHUSSLEKTER - GEISTLIGHETEN - SYKDOMMENE,( 1 stand ).
De Tyske(Swante,Pommeren, gift Høye), F.1. - Danske( Høye, Pauli ) F.2. og Engelske F.3. Bjøntegaard( Sommerschield ), prest og lensmandsslektene som via prestegårdene og hovedgårdene reetablerte Østerdalene ( 1500  - 1700 tallet ) etter svartedøden(The plagues), se arkiv.
 
 
 
 
 
SE DE "NIFU" MERITTERENDE VITENSKAPELIGE PUBLIKASJONER.
Psychosis and suicide in a rural community( Rendalen 1877 - 2005 ).
27 års forskning, de første blodprøver ble samlet inn i 1978.
Se arkiv.
 
NORGES BIDRAG:
SE NORGES BIDRAG TIL "ACTA PSYCHIATRICA SCANDINAVIA".
 
 
 
 
 
 
 
 
TINGBOKPROSJEKTET:
RENDALEN - KRIMINALITET.
All kriminalitetshistorisk forskning tar det nå som en selvfølge at de lovstridige handlinger rettsdokumenter forteller oss om, " BARE UTGJØR TOPPEN AV ET ISFJELL",(se arkiv).
Se: Fra Rendalens kriminalhistorie.
Se: Kirkesangeren som forsvant,( levningene funnet etter 14 år i Hårenndalen ).
Se: "De sporløst forsvundne"(avisartikkel).
Se: Ekstrarettsprotokollene for Rendalen 1800/1900 tallet.
 
 
 
 
 
 
SE OGSÅ.
DET UNIKE DOKUMENT.
Underskrevet på Høye 24 februar 1726, tinglyst 23 juli 1728.
Det som så skjedde er enestående i Norgeshistorien.
De kom til sine egne, hele indre østlandet møtte på Høye for undertegnelse, 8 mann fra hvert distrikt.
 
 
 
 
 
 
 
 
TRE STENDER.
I sin reneste form var standssamfunnet organisert rundt tre stender med forskjellig status og plikter.
 
1. Førstestanden besto av kirken og dets representanter, også kalt oratores, de som ber til Gud. Førstestanden skulle sikre samfunnets forhold til Gud.
Førstestanden var i teorien åpen for alle innbyggere. I praksis besto førstestanden nesten utelukkende av menn, og de fleste, i det mindste i høyere posisjoner kom fra aristokratiske familier.
 
2. Andrestanden, eller milites(de som kjemper), besto av dem som med våpenmakt skulle beskytte samfunnet fra verdslige trusler. I praksis besto denne etterhvert av et arvelig aristokrati og ridderstand.
 
3. Tredjestanden besto av agricolae, de som dyrker. Dette var den store almuen av befolkningen som skulle stå for de materielle behovene i samfunnet, som å dyrke mat og lage klær, redskaper og andre produkter.
 
I praksis var det en del forskjeller fra land til land i hvordan standssystemet var organisert. I Norden ble borgere etter hvert skilt ut som en separat stand fra bøndene, samt at det også fantes en voksende gruppe standsløse uten egen eiendom og med lite formelle politiske rettigheter.
 
 
Ref:
Store Norske Leksikon.
 
 
 
 
 
 
 
 
 
RENDALEN: 
ØSTERDALENES ELDSTE BYGD:
 
DE 25 PRELATER, SOM I 4 - 500 ÅR SATT MED KRUMSTAV PÅ HAMAR SOM ØSTERDØLENES ÅNDELIGE HØVDINGER FORTJENER ET  KAPITEL FOR SIG I DALENS SAGA.
 
Ved reformasjonens innførelse i Norge 1537 blev den gamle kirkeordning i Østerdalene forstyrret.
Der kom i stand en vilkårlig sogne - inndeling hvorved de to bispedømmer Hamar og Oslo, blev slått sammen til ett stift under navn Oslo stift(senere Akershus) med omkring 100 prestegjeld fra Tynset til Baahus Len.
De siste Hamarbisper endte som martyrer og hverken folket eller Geistligheten gikk godvillig med på den nye lære.
Alt som kunne minne om det gamle, blev hensynsløst fjernet av kongens menn(futene), men det rotfaste er ikke så lett og fjerne og det lever fremdeles i folkets sind.
Gamle navn og skikker har sin hevd den dag i dag blandt menigmann. Man sier fremdeles Helgemes, vårfrumes, Jonsok, Olsok, Larsok og Barsok og så videre og hele vår kirkelige ritus er en levering fra våre gamle katolske forfedre.
 
 
 
 
DE 25 PRELATER SOM I  4 - 500 ÅR SATT MED KRUMSTAV PÅ HAMAR SOM ØSTERDØLENES ÅNDELIGE HØVDINGER FORTJENER ET KAPITEL FOR SIG I DALENS SAGA.
DEN SISTE BISKOPS ENDELIGT ER BETEGNENDE FOR DEN GAMLE KULTURS ENDELIKT I NORGE, HVORFOR VIL VI BERETTE DEN EFTER HISTORIEN. 
 
22 JUNIUS ANNO 1537 VED SANKTHANS SKJØNNE TIDER OVERGAV DEN  SISTE HAMARBISP SIG TIL KONGENS BEFALINGSMANN TRUDE ULFSTAND OG AVSKJEDEN SKILDRES SAALEDES I DEN GAMLE KRØNIKE:
 
SOM BISPEN OG HRR TRUDE GINGE SAMMEN LANGS MJØSENS BLOMSTERKLÆDTE STRANDE FALT BISP MOGENS PÅ KNÆ OG TAKKET GUD I HIMMELEN FOR HVER DEN DAG HAN HADDE LADET HANNEM LEVE.
DERNÆST BØD HAN KANNIKER OG PRÆSTER GODE NAT, DERNÆST HAMAR DOMKIRKE OG KLOSTER GODE NAT, DERNÆST HOFMÆRD, MENIGE OG ALMUE, BORGERE OG BØNDER GODE NAT MED GRÆDENDIS TÅRER HVISKENDE VALE, VALE, VALE(ADJØ).
 
I FORBINDELSE MED DENNE GAMLE KULTURS SVANESANG FOR ØSTERDALENE KAN SOM ET KURIOSUM  NEVNES AT EN ØSTERDØL(KNUT PEDERSEN SKANKE FRA ØSTERDALENE) VAR HØVDING FOR DET VAKTMANNSKAP PÅ STEINVIKSHOLM BORG, SOM ERKEBISKOP OLAF ENGELBREKTSON EFTERLOT SIG, DA HAN MED KIRKENS DYREBARESTE  KLENODIER MÅTTE REISE FRA NORGE FOR ALDRI MER Å VENDE TILBAKE.
 
 
 
 
I den katolske middelalder  - i flere hundre år var det en veldig reisetrafikk gjennom Østerdalene av pilegrimer til og fra Nidaros.
Herom har flere forfattere levert verdifulle bidrag, av hvilke kan nevnes prost Smith i sin Trysilbeskrivelse og svensken Karl Trotzig i sitt skrift "Pilgrimsvegen til St. Olofs Helgedom i Nidaros" 1925.
Vi får her et overveldende inntrykk av den rolle disse pilegrimsferder spilte i datidens kulturliv, og vi forstår hvorfor Østerdalene i den gamle tiden var med på å bygge kirker og klostre og var med på å reise domkirken på Hamarkaupangr som et samlet strålende symbol på folkets åndelige og materielle makt over Opplandene(Østerdalene).
 
I TRYSIL går der sagn om kirker med billeder av ST.Olaf og andre helgener. Et tjern heter Olavstjernet og en sjø kalles Munksjøen og i fjellene er det veier etter pilegrimsskarene(Munkveien).
Fra Trysil fortelles der også, at når pilegrimstogene ankom til bygden med trommer og piper forlot folket sitt arbeide, selv om det var i den travleste sommertid, og strømmet til kirken under bønn og lovsang.
Den almindelige vei for pilegrimsstrømmen var over Trysil, gjennem Rendalen og Tynset og videre over Vingelsfjellene til Guldalen.
 
I ENGERDALEN finnes der et sted som kalles "Munkebeite" og i Åmot et sted som kalles Monkbetseteren.
Disse navn skriver sig fra at de reisende hadde rett til å la sine hester gresse på visse steder langs veien.
Kong Magnus Eriksøn utstedte nemlig i 1328 en forordning til bønderne i Solør - Østerdalene og alle Opplandene om beskyttelse for pilegrimer til og fra St. Olafs grav i Nidaros, og så sent som i 1812 skulde der i Domkirken i Nidaros finnes et gammelt dokument, hvori bønderne i Østerdalene forbys å innhegne de steder hvor pilegrimene pleide og hvile og gresse sine hester.
 
Om Monkbetseteren går der endog et sagn, at i stille kvelder kan man høre luften tone av sang, bjeldeljom og hestevrinsken og i morgentåken kan man se skarer av menn i flagrende  kapper ri langs åsryggen.
 
I STOR - ELVDAL har der vært katolsk kirke  og flere fund endog fra sten og jernalder, tyder på gammel bosetting. Det var måskje her oppe i disse veldige skoger at de hadde sitt hjem de eldgamle sagnfigurer, helter eller jutuler, som Østerdølene sies og nedstamme fra.
 
MEN DEN ELDSTE BYGD I ØSTERDALEN ER EFTER ALL SANNSYNLIGHET RENDALEN. Gårdsnavn og oldtidsfunn taler for, at her har vært bosettende folk langt tilbake i tiden.
Den bekjendte Fonnås - spenne skal efter inskripsjonen å dømme skrive sig fra omkring år 650 og ved gården Akre står der to stener ved veien merket med ML og et kors.
At dette ML skal bety 1050 er høist rimelig.
Disse steiner er i sin tid reist av pilegrimer for å angi det halve av veien mellom Oslo og Nidaros.
Rendalens to kirkesogn(Ytre og Øvre Rendal) nevnes i Oslo kapitelsbok, som i Jens Nilssøns visitasbok og i den såkalte stiftsbok.
 
YTRE RENDALEN KIRKE VAR INNVIET TIL APOSTELEN PETER og den hadde et bekjendt bilede av Jomfru Maria eller en annen helgen, hvortil folk valfartet fra de nærmeste bygder.
 
KIRKEN I ØVRE RENDALEN VAR INNVIET TIL ST.SIMON OG KALDTES ENNU I 1616 FOR ST.SIMONSKIRKEN.
Den gamle altertavle forestillende de fire evangelister utskåret i treet kan godt være fra den katolske tid, likesom en annen gammel tavle med årstallet 1680 og en basunengel på hver side av årstallet samt en uleselig inskripssjon(utvisket).
Her vises også veier i fjellet etter pilegrimstogene og sagn lever på folkets munn om de tider, da den skjønne Rendalen var gjennomgang til og fra ST OLAFS GYLDNE SKRIN I DOMEN I NIDAROS.
 
ÅMOT var hovedsogn en tid efter reformasjonen med de to gamle katolske sogn Stor - Elvdal og Rendalen til Annekser.
 
LILLE - ELVDALEN blev først eget sogn i 1862, med FOLLDALEN til Anneks.
 
TYNSET derimot er et meget gammelt sogn. Den første(og eneste katolske) kirkevielse vi har rede på i Østerdalene er innvielsen av en kirke i Tynset i 1211.
Den ble innviet av erkebiskop Thore fra Nidaros, under hvis erkestol Nordre Østerdalen da hørte; men det er ikke sagt, at det var den første kirke på stedet. Den var bygget av reisverk(stavkirke) og var innviet til helgnerne Laurentius, Thomas(af canterbury) og jomfru Margareta.
Disse opplysninger stod inngravet på en vegg i kirken og Jens Nilssøn skriver(1580) herom i sin dagbok; Der i Tonsetters kircke staar  udgraffuen  disse ord: Anno ab incarnatione Dni MCCXI Sep - tember: Consecrata est ecclesia ista a Therricho archiepiscopo, in honorem S: Laurentij, S:Thomæ episcopi ett  s: Margaretæ virginis.
Therrico(Tore) var erkebiskob i Nidaros 1207 - 1214.
Jens Nilssøn forteller også om en visitas  Biskob Gaute fra Nidaros foretok på Tynset i 1480.
Han skriver herom således:
Fra den tid biskop Gaute visiterede det Gjeld Tonnesetter som er mere end hundrede Aar siden, haffuer her indtil, ikke nogen biskop visiteret.
Gaute var erkebiskop  over Nidaros 1474 - 1510.
 
Kirken på Tynset var imidlertid neppe eldre enn kirken i Tylldalen, der nu er anneks til Tynset, men som før var hovedsognet.
I allefald er Tylldal anført som Houffuet kircke  MED SINE ANNEKSER QUEKNE, TØNDSETTER OCH VINDGILD straks efter reformasjonen og der er sikkert for en meget gammel bebyggelse i Tylldalen( Tyslardal,tusse eller trolldalen). Der skal ennu finnes levninger : en av brede planker sammensatt krakk med mange utskjæringer, brukt til brudestol, en utskåret altertavle med et maleri av den korsfestede og en likeledes utskåret stol(prestestolen kalt) alt sammen måskje arveminner fra de katolske dager.
Kirke og prestegård i Tylldalen omtales i dokumenter fra årene omkring 1520.
 
Biskob Bang skriver herom i den norske Geistlighet 1536 - 1600.
I stiftsboken og hos Jens Nilssøn(1580) oppføres kirken i Tylldalen som hovedkirke med annekserne Tønset, Kvikne , Dal, eller Vingelen.
 
ENNU I 1604 OPPFØRES GAARDENE I TØNSET, LILLE ELVDALEN, KVIKNE OG TOLGEN  UNDER OVERSKRIFTEN:
TYLLDAL SOGN MED SINE ANNEKSER.
 
Det kan formodes at Tylldalen i Katolsk tid hørte til Hamar, mens Tønset hørte under Nidaros.
Da så Tønset ved Reformationen også gikk over til Hamar stift blev det(Tilligemed Kvikne og Vingelen) forenet med Tylldalen som hovedsogn, da der fra eldre tid fantes både prest og prestegård.
Det viste sig snart uhensiktmessig, at presten bodde der, i en utkant av det store Gjeld, og så blev han flyttet til Tynset.
Tønnset måtte vel være hovedsogn i 1580, da Jens Nilssøn holdt visitas der og ikke i Tylldalen.
 
Jens Nilssøn udbad  sig også gjennom Herredagen kongens afgjørelse af dette spørsmål, så han kunde vite om han skulle visitere der eller ei.
 
Effthertj adt  thett gjeld Thønneseth ligendes øverst i Østerdallen emellem Thrundhiem  och Hammer haffuer thilforn werit ett annexe thill Opdall wdj Thrunhiems sticht,hvilket thettt jcke nu er, men haffuer sin egen sogneprest, som erwdj Opslo ordinerit och forskichet thild, och same gield ligger under Hammers forlenige, tha understaar seg eligevel  samme och formener, at forne Gield Thønnesetter skulde høre til Thrundhiems stigt, hvorfore superintendenten er begierendis ett svar herpå, om hand skal visitere ther eller jcke.
 
Fra Kongens side blev der ikke gjort nogen forandring i det hævdvundne forhold.
 
Nogle Aar før(1575) havde fogden Kristen Søfrensen tat fra Kvikne annekskirke, kalk, disk og andre ornamenter, undtagen klokkene i støpulen.
Fra Dal Kirke hadde han røvet otte kjør og al anden eiendom undtagen to klokker og en gammel messehagel.
 
Hvad de to nordligste sogn Kvikne og Tolga ellers angår, har de også sine levninger og sine minner.
 
KVIKNE er i grunnen en meget gammel bygd, med gravhauger og med sagn om slag(av en kong Øistein).
Gården Bjørgan som var prestegaard  like til 1860, kalles prestgardr i 1578 og var sikkert bostedet for de katolske prester i Kvikne.
 
TOLGA Hovedsogn eksisterte ikke før reformasjonen, og den første kirke der ble oppført i 1688, men Vingelen hadde kirke i den katolske tid, der finnes ennu i kirken oppbevart lysestaker,røkelsekar av legeret messing, samt en jernring, Olavsringen fra de gamle klokker.
 
I OS ble der bygget kirke i 1642.
 
Folket i DALSBYGDEN og hele nuværende OS og RØROS gjeld sognet opprinnelig til Aalen.
 
 
 
REF: JUBILEUMSÅRET.
Fredag 16 mai 1930.
For Hamar Stiftstidende, Ivar Sæter.
Nasjonalbiblioteket.
 
 
Mrk: Engerdal Kommune gikk ut fra bla, Rendalen i 1911.
 
 
 
 
 
 
 
 
RENDALEN:
BIRCKESETTER:
LANDETS MEST GJENNOMFORSKEDE SAMFUNN .
 
GEISTLIGHETEN( 1 stand).
THE TWO CLASS SOCIETY.
KLASSESYSTEMETS OPPLØSNING - DRAPENE.
Landets mest gjennomforskede ætter / slekter, geistligheten og etterkommerne fra HØYE, NORDSETH OG BJØNTEGAARD,(Sommerschield).
De Tyske,F.1(pommeren), Danske (F.2) og Engelske (F.3) presteslekter.
 
Simon Pofvelson(Rendalen) og hans svigerfar Jens Bundisøn (Aamot).
Far til Simon Pofvelson var Pål Høye.
Les om: Proffesor Sølvi Sogner, Familierekonstitusjonsmetoden, Rendalsdatabasen (Universitetet i Tromsø).
 
Simon Pofvelson brukte etternavnet "Pauli" i Sverige, han var prest i Særna, Idre lå under Særna den tid.
To av hans døtre giftet seg til Idre, Martha og Margrethe, stor etterslekt der.
 
Se Sverige: Anbytarforum (slektforskning), der er Simon Pauli(Pofvelson), Rendalen og Idre omtalt.
 
 
 
 
 
 
 
THE RENDALEN DATABASE:
The basis for the analysis is "The Rendalen database".
The foundation of the database is Parish register from 1734 to 1900 that are linked together by a family reconstitution procedure, LAURITZ JACOBSEN SWANTE, GIFT HØYE. 
HANS FAR VAR JACOB LAURITZEN SWANTE, SOGNEPREST TIL ÅMOT (av Pommersk ætt).
 
 
In addition there are linkages to several other sources such as sencues probate register and court journals.
 
 
 
 
 
 
 
 
 
FAMILY RECONSTITUTION: 
HØYE - NORDSETH - BJØNTEGAARD ( 1 stand ).
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
FORSKERNES MEKKA:
 
 
 
 
 
 
 
 
 
STAMMEFAMILIENE FRA RENDALEN:
Side 4.
 
 
 
 
 
 
 
 
GENANALYSE: TIDSSKRIFT FOR DEN NORSKE LEGEFORENING.
Slektstavlen til disse familiene kan føres tilbake til Rendalen i Hedmark, år 1495.
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
DISCUSSION:
 
THE NORWEGIAN ORIGIN:
SURVIVING THE PLAGUES: DISSCUSION: THE CARRIER OF EACH OF THE FOUR MUTATIONS TODAY ARE DECENDANTS OF ONE OR A FEW INDIVIDUALS SURVIVING THE PLAGUES.
 
The findings of this study met our hypothesis that the uneven regional distribution of breast - ovarian cancer kindreds in the Norwegian population is due to the presence of founder mutations.
We conclude that the great majority of today`s estimated 4000 BRCA 1 mutation carriers are decendants of a small number of ( possibly as few as four ) survivors of the medieval Bubonic plagues 600 years ago.
We have made no attempts to estimate the ages of these mutations.
They may have been present before the plagues, since the combined probability that four new mutations have occurred and expanded in the limited population shortly after the plagues seems low.
We can only speculate that these founder mutations are of Norwegian origin.
The 1135insA mutation has been reported a handful number of times from continental Europe, and around 10 times from the US (22), compared with 30 identified Norwegian 1135insA families.
This mutation may have migrated from Northern to Central Europe during medieval or more recent inland trading journeys or, conversely, been introduced by early settlers and enriched in the agri cultural areas of Norway.
These figures are also compatible with the recent cross - Atlantic emigration of around one million Norwegians, of whom a large number came from the South - West,and with the relative occurrence of the mutations in Norway and in North America.
The 816delGT was found in 16 Norwegian and three US families, 3347delAG in 17 Norwegian and three US families and 1675delA in 37 Norwegian and 11 US families ( as well as two Swedish families ).
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
RENDALEN:
DEN ELDSTE BYGD I ØSTERDALENE.
Les i arkivet(Under kategorier).
 
 
 
 
 
 
 
ÆTTEBOK:
GAMMELT SKYLDFOLK I ØSTERDALENE.
OLIVER MYHRE FINSTAD(1914).
 
Det er lite vi vet om forfedrene våre, mange kjenner ikke engang navnet på sine oldeforældre.
Ved de i den senere tid utgivne bygdeskildringer synes imidlertid sansen for kjennskapen til slekten å være våknet, også hos den almindelige bondestand.
 
 
DEN DEL AV EMBETSSTANDEN SOM HAR SIN ROT I FREMMED ÆTT, HAR ÆRE AV Å HA GÅTT FORAN HER.
 
 
 
 
Ved reformationen blev desværre optegnelser fra den katolske tid tilintetgjort.
Kirkernes arkiver blev simpelt hen brændt på kirkegardene.
Det gjalt å tilintetgjøre alt som minnet om det gamle velordnede kirkesamfund, hvor fremragende bønder forrettet som præster og lærere i bygdene.
Oldenborgeren Christian IV utstedte påbud om at "alt katolsk væsen" skulde ut av kirkerne.
Der fantes middelalderske musikhåndskrifter fra Olav Trygvassøns tid og kanskje længer attende.
Det var kirkemusik av den mest storslagne,således den store lovsang til St Olav"s ære sunget i mange hundrede år ved Olavsmessa 29 juli.
Håndskriftene som med stor kunst var kaligrafert og utstyrt med forbokstaver i forskjellige farger,tildels i guld ble brukt til indpakningspapir for de fogderiregnskaper som i det 16 og 17 hundredaar ble indsendt til rentekammeret i Kjøbenhavn.
De geistlige stiftelsers jordegods ble konfiskert,og kirkerne utplyndret.
Ved reformationen tapte Norge sitt gamle kulturspråk.
Andre Nationer fik bibelen oversat til sitt eget sprog; men det norske folk fik nøye sig med kong Christian III å få oppsendt fra Kjøbenhavn en del Danske bibler.
Saaledes ble reformationen i 1536 til skade for Norge i national henseende.
Av optegnelser i vore arkiver er det ikke mye vi får vite om personer av bondeklassen.
Det blir i allmindelighet kun navn, fødsel, dåp, konfirmation, ægteskap og død.
Navnene er som regel av de Danske eller de fordanskede æmbedsmenn forvansket i den grad at de mange ganger næsten ikke er å kjende igjen.
"Det skrives Ole" sa de om vort gamle nasjonale navn Olav.
Håkon Håkonsøn ble til Haagen Haagensen.
Einar Sigurdssøn til Ener Siversen, og Gunnar Olavssøn til Gunder Olsen.
Dordi Brynjulsdatter fik hete Dorthe Brynildsdatter og Marit Sæmingsdatter Maren Simensdatter.
 
Som med personnavn, så også med stedsnavn.
 
 
Fra s.3 i Ætteboka.
 
 
 
 
 
 
 
 
 
REETABLERINGEN AV NORGE ETTER SVARTEDØDEN ( THE PLAGUES ).
 
GEISTLIGHETEN:
De Tyske( Swante,Pommeren ) - Danske ( Høye ) og Engelske ( Sommerschield / Bjøntegaard ) kongehusslekter som reetablerte Rendalen og Østerdalen etter svartedøden.
 
Skyldfolket fra Berg (er) og Houg (Høye).
Dokumentarkivet tar også for seg de som overlevde svartedøden ( Brynjulv Birckesetter"s ætt og slekt ), og reetableringen av Norge etter svartedøden, via kirken og presteskapet fra Pommeren ( Swante, gift Høye ) - Dannmark ( Høye ) - England ( Sommerschield ).
De store vitenskapelige undersøkelser gjennom 27 år, "Psychosis and suicide in a rural community" ( 
Rendalen 1877 - 2005 ).
De Tyske ( Pommeren ) gener ( F.1 ) - De Danske gener ( F. 2 ) - og de Engelske gener (F. 3 ) .
Fra vikingtid og middelalder til den Norske ættehistorie / prestehistorie, følg Dna og genealogirapporter.
 
 
 
 
 
 
 
 
SOGNENAVNENE:
 
DEN ALLMINDELIGE REGEL.
------------------------------
 
LES OM: DEN ALLMINDELIGE REGEL I HEDMARK FYLKE, OG I HELE LANDET I ARKIVET.
 
AT SOGNENAVNENE SKYLDES ET ELDRE GÅRDSNAVN I BYGDA ---- SÆRLIG DA EN PRESTEGÅRD ----.
 
DETTE GJELDER IKKE BARE HEDMARK FYLKE, DET GJELDER HELE LANDET.
SE SISTE UTLAGTE, DEL 20.
 
 
 
 
 
 
 
 
 
PRESTEGÅRDSNAVNENE:
 
PRESTEGÅRDSNAVNENE I FYLKET (se arkiv).
Jore / Berger ( Stor  Elvdal ).
Jordet / Berger ( Rendalen ).
Prestegårder i Østerdalen.
 
 
 
BERG:
DEN GAMLE PRESTEGÅRD FRA VIKINGTID / MIDDELALDER:TIL 1747.
 
 
 
 
 
PRIVAT KIRKE:
Prestegården og skyldfolket eide sin egen kirke, ST SIMON, skylda ( 3 huder ) lå til Berg (se riksarkivarens skriv).
 
En sterk indikasjon på at Øffre Rindal St Simon kircke i Øffre Rindalen stod på dette platået er den skyldpart 3 huder i Berg i Øffre Rindall som på 1570 tallet lå til Mensa ved Åmot hovedkirke, og parten ble i tillegg ført først i fortegnelsen over mensalgods.
Katolsk kirke til 1759.
Les om kirkegodset som ikke ble solgt i arkivet ( det Benifiserede gods ).
 
 
 
Ytre Rendal kirke var INNVIET TIL APOSTELEN PETER, og den hadde et bekjendt billede av Jomfu Maria eller en annen helgen, hvortil folk valfartet fra de nærmeste bygder.
Kirken i Øvre Rendal var INNVIET TIL ST. SIMON OG KALDTES ENNU I 1616 FOR ST. SIMONSKIRKEN.
Den gamle altertavle forestillede de fire evangelister utskåret i treet, kan godt være fra den katolske tid likesom en annen gammel tavle med årstallet 1680 og en basunengel på hver side av årstallet samt en uleselig(utvisket) inskripsjon.
Her vises også veier i fjellet efter pilegrimstogene og sagn lever på folkets munn om de tider da den skjønne Rendalen var gjennomgang til og fra ST. Olafs gyldne skrin i domen i Nidaros.
Aamot var hovedsogn en tid efter reformasjonen med de to gamle katolske sogn Stor - Elvdal og Rendalen til annekser.
 
 
Ref: Hamar Stiftstidende.
Fredag 16 mai 1930
Ivar sæter.
Nasjonalbiblioteket.
 
 
 
 
 
 
 
 
PRESTEGÅRDENE:
 
1.
BERG ( JORDET ).
 
SIMON HØYE OG GORO HØYE OVERDRO GAMMELPRESTGÅRDEN BERG ( JORDET ) TIL SIN ELDSTE SØNN SIGVALD HØYE I 1918.
 
 
 
 
2.
VANGEN: BULLMUSEET.
NYERE PRESTEGÅRD: I 1741 BLE RENDALEN UTSKILT SOM EGET PRESTEGJELD FRA ÅMOT, i 1747 BLE GÅRDEN VANGEN PRESTEGÅRD ( BULLMUSEET ).
 
 
 
BULL:
DET VIRKER LIKEVEL RART AT DET TOK 10 ÅR FØR SLEKTSHISTORIEN FOR ØVRE RENDAL KUNNE TRYKKES, OG AT DEN ALDRI SÅ DAGENS LYS FOR YTRE RENDALS VEDKOMMENDE.
Jacob B. Bull var ferdig med bygdeboka for Ytre Rendal i januar 1929.
 
 
 
 
 
SIMON HØYE OG GORO HØYE OVERDRO PRESTEGÅRDEN VANGEN ( BULLMUSEET ) TIL SIN ANDRE SØNN INGAR HØYE ( 1920 ).
 
M/ Hus og bygninger.
 
 
 
 
 
3. BERSET.
DAGENS PRESTEBOLIG: 
DAGENS PRESTEBOLIG ( OPSTU BERSET ) SOLGTE SIMON HØYE I 1880.
SKOGEN BLE LAGT TIL BERG.
 
 
 
 
 
 
 
 
FAMILIES AND LANDOWNERSHIP ( GRUNNEIERSKAP ) IN NORWEGIAN MOUTAIN SOCIETIES.
Les om: Professor Hand Henrik Bull / Professor Sølvi Sogner, Families and landownership in Norwwegian moutain societies.
 
 
 
 
 
 
 
 
 
ÆTTEN / SLEKTEN SOM EIDE:
 
Slekten / Ætten har eid alle 3 gårdene ( prestegårdene ) gjennom århundrene, samt  Berset og Høyegårdene m/ gravhaugene, privat kirke, osv.
 
FONNÅS:
Simon Høye var en av eierne,  Fonnås ble solgt i 1919 for 435 000 kr( Kjøpt av Grev Wedel ),( Lbr. dep ).
Storlegda seter (71/2) ble da lagt til Berg.
 
Spekedalen var også bygslet ut fra Berg på 1600 og 1700 tallet, se de oversatte kontrakter og bygselprotokoll i arkivet.
 
 
 
 
 
 
LES I ARKIVET:
FAR TIL SIMON HØYE VAR LENSMANN ERIK SIMENSEN HØYE.
Lensmannen som slo Rendølene konkurs og døde av arsenikkforgiftning.
Se tvangsauksjonsprotokollene fra Rendalen Lensmannskontor i arkivet.
 
 
 
 
 
 
 
 
DEN ALLMINDELIGE REGEL:
-------------------------------
 
LES OM " DEN ALLMINDELIGE REGEL" I HEDMARK FYLKE, OG I HELE LANDET I ARKIVET".
 
AT SOGNENAVNENE SKYLDES ET ELDRE GÅRDSNAVN I BYGDA --- SÆRLIG DA EN PRESTEGÅRD --- .
 
DETTE GJELDER IKKE BARE HEDMARK FYLKE, DET GJELDER HELE LANDET.
SE: SISTE UTLAGTE, DEL 20.
 
 
 
 
 
 
 
 
FRA DENNE PRESTEGÅRD ER ALT DET ØVRIGE BENIFICERTE GODS I HELE KOMMUNEN UTSKILT.
-----------------------------------------------------------------------------
-----------------------------------------------------------------------------
 
 
 
 
 
 
 
 
 
HOUGH (HØYE).
BETYR I RIKSARKIVARENS VITENARKIV: TOPOGRAFISK NÆRHET TIL GRAVHAUGER.
KATOLSK: DEN SOM STÅR NÆRMEST GUD.
PROTESTANT: HELLIG.
 
 
 
 
 
 
 
 
UNIKT: 
ST.SIMON KIRKE OG SIMON ÆTTENE:
SAMME ÆTT/ SLEKT HAR BODD PÅ BERG " PRESTEGÅRDEN " SIDEN VIKINGTIDEN, SÅ OGSÅ I DAG.
 
 
 
 
 
 
 
 
UTGANGENE:
SE GENEALOGIRAPPORT OG DNA FRA FOLKET PÅ PRESTEGÅRDEN BERG.
VI BOR PÅ BERG OG HAR GRAVHAUGENE VÅRE PÅ HOUGH (HØYE).
HOUGH (HØYE) ER GRAVSTEDET TIL FOLKET FRA BERG I VIKINGTID.
 
 
 
 
 
 
 
 
NORGES BIDRAG:
 
NIFU MERRITERENDE: THE THREE FOUNDERS:
 
 
 
LANDETS MEST GJENNOMFORSKEDE SAMFUNN, ( 27 ÅRS FORSKNING ).
 
 
" PSYCHOSIS AND SUICIDE IN A RURAL  COMMUNITY ", Rendalen 1877 - 2005.
These cohorts consist of named persons born after 1845.
De første blodprøver ble samlet inn i 1978.
 
Del 1:
 
Del 2:
 
 
 
 
 
 
GENETIC EPEDEMIOLOGY:
Dagens befolkning i Rendalen.
Se "Kategorier".
 
 
 
 
 
 
 
HOSPITAL - TREATED PSYCHOSIS AND SUICIDE:
Genetic founder effects.
OBJECTIVE:
To demonstrate the existence of genetic founder effects in - Treated cases of psychosis and - self harm in historical cohorts of a smal rural population.
 
 
METHOD:
These cohorts consist of named persons born after 1845.
The cumulative case registers were linked to the purported pedigrees  of three presumed mentally ill founders living in the community in the 17th and 18th centuries.
We compared the incidence of psychosis and self harm in the gentically unexposed population and in three exposed founder population.
 
 
RESULTS:
We found a preponderance of organic mental disorders and schizoprenia in the twice  - exposed founder population and of non  - organic psychosis and self harm in the thrice - exposed founder population.
 
 
CONCLUSION:
The genetic impact of the founders seems to have affected the incidence rates at severe psychiatric disorders of their decendants in two ways.
A founder effect is detected in organic mental disorder and schizoprenia, and it seems to run independently of that detected in affective psychotic disorder and intentional self - harm.
 
 
SIGNIFICANT OUTCOMES:
1: Genetic foundereffects of psychotic disorder and suicide have been found.
 
2: A genetic based dichotomy is found in psychotic disorder along cognitive and affective lines.
 
3: Some genetic constelations appear to protect against certain severe mental disorder.
 
 
 
 
 
 
 
NORGES BIDRAG TIL,"ACTA PSYCHIATRICA SCANDINAVIA".
 
 
 
 
 
 
 
 
JACOB B. BULL.
 
Kilde.
Østerdølen.
23 oktober 1923.
Nasjonalbiblioteket.
 
 
Bonderomantikken.
 
Interesante uttalelser av Jacob B. Bull.
 
Siste avsnitt.
Hvad en LASCIV litteratur og en materialistisk  livsanskuelse kan ha endret i disse viktige forhold med det nye århundredes begynnelse er ikke godt å si: men der er tegn til at en DEPRAVASJON er under utvikling.
 
Jacob B. Bull.
 
 
For hele avisartikkelen, se "Kategorier".
Interesante uttalelser av Jacob B. Bull.
 
 
 
 
 
 
 
TINGBOKPROSJEKTET: 1763 - 1797.
 
LES HVA FORSKERNE SKRIVER ( TINGBOKPROSJEKTET  1763 - 1797 ).
 
I DET LILLE BYGDESAMFUNNET VAR DET I LØPET AV EN MANNSALDER FLERE HUNDRE TILTALTE.
 
 
VOLD OG VREDE:
"TOPPEN AV ET ISFJELL".
 
 
SAKER REIST PÅ BYGDETINGET I RENDALEN 1763 - 1797 ( ABSOLUTTE TALL, SE TABELL S: 50 ).
TOTALT ANTALL SAKER: 688.
 
LES I ARKIVET OM DET STORE ANTALLET "ULYKKELIGE HENDELSER"( DATIDENS ORDDBRUK ), SELVDRAP OG DRAP.
 
 
 
 
 
 
 
SPORLØST FORSVUNDNE:
 
LIK FLYTER ALDRI OP I DET VAND:
 
KUNDE ØSTERDALENS DYPE SKOGE, ØDE VIDDER OG MØRKE VANDE TALE, VILLE VI FAA HØRE MANGEN DYSTER SAGA.
MEN DE BENYTTER DE SPORLØST FORSVUNDNE, OG LAR OSS STRÆBE MED VORE GJÆTNINGER.
 
 
Underskrevet:
Anders Fosvold.
 
 
Kilde.
Moss Aftenblad.
30te December 1909.
 
Se hele avisoppslaget i arkivet: "Kategorier" Sporløst forsvunnet.
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
TIDSSKRIFT FOR NORSK LEGEFORENING:
Se" Tidsskrift for Norsk legeforening": Slektstavlen til disse familiene kan føres tilbake til Rendalen i Hedmark  år 1495.
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
DNA ANALYSE:
Se også genealogirapport og Dna analyse av vikingblodet fra Berg og  Hough ( Høye )  på Undertegnede, og de Pommerske ætter og presteslekter.
Se arkiv.
 
 
 
Obs: Stor fil 4800 sider.
 
 
 
 
 
 
 
 
 
LES OM:
DEN MONUMENTALE  GRAVHAUGEN PÅ ( HOUGH / HØYE ) I RENDALEN.
Se arkiv.
 
 
 
 
 
 
LES I ARKIVET:
ÅRSAK TIL BOSETTINGEN: IRON ORE ( Jernmalm ).
Malmen ligger på 0.5 til 1.5 meters dybde.
 
 
 
 
 
 
 
TINGSTEDET BIRCKESETTER:
 
Birckesetter(1510) - Byrekesetter(1520) - Birckesett(1593) - Birckesedt (1604) - Bersett (1667).
Hogh (1578) - Hough (1593) - Høie (1604) - Høye (1667).
 
Selv i dag har Høyefolket gravhauger rett utenfor døra (flere er fjernet, se arkiv).
 
 
 
 
 
 
 
GEISTLIGHETEN:
Det Danske (Høye) og Tyske (Swante(Høye), Pommeren) og Engelske (Sommerschield, / Bjøntegaard) presteskapet i Østerdalene / Skyldfolket fra Høye - Nordset - Bjøntegaard - Haarseth.
80% av gårdene hadde tjenere.
Hrr Simon Pofvelson - Rendalen (Jens Bundisøn"s svigersønn).
Hrr Simon døde på sin gård Nordset i Rendalen (1697).
Hrr Simon virket også som prest i Sverige(Særna), der under navnet Simon Pauli.
 
Åmot: Jens Bundisøn, tidligere slottskapelan,(se dynastiet av prester i Jens Bundisøn"s familie).
Jens Bundisøn døde på Åmot Prestegård (1685).
 
 
 
 
 
 
 
DET MEKTIGE KATOLSKE PLATÅET BIRCKESETTER.
 
ST SIMON KIRKE: ØVRE RENDAL (Sogneprestens tiendefrie gård var Berger, prestegården ).
ST PETER KIRKE: Rendalen (Sogneprestens tiendefrie gård var Lomnes).
 
 
HØYE.
Navnet " Høye" betyr i det katolske : Den som står nærmest gud.
             Høye betyr i det protestantiske : Hellig .
Høye i Riksarkivarens vitenarkiv :  betyr, " Topografisk nærhet til gravhauger " .
 
 
ST SIMON KIRKE I ØVRE RENDAL OG SIMON ÆTTENE / PRESTESLEKTENE fra Jordet Berger(Bergh) og Høye (Hough) - Nordset -  Bjøntegård - Haarseth  (skyldfolket , se boka).
 
Se også genealogirapporter og DNA Test på vikingblodet, og fra det Pommerske presteskap på undertegnede i arkivet .
 
Les om Den Monumentale viking gravhaugen fra Høye (Hough) i Rendalen i arkivet.
 
 
 
 
 
 
 
SKYLDFOLKET:
ÆTTEBOKA (1914).
Det er lite vi vet om forfedrene våre, mange kjenner ikke engang navnet på sine oldeforældre.
Ved de i den senere tid utgivne bygdeskildringer synes i midlertid sansen for kjennskapen til slekten å være våknet, også hos den almindelige bondestand.
 
DEN DEL AV EMBETSSTANDEN SOM HAR SIN ROT I FREMMED ÆTT, HAR ÆRE AV Å HA GÅTT FORAN HER. 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
FORFEDRENE.
Kappelanene og (Prestebolet) prestebordsgodset.
Fra reformasjonen til 1741, da Rendalen ble eget prestegjeld.
 
1. Hans Mogensen (Dansk).
 
2. Søren Storm (Dansk).
 
3. Lauridz Jacobsen Swante,(Døde på Høye,Pommersk ætt), hans far Jacob Lauridzen Swante, var Sogneprest til Åmot/Rendalen / Storelvdal.
 
4. Simon Pofvelson: Gift med Maren Jensdatter (Døde på sin gård Nordset), Svigersønn til presten i Åmot, Jens Bundisøn (døde på Åmot prestegård), Jens Bundisøn  var tidligere slottskappelan på Akershus festning.
 Hans sønn Jens ble kappelan i Bergen domkirke, to av Simons barn giftet seg til Idre, 1 barn til Gammelstu Elvål, 1 Barn til S.Haarseth,1 barn til Åmot,1 barn til Nordstu Hangaard og 1 tok over gården  Nordset.(Hrr Simon hadde totalt 14 barn, se arkiv).
 
5. Erik Olsen Werdal, første giftemål Maren Jensdatter, enken etter Simon Pofvelson, gift annen gang med Anne Catrine Sommerschield (Bjøntegaard).
Deres sønn Jens Rennord (sammenføyning av Rendalen og Nordset) ble prest i Bergen domkirke, av Jens Rennord sine barn, ble det også prester.
 
6. Christian Kjær, gift med Ellen Jensdatter, 1733 - 1741 Res kappelan til Rendalen - 1741 - 1760 Sogneprest i Åmot.
1760 Prost i Østerdalen.
 
Les i arkivet om: Dynastiet av prester i Jens Bundisøns familie.
Les i arkivet: Norge ble kontrollert  fra prekestolen (Norge var i Dansketiden et "Teokrati", et totalitært samfunn der prestenes forkynning ble nøye reggisert av sentralmakten).
 
 
 
 
 
 
 
SURVIVING THE PLAGUES: Se arkiv.
Fra et stammefolk til Norsk folkeregister.
Fra vikinggravhaugene på Høye i Rendalen til vikinggravplassen / museet "Lindholm Høye" i Aalborg (Nørresundby).
Følg genealogirapporter og dna.
 
 
 
 
 
 
 
REETABLERINGEN AV NORGE:
 
Folket fra Bergh (er/seth) og Hough (Høye).
Dokumentarkivet tar også for seg de som overlevde svartedøden (Brynjulv Birckesetter"s ætt og slekt) og reetableringen av Norge etter svartedøden (The plagues), via kirken og presteskapet fra Pommeren (Swante,gift Høye) - Dannmark (Høye) - England (Sommerschield).
De store vitenskapelige undersøkelser gjennom 27 år,"Psychosis and suicide in a rural community", Rendalen 1877 - 2005.
De Tyske (Pommeren) gener(F 1) de Danske gener (F 2) og de Engelske gener (F 3).
Fra vikingetid og middelalder til den norske ættehistorie / prestehistorie, følg dna og genealogirapporter.
 
 
 
 
 
 
 
LANDETS MEST GJENNOMFORSKEDE SAMFUNN:
Det klassedelte samfunn (Two clas society).
80% av gårdene hadde tjenere( Skyldfolket).
Arkivet tar også for seg plassfolkene og husmennnene og senere bureisernes  kamp om "grunneiendomsretten" mot skyldfolket(hovedgårdene) og gårdemennene gjennom århundrene.
 
 
 
 
 
 
KAMPEN OM GRUNNEIENDOMSRETTEN (BYGSELEN):
 
Rendølene betalte ikke inn bygselen etter 1824.
1759: Opstu Bergset - Utstu Bergset - Nystu Bergset brandt samme dag (20 juni 1759).
1769: Lensmannsgården (S.Høye) brandt, kun stabburet sto igjen.
1776: Kongen fredlyser.
1780 / 1786 , Commisionsdommen faller,Rendølene taper mot bygselen.
1790: Ny dom: Commisionsdommen stadfestes.
1798: Fredriks gave.
Bygselen forsøkes inndrives, tvangsauksjonene starter for fult siste halvdel av 1800, se arkiv, protokoller er innscannet.
Lensmannen som kjørte tvangsauksjonene (Høye), dør av arsenikkforgiftning.
Kommunekassereren (Bjøntegaard) setter igjen kone og barn og rømmer landet (regnskapene var i skjønneste orden).
Ordføreren under auksjonene (Høye), må søke tilflukt "under prestens vinger".
 
Den nye lensmannen (Enevoldsen) kommer på asyl på grunn av denne historien.
 
 
 
 
 
 
 
TINGETS TENKEMÅTER:
TINGBOKPROSJEKTET (1763/1797).
1763/1797 Hva skjedde på tingene i Rendalen (under Comisionsacten/dommen)
Tingbokprosjektet: Tingets tenkemåter.
 
I det lille bygdesamfunnet var det i løpet av en mannsalder FLERE HUNDRE TILTALTE.
Sakstypene: EIENDOMSTYVERI - Drap - Leiermålssaker, mm.
Husmenn mot gårdemenn. 
Tingbokprosjektet: Kriminalitet og Rettsaker i Rendalen 1763 - 1797.
Erling Sandmo.nasjonalbiblioteket.
Husk: Comisionsdommen 1786 (Hvor Rendølene tapte,bygselen sto).
 
 
 
 
 
 
1877 - 2005.
NIFU MERRITERED:
De store vitenskapelige undersøkelser.
PSYCHOSIS AND SUICIDE IN A RURAL COMMUNITY (Rendalen 1877 - 2005).
Data fra Gaustad - Rotvoll - Sannerud - Tynset psychiatriske, systematisert.
De ekstremt arvelige gener.
 
 
 
 
 
 
TINGBØKENE.
RETTSPROTOKOLLENE 1800 / 1900 TALLET.
SE: KATEGORIER:
" FRA RENDALENS KRIMINALHISTORIE ".
 
Forskning har påvist at det er slektskap mellom Myhrebrørene ( drap 1, øksemordet ) og Peder Pedersen Marken ( drap 2, giftmordet ), 30 år tidligere.
Erklært sinnsyk, arvelig belastet, og tegn på mental forstyrrelse.
 
Les også : Broderdrapet, mm.
 
 
 
 
 
 
 
LES OGSÅ: OLIVER MYRE FINSTAD.
ÆTTEBOK OM SKYLDFOLKET(utgitt 1914).
 
ÆTTENE - SLEKTENE:
GEISTLIGHETEN: PRESTESKAPET / SKYLDFOLKET: FRA  BERGER - BERGSET - HØYE - NORDSETH - HAARSETH - BJØNTEGAARD.
Det er lite vi vet om forfedrene våre, mange kjenner ikke engang navnet på sine oldeforældre.
Ved de i den senere tid utgivne bygdeskildringer, synes i midlertid sansen for kjennskap til slekten å være våknet, også hos den almindelige bondestand.
DEN DEL AV EMBETSSTANDEN SOM HAR SIN ROT I FREMMED ÆTT, HAR ÆRE AV Å HA GÅTT FORAN HER.
 
 
 
 
 
VI VIL MINNES DE HENFARNE SLÆKTER I ÆRBØDIG HENGIVENHET.
 
LAT OSS IKKJE FORFEDRANE GLØYMA,
UNDER ALT SOM ME VENDE OG SNU.
FOR DEI GAV OSS EIN ARV TIL Å GØYMA,
HAN ER STØRRE ENN MANGE VIL TRU.
 
Vende og snu: Reformasjonen.
Arven: Genene og blodslinjene i det Norske folk.
 
 
 
 
 
 
 
ÆTTENE/slektene: Hanestad - Haugset - Fonnås - Grindflæk - Grøtting - Ellevold - Unset - Finstad.
Verd og mrk seg , hvilken gårder som ikke er i Gjengjerden (skattelistene) 1528.
 
 
 
 
 
 
 
LES OGSÅ: PROFFESOR HANS HENRIK BULL:
ÆTTEFOLKETS SISTE SKANSE.
 
 
 
 
 
 
LES OGSÅ: PROFFESOR HANS HENRIK BULL: KLASSESYSTEMETS OPPLØSNING.
THE TWO CLAS SOCIETY.
 
 
 
 
 
 
LES OGSÅ: 
KAMPEN OM GRUNNEIENDOMSRETTEN.
 
BYGSELEN SOM IKKE BLE BETALT ETTER 1824.
LENSMANNEN SOM DØDE AV ARSENIKKFORGIFTNING.
 
Les om lensmannen som slo Rendølene konkurs,(over 300 tvangsauksjoner på kort tid) og døde av arsenikkforgiftning (Høye), Kommunekassereren som satte igjen kone og barn og forsvant(Bjøntegaard), og ordføreren som måtte søke tilflukt hos presten (Høye).
Les også om den nye lensmannen som kom på asyl på grunn av denne historien (Enevoldsen).
Konkursprotokollene er innscannet og ligger i arkivet.
 
Gårdene som ble slaktet (Nordre Høye og Søndre Høye), gravhaugene som ble fjernet og bygselen som opphørte / husmennene og plassfolkene som ble såkalt"grunneiere".
Les også om de 4 gårdene som brant (1759/Utstu /Oppstu/Nystu og Søndre Høye (1769), deriblant Prestegården og Lensmannsgården (starten på "Kampen om bygselen/grunneiendomsretten, og rettsakene hvor Rendølene tapte mot bygselen").
 
Rendølene sluttet og betalen inn bygselen etter 1800, lensmannen slo Rendølene konkurs (se protokoller i arkivet), lensmannen døde senere av arsenikkforgiftning -  kommunekassereren rømte landet - Den nye lensmannen kom på asyl på grunn av dette,osv.
 
 
 
 
 
 
 
 
LES også: Gjengjerden (skattelistene) 1528, og matriklene gjennom 1600 - 1700 - 1800 - 1900 tallet.
 
 
 
 
 
 
LES OGSÅ: THE TWO CLAS SOCIETY:
80% av gårdene hadde tjenere.
 
 
 
 
 
LES OGSÅ: EUROPEAN JOURNAL OF CANCER:
SURWIVING THE PLAGUES.
 
 
 
 
 
                
UNIVERSITETET I BERGEN: THE STEM FAMILY.
STAMMEFAMILIENE FRA RENDALEN 1599 -1801.
Det norddvest - europeiske hushaldsmønsteret i Norsk perspektiv.
 
 
 
 
 
LES OGÅ: OXFORD ACADEIMIC:
THE COMMON ANCESTOR IS IDENTIFIED,WAS BORN IN RENDALEN IN 1495.
 
 
 
 
 
LES OGSÅ: TIDSSKRIFT FOR NORSK LEGEFORENING (genanalyse):
Slektstavlen for familiene kan spores tilbake til Rendalen 1495.
Forskerne begynte og samle inn blodprøver i 1978.
 
 
 
 
 
 
THE ÆTTESOGE.
LES OGSÅ: UNIVERSITETET I TROMSØ:
 THE NORWEGIAN HISTORICAL POPULATIONSREGISTER 1801 - 1815.
                 The foundation of the database is parish register from 1734 - 1900, that are linked together by a family reconstitution procedure, (Høye,The society).
 
 
 
 
 
 
LES OGSÅ:UNIVERSITETET I OSLO:HISTORIKER SØLVI SOGNER OG HANS HENRIK BULL:
Families and land ownership in Norwegian mountain societies.
 
 
 
 
 
 
THE ÆTTESOGE.
LES OGSÅ: HISTORIKER SØLVI SOGNER: RENDALSDATABASEN, FAMILIE REKONSTITUSJONSMETODEN.
 
 
 
 
 
 
LES OGSÅ:UNIVERSITETET I TROMSØ:
 RECORD LINKAGE IN THE HISTORICAL POPULATIONSREGISTER OF NORWAY, 1735 - 1950.
 
 
 
 
 
LES OOSÅ:HISTORIKER SØLVI SOGNER:
 A HISTORICAL POPULATIONSREGISTER OF NORWAY:RENDALEN 1733 - 1828.
 
 
 
 
 
 
LES OGSÅ: UNIVERSITETET I TROMSØ:
 THE HISTORICAL POPULATIONSREGISTER OF NORWAY - THE FARM AND BYGDEBOKGENRE.
 
 
 
 
 
 
LES OGSÅ: PROFESSOR HANS HENRIK BULL:
DECIDING WHOM TO MARRIED IN A TWO CLASS SOCIETY.
SOCIAL HOMOGAMI AND COSTRAINTS IN THE MARRIAGE MARKED IN RENDALEN NORWAY.
 
 
 
 
 
 
LES OGSÅ: PROFESSOR HANS HENRIK BULL: THE CASE OF RENDALEN (1750 -1900).
THE RICE AND FALL OF ILLEGITEMACY IN A RURAL SOCIETY.
 
 
 
 
 
 
LES OGSÅ: PROFESSOR HANS HENRIK BULL.
Bruken av kilder i Jacob Breda Bull"s forfatterskap.
                  
 
 
 
 
 
 
 
LES OGSÅ: PROFESSOR HANS HENRIK BULL:
Mange boller i bunadene.
40% av plassjentene forble ugift, men fikk mange barn.
10 til 12 eller flere var ikke uvanlig.
 
 
 
 
 
 
LES OGSÅ: PROFESSOR HANS HENRIK BULL:
Smått med jomfrubruder på 1800 tallet.
Det var også vanlig at kvinner ikke giftet seg med barnefaren.
25% av barne ble født utenfor ekteskap.
 
 
 
 
 
 
LES OGSÅ: OXFORD UNIVERCITY:
 
 RENDALEN - THE FOUNDERMUTATION, 3 TIL 5 GANGER ØKT RISIKO FOR ALL TYPE KREFT.
 
 
 
 
 
LES OGSÅ: THE NORWEGIAN RADIUMHOSPITAL:
Forskningsoppgave.
 
 
 
 
 
LES OGSÅ: BRITISH JOURNAL OF CANCER:
 THE RENDALEN MUTATION.
 
 
 
 
 
LES OGSÅ: EUROPEAN JOURNAL OF CANCER:
Genetic epidemiology of BRCA1 mutations in Norway.
 
 
 
 
 
LES OGSÅ: OXFORD UNIVERCITY:
 A POPULATIONS BASED STUDY.
 
 
 
 
 
LES OGSÅ: PROFESSOR HANS HENRIK BULL: DER MYTEN BEKREFTES.
 
 
 
 
 
LES OGSÅ: Tjenesteskipnaden i Elverum i perioden 1758 -1763:
 Ei framstilling av eit austnorsk prestegjeld på 1700 tallet, 80% av bondehusholda i Rendalen hadde tjenere.
 
 
 
 
 
 
LES OGSÅ: GJENGJERDEN 1528,(skattelistene) for Rendalen - jordebøkene - matrikklene - fogdetelling - prestetelling, osv gjennom århundrene.
Se gårdene som ikke står i skattelistene i 1528 ( se sammendrag, under kategorier ).
Høye.
Bjøntegaard.
Haarseth.
Hanestad.
 
 
 
 
 
 
SØKBAR DATABASE:
LES OGSÅ/GOOGLE: Arkivverket: 1757 - TINGLYSTE DOKUMENTER I RENDALEN 1730 - 1825 (søkbar database fra 09.05.2023).
Eller se de oversatte dokumenter her i arkivet (førstegangsoversettelse).
Oversatt av Arkivregistrator Inger Karin Martinsen.
 
 
 
 
 
 
 
 
KAMPEN OM GRUNNEIENDOMSRETTEN.
 
Husmennene som ville bli grunneiere.
Les: Universitetet i Bergen.
Stammefamiliene fra Rendalen (The stem family).
Det nordvest - europeiske hushaldsmønsteret i Norsk perspektiv.
 
 
 
 
 
 
OPPGJØRET MED FOGD OG PRESTESLEKTENE.
Opstu Bergset og Utstu Bergset og Nystu Bergset brandt samme dag (20 juni 1759), Lensmannsgården Søndre Høye brandt 1769 (kun stabburet sto igjen).
Oppgjøret med fogdene å bygselbrevene og det katolske som holdt stand.
Rendølene tapte forøvrig mot kongen i 1786(bygselen sto / skal ved makt at stande).
Katolsk kirke (St Simon) 223 år etter reformasjonen.
Ny kirke samme år (1759), viet til den Hellige ånd 2 år senere.
 
 
 
 
 
 
 
 
PROFESSOR HANS HENRIK BULL:
BRUKEN AV KILDER I JACOB B. BULL"S FORFATTERSKAP.
 
DET VIRKER LIKEVEL RART AT DET TOK 10 ÅR  FØR SLEKTSHISTORIEN FOR ØVRE RENDAL KUNNE TRYKKES, OG AT DEN ALDRI SÅ DAGENS LYS FOR YTRE RENDALS VEDKOMMENDE.
Bygdeboka for Ytre Rendal var ferdig til utgivelse i Januar 1929.
 
 
 
 
 
 
 
 
BYGDEBØKENE:
BYGDA SOM SKREV SIN EGEN HISTORIE.
 
 
ØVRE RENDAL:(Jacob B.Bull).
 
FORORD: ETTER 1870 HAR BYGDA SÅ Å SI SKREVET SIN EGEN HISTORIE, utgitt 1940.10 år etter Jacob Breda Bull"s død, i Bull"s navn, men kraftig redigert og omskrevet.
Rendølene tapte mot kongen i 1786, bygselen sto (commisionsdommen skal ved magt at stande).
Kun de med bygsel hadde hjemmel,(bygsel i bygda og fjellområdene)
 
 
Lensmannen krevde inn bygselavgiften.
Totalt 310 tvangsauksjoner på 13 år,STARTET i 1867, de skjønte de hadde tapt (ny bygdehistorie fra 1870,husmennenes historie).
 
Omskrevene bygdebøker, Kirkehistorie (St Simon og St Peter) og eiendomshistorie.
 
 
Løsunger og idioti er også en årsak, MRK ÅRSTALL (ref:PSYCHOSIS AND SUICIDE IN A RURAL COMMUNITY,1877 -2005)", 40 % av plassjentene forble ugift, men fikk mange barn (REF:H.H.BULL).
"Store barneflokker / farsskap(?)".
10 til 12 barn eller mer var ikke uvanlig.
 
 
Det var også vanlig at kvinner ikke giftet seg med barnefaren,(REF: H.H.BULL).
Hvert fjerde barn ble født utenfor ekteskap.
Klasseforskjellen mellom husmenn og bondestand ble for stor.
 
 
Rendølene skrev om historien for å få vekk "Bullfigurene / løsungene og de degenererte tilstander" (idiotien).
 
 
Så kom Bureisertiden.
 
Boka bør ikke brukes i slektsforskersammenheng.
 
 
 
 
 
 
 
LES OGSÅ: UNIVERSITETET I TROMSØ-
The farm and bygdebokgenre.
 
Herman Wildenvei bruker ordet, "FOLKELIVSSKILDRET".
Oliver Myre Finstad (Ætteboka) bruker ordet "BYGDESKILDRINGER".
Forskerne bruker ordet" BYGDEBOKGENRE".
 
Bygdeboka for Rendalen er ikke forskermateriale, bygda skrev sin egen historie.
Slektsforskning: Før 1900,sjekk fødselattest.
 
 
 
 
 
 
 
AUKSJONENE:
AUKSJONENE STARTET 1867, 310 AUKSJONER PÅ 13 ÅR, CA 500 STORE PROTOKOLLSIDER.
Bygda måtte skrive sin egen historie, alt var bygsel (hovedgårdene) og fjellområdene.
 
 
 
 
THE SOCIETY:
EN SISTE TAKK FRA RENDALEN TIL TIDLIGERE ORDFØRER OLA JOHNSEN HØYE (ordfører under auksjonene).
 
 
 
STATUEN AV OLA JOHNSEN STYGGPÅJORD STÅR I DAG PÅ BULLMUSEET.
Han hjalp ikke Rendølene under tvangsauksjonene.
 
 
 
Ola Johnsen Høye var i ungdomstiden  dreng på Vangen (Bullmuseet) senere ordfører.
Viktig: Ble tatt under prestens vinger, ref Bygdeboka.
Ola Johnsen Høye kom fra fogd og lensmannsgården Søndre Høye, slaktet av Nordre Høye og Søndre Høye er beskrevet i arkivet, også historien om St Simon kirke og St Peter Kirke.
 
OLA JOHNSEN HØYE VAR FRA 1860 - 1861 OG 1872 - 1879 ORDFØRER I ØVRE RENDALENS KOMMUNEBESTYRELSE.
FØRSTE GANG MOTTOK HAN PRINS CARL (senere Karl den 15de) ANDEN GANG KONG OSCAR DEN 2den OG DRONNING SOFIE PÅ BYGDAS VEGNE.
 
 
 
 
 
 
LENSMANNEN OG SENERE ORDFØRER ERIK SIMENSEN HØYE, DØDE AV ARSENIKKFORGIFTNING.
 
 
 
 
 
Erik Simensen Høye var lensmann under auksjonene.
1 protokoll med over 80 auksjoner, alle undertegnet av 1 eller flere stk Høye, disse auksjonene ble kjørt på 1 år og 4 mnd.
Protokoll 2: Mange auksjoner undertegnet Høye.
Totalt over 300 auksjoner.
Lensmann og ordfører Erik Simensen Høye var også styreformann i det første styret for Øvre Rendal Sparebank (1897).
Ola Johnsen Høye var også medlem av det første styret.
Bygselfondene var grunnkapitalen.
 
LENSMANNEN som ble innlagt på asyl på grunn av denne historien, var Abraham Enevoldsen.
 
 
 
KOMUNEKASSEREREN SOM FORSVANT:
Bjøntegaard, kommuneregnskapene var i skjønneste orden, men mannen ble borte,satte igjen kone og barn å forduftet.
Han skrev senere i livet en bok ( T.R.W).
 
NB. Jens Tollefsen Bjøntegaard var en overordentlig dyktig mann, kommunekasserer m.v. 
Han forsvant i 1897 under en Kristianiareise, efterladende alle sine regnskaber i fuldstændig orden og er senere ikke hjemvendt (ref: bygdebok).
 
 
 
 
 
 
BYGDEBOK YTRE RENDAL (Jacob B. BULL).
Bygdeboka for Ytre Rendal som aldri så dagens lys, til tross for at den var ferdig til utgivelse i januar 1929.
Folk ville ikke bli folkelivsskildret (idioti og løsunger).
 
 
 
 
 
 
LES OGSÅ: Herman Wildenvei mente Jaco B. Bull var en skummel figur man måtte holde seg langt unna, hvis man ikke ønsket og bli folkelivsskildret (idioti og løsunger).
 
 
 
 
 
 
LES OGSÅ: HER BODDE IDIOTENE I NORGE (NRK 2018).
 
 
 
 
 
 
LES OGSÅ: JACOB B. BULL:
RENDALENS FOLKERACE:
En stortyvstype og en vildmannstype  som anser skog og vidder som sitt rettsmessige rike, og seg selv som herrer over alt.
 
 
 
 
 
 
 
LES OGSÅ: GIFTMORDET (1861) OG ØKSEDRAPET (1892).
ARVELIG BELASTET:
Forskning har påvist at det er slektsbånd mellmom Myrebrødrene (øksedrapet) og drapsmannen Peder Pedersen Marken (giftmordet).
 
 
 
 
 
 
 
LES OGSÅ:
ORIGINALPROTOKOLLENE FRA RENDALEN LENSMANNSKONTOR:
 Se originalprotokollene fra Rendalen lensmannskontor: 310 auksjoner på noen få år (1867 - 1880).
 
 
 
 
 
 
 
LES OGSÅ: 1939: HØYESTERETTSDOM SØLENSJØEN:
                 EN RÅDIGHETSRETT SOM ENTEN GRUNNER SEG PÅ BYGSEL ELLER OKKUPASJON.
 
 
 
 
 
 
 
PÅ OPPDRAG FOR STATSADVOKATEN
Inger Karin Martinsen (statsarkivet Hamar) oversatte 100 vis av skjøter - skyldsettinger -skylddelinger -  skogdelingskontrakter - kongeskjøter - matrikler - Jordebøker mm.
Som hun selv sa, det var jeg og Hans Henrik Bull, på Oppdrag for Statsadvokaten. 
Hun startet med oversettelsen av dokumentene i 1998, Rendølene startet Sølensaken i 1998 (pågikk i 14 år).
Statsadvokaten ville vel  se Rendølene i kortene (min slutning).
 
Inger Karin Martinsen har et særskilt ansvar for Tingrettene, sorenskriveriene og fogderiene.
 
 
 
 
 
 
 
LES OGSÅ: "DET UNIKE DOKUMENT", En gråkald februardag i 1726 benket det seg 48 østerdøler i den gamle tingstue på Søndre Høye i Rendalen , det som så skjedde er enestående i Norgeshistorien.
48 mann undertegnet, (fra Trøndelags grense til Solør).
 
 
 
 
 
 
 
EIENDOMSREGISTERET/MATRIKELEN.
Kun Nordre Høye  med underliggende field i matrikkelen (rådde bygselen,dvs,grunneiendomsretten).
Arkivet tar også for seg kongeskjøtene og slaktet av kirkegodset og privat godset , det prebende gods, kirkehistorien - Nordre  Høye(med underliggende fjeld,bygselen), og gravhaugene som ble fjernet.
 
Gårdene som ble brent (20 juni 1759 - 4 stk), kongens fredlysing ( 1776) og rettsaken (1786) hvor flertallet av rendølene tapte fjellområdene,bygselen sto seg, og bygdefolkets oppgjør med etterkommene av de katolske presteslektene.
Gårdene som ble brent var: Søndre Høye (kun stabburet ble igjen) Oppstu Bergset - Nystu Bergset - Utstu Bergset (kongen fredlyste 7 år senere).
Kongens dom kom 1786, 10 år etter fredlysningen,(commisionsdommen).
 
Bygsel er retten til og leie ut en jordeiendom,mm (grunneiendomsretten), bygselen gikk fra kirken (St Simon) til Nordre  Høye, gravhaugene ble fjernet,kun 1 igjen og Nordre og søndre Høye ble slaktet .
Rendølene tapte fjellområdene mot bygselen i 1786,commisionsdommen, flertallet tapte,de bygslede bruk vant.
Etter 1830 klausulerte staten pantegeregistrene for Rendalen, (viktig), bygsel, tapte mot kongen.
 
1759 - Ny kirke.
1759(20 juni) - Gårdene som brandt: Søndre Høye 1769, (kun stabburet ble igjen) - Oppstu Bergset - Utstu Bergset - Nystu Bergset.
1776 - Kongens Fredlysing.
1786 - Kongens dom, (commisionsdommen).
1790 - Ny rettsak,Rendølene tapte,(commisionsdommen bør ved makt at stande).
1798 - Søknad om kongelig nåde (Fredriks gave).
 
Tapte mot kongen (1786),bygselen sto.
Byselen som ikke ble betalt endte med 310 tvangsauksjoner,disse kom mellom 1867 og 1880 (ligger i arkivet).
2 store protokoller med ca 500 sider med auksjoner (originalprotokollene fra Rendalen Lensmannskontor).
 
 
 
 
 
 
 
ST SIMON KIRKE:
 
ST SIMON KIRKE: KATOLSK,FRA MIDDELALDEREN TIL 1759, VIET TIL ST SIMON.
 
Katolsk kirke til 1759,da ny kirke kom"viet til den hellige ånd".
Eneste kirke i Norge viet til St Simon,den katolske "klippe" i Norge.
 
 
 
 
 
 
 
 
St Simon Kirke og Nordre  Høye med underliggende Fjeld (på kart og i eiendomsregisteret (matrikkelen)
Inntegnet på kart (1723)og i eiendomsregistrene (matrikkelen) 1723,ny kirke i 1759 viet til"Den hellige ånd".
Fra katolsk til protestant.
Katolsk kirke 200 år etter reformasjonen,les i arkivet om de katolske prestene som fikk fortsette sin gjerning etter reformasjonen.
Den gamle kirke sto på matrikkelskille mellom Høye og Berg,der dagens kirke står.
Se kart fra 1723,hvor den gamle kirke er inntegnet.
Se også eiendomsregistrene (matrikkelen) fra 1723 hvor ST Simon kirke er inntegnet,hvor St Simon har sin skyld i Berg (3 huder).
Nordre Høye er eneste gård "med underliggende fjeld" i eiendomsregistrene (matrikkelen) gjennom århundrene.
 
Geistligheten og etterkommerne som satt på kongeskjøtene.
Slaktet av Nordre Høye før 1900 og Søndre Høye, etter 1900.
Nordre og Søndre Høye ble slaktet på grunn av at de satt på bygselen og rådde grunnen (grunneiendomsretten).
Forøvrig en meget stygg historie rundt slaktet av disse gårdene.
Høyefolkets legat (bygselfondet),1800 tallets bankvirksomhet, det ble lånt penger fra bygselfondene til kjøp av nye bruk, ren bankvirksomhet (lånene er innført i grunnboken  på den enkelte eiendom).
 
Det ble og tatt penger fra legatet til opprettelse Engerdal kommune i 1911.
Legatet (bygselfondene) var 1800 tallets bankvirksomhet,de fleste lånte penger til kjøp av sine bruk der,noen få hadde statslån.
 
 
 
 
 
 
 
HISTORISK BYGSEL:
 
DA RENDALEN GIKK I SVART (tapte mot kongen).
 
COMMISIONSACTEN(Dommen).
Ble satt på sjøli 25 august 1785.
 
 
 
 
 
Innlagt ved commision Rendalen Allminding.
 
 
 
Referert til ved commisionsdommen.
 
 
 
Referert til ved commisionsdommen.
Orebeckdahlen og gården Løfhberget(Østre Elverum).
 
 
 
Referert til ved commisionsdommen.
1582 12 manns dommen.
 
 
 
Utarbeidet og fremlagt ved commisionsdommen.
 
 
 
Beskrivelse av wesselkart,fremlagt ved commisionsdommen.
 
 
 
Commisionsdommen stadfestes.
 
 
 
Thi kiendes for rett:Commisionsdommen bør ved magt at stande.
 
 
 
Bygseltagerne vant (flertallet tapte).
 
 
 
 
Ansøgning fra præstegjeldets indbyggere.
 
 
 
 
Prestenes forbønn (oversatt av arkivverket).
 
 
 
 
Rentecammerets conseptforestilling:
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Rådeleoppmerkingsforretning.
 
 
 
Forøvrig,se arkiv(Fredriks gave).
 
 
 
 
 
 
 
DA RENDALEN GIKK KONKURS:
KONKURSENE:
 
 
Se originalprotokollene  fra Rendalen Lensmannskontor (1867 - 1880).
Flere klarte ikke og betale gjeld og bygselavgiften,(de bygslede bruk) så kom tvangsauksjonene og utvandringen.
Konkursraset, 310 tvangsauksjoner mellom 1867 og 1880. 
Mellom 1877 og 1880 er det egen protokoll med 82 tvangsauksjoner, alle auksjonene er undertegnet Høye.
Det er ca 480 store protokollsider med tvangauksjoner på noen få år.
Ved tvangsauksjonene ble det solgt løsøre, alt fra undertøy / kopper og kar, til eiendom.
I 1829 var det totalt 222 matrikulerte eiendommer i Rendalen, noen 10 år senere er det over 300 tvangsauksjoner.
 
 
For den enkelte auksjon,se arkiv,(
Siste utlagte,Del 16).
 
 
 
 
 
 
UTVANDRINGEN: 
Så kom utvandringen, 656 rendøler emigrerte (fullstendig navneliste i arkivet,fødselår og utflytterår).
Utvandringen startet i 1879 for Øvre Rendal og 1880 for Ytre Rendal.
 
 
 
 
 
 
 
KUN 1 GÅRD MED UNDERLIGGENDE FJELD I EIENDOMSREGISTERET (MATRIKKELEN).
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
BANKVIRKSOMHET OG ORDFØRERE:
 
I tillegg til bankvirksomheten og utlånene av penger, hadde også Høyefolket ordførerne.
Ordførere i Rendalen kommune, verdt og mrk, skyldfolket Høye og Haarseth.
 
Rendalen formandskapsdistrikt: Rendalen som nu danner 2 kommuner var i 1837 samlet, formandskapsmøtene holdtes i Øvre Bygd, og formandskapets ordfører var en Øverbygding.
I det første år PRESTEN STORM, senere Øverbygdens kirkesanger JENS SIMENSEN HØYE (gammelklokkaren) 1838 - 1841( Hedmark amtstidende 1910).
 
 
Etter ham har følgende vært ordfører for begge bygder:
 
Kirkesanger SIMEN JENSEN HØYE (1854 - 1857) - JACOB ERIKSEN HAARSETH (Østerdalskongen,1858 - 1859) -  OLA JOHNSEN HØYE (1860 - 1861) - SIMEN JENSEN HØYE (1862 - 1869) -  JOHAN JENSEN HØYE (1870 - 1871) - OLA JOHNSEN HØYE (1872 - 1879).
 
 
Under den neste ordfører ERIK OLSEN HAUGSET (1880 - 1881) deltes Rendalen kommune og fikk særskilt styre for Øvre og Ytre bygd.
 
Øvre Rendal kommunestyre har hatt følgende ordførere: ERIK OLSEN HAUGSETH (1880 - 1881) - ERIK SIMENSEN HØYE (1882 -1885) - ERIK NILSEN HAARSET (1886 - 1889) - ERIK SIMENSEN HØYE (1890 - 1893).
 
 
Ytre Rendal kommunestyre har hatt følgende ordførere:
OLA S. BALSTAD (1880 - 1882) - KARL M: KVÆRNÆS (1883 - 1891) - MELCHOR KVÆRNÆS (1891 - 1893) - SIMEN SJØLIE (1893 - 1897) - SÆMING HOLE (1897 - 1898).
 
 
Øvre Rendal Sparebank:
 
Se også: Ætteboka, og les i arkivet om skyldfolket, presteslektene, geistligheten i Østerdalene.
 
 
 
 
 
 
 
EVENTYR:
Kirke på Vangen og Nordset.
Bare eventyr, det har aldri stått noen kirke hverken på Vangen eller Nordset, bruk av synske folk og avisoppslag for og dokumentere kirke på Nordset får stå for rendølenes egen regning.
Alt ble gjort for og fjerne den ekte historien om den private "St Simon kirke" på Høye,  Prestegården , forfedrene/kongeskjøtene og gravhaugene som ble fjernet.
Egen side i arkivet om St Simon kirke og St Peter/Peder.
Alle skulle være grunneiere, i fjellet og på gårdene,og alt ble gjort for og skjule den rette historien.
Omskrevene bygdebøker (i Bull"s Navn), klausulerte panteregistre - Fiktive grunnbøker på eiendommene og forsøket med og plassere St Simon kirke på Nordset.
 
Norsk Høyesterett: Bruker ord som: Okkupasjon eller bygsel, departementets utrykk, ufullstendig eiendomsrett.
Statens kartverk: Bruker ord som " ufulstendig gårddeling, okkupasjon av fjellområder".
 
 
 
 
 
 
 
DEGENERASJON ETTER ÅRHUNDRER MED INNGIFTE:
 
De nyere slekter som degenererte.
Se rapportene om"Genetic epedemiolgy" inngifteproblematikken (Homogamy and constraints), mutasjonene og genfeilene, (brain disorder)lengere ned på siden.
Egne sider i arkivet om AT og Rendalsmutasjonene.
Kommunen som kollapset mellom 1870 - 1900, kollapset både genetisk og økonomisk, "se psychosis and suicide in a rural community" (1877 - 2005)  også"The rice and fall" (slektenes undergang,1750 - 1900).
Over 300 tvangsauksjoner mellom 1867 - 1885.
Klassesystemets oppløsning, de nyere slekter og degenerasjonen.
 
 
 
 
 
 
 
KLASSESYSTEMETS OPPLØSNING.
TWO - CLASS SOCIETY.
 
Les: Psychosis and suicide in a rural community (1877 - 2005).
 
Les: "The case of Rendalen" og "The rice and fall" (slektenes undergang).
 
Les: Deciding whom to marry in a TWO - Class Society, sosial homogamy and constraints in the marriage marked in Rendalen,Norway 1750 - 1900.
 
Les: Ættefolkets siste skanse.
 
 
 
 
 
 
 
DE KLAUSULERTE PANTEBØKER:
Arkivet tar også  for seg   eiendomsregisteret (matrikkelen), 222 gårder/bruk ,(1800 tall) de "klausulerte pantebøker og grunnbøker" - Den ufulstendige gårddelingen (mangel på hjemmel og skjøte, ingen grunneiendomsrett) - Grunnbøker med servitutter og bruksretter - Okkupasjonen av fjellområdene og de  fiktive grunnbøkene (etter 1800).
 
Arkivet tar for seg den ekte gårddelingen før 1800, og den fiktive etter 1800, rendølene tapte fjellområdene ved commisionsdommen av 1786 (bygseltagerne vant), noen få vant,flertallet tapte.
De skjønte da at "brukene" var i stor fare for ikke og få grunneiendomsrett, det ble skrevet nye (fiktive) grunnbøker før krigen (1945),for og sansynliggjøre at brukene også hadde grunneiendomsrett og var en del av hovedgårdene.
 
 
Gårder som er bygd i bureisertiden (etter 1912) har i dag setre i fjellområdene og store fjellområder lagt til sine eiendommer (innmatrikulert), hvor er skjøtene og opprinnelsesdokumentene for disse eiendommene.
Det er riktig som Høyesterett og staten skriver, "en ufullstendig eiendomsrett" - "en ufullstendig gårddeling" og "okkupasjon av fjellområder".
 
 
 
 
 
 
 
FREDRIKS GAVE:
 
Ble gitt til 22 navngitte personer, så i etterkant innført i grunnboken på over 300 eiendommer  i Rendalen.
 
Se også: Salg av Fredriks Gave.
 
 
 
 
 
 
 
EIENDOMSSVINDELEN:
 
Fra gårder med kongeskjøter til bruk.
Matrikuleringen: Overgangen fra L.NR (løpenummer) på eiendommene til G.BNR stemmer ikke.
Fortløpende matrikulering fra sør til nord.
Rendølene startet sølensaken i 1998, denne gikk i 15 år i rettsapperatet, dokumentene og dommene ligger i arkivet.
Paralelt med dette(1998) startet staten oppryddingen i Rendalen.
Inger Karin Martinsen (statsarkivet Hamar) satt i årevis og oversatte alle eiendomskjøter, matrikler,osv på gårdene, dette ble digitalpensjonatet for Rendalen.
Undertegnede tok for seg kongeskjøtene, mm og fikk disse oversatt.
 
Inger Karin Martinsen har et særskilt ansvar for tingrettene,fogderiene og sorenskriveriene.
 
 
 
OVERSATT PÅ OPPDRAG FRA STATSADVOKATEN.
Som hun sa, "Oversatt på oppdrag fra statsadvokaten".
 
 
 
 
 
 
 
STATENS KARTVERK:
 
Høyesterettsdom: Rendølenes eiendomsrett i Sølensjøen grunner seg på okkupasjon eller bygsel, departementets uttrykk,ufullkommen eiendomsrett.
 
Høyfjellscommisionen (1934): Rendalen holdt utenom (privat), statens fraskrivelse av eiendomsretten (1915,sølenstrekningene).
 
 
 
 
 
 
 
KONKURSRASET:
konkursraset, da staten ryddet opp - De over 300 auksjonene i Rendalen mellom 1876 og 1885 (ca 500 store protokollsider med auksjoner).
Arkivet tar også for seg oppkjøpene etter auksjonene.
Arkivet tar for seg dokumentene og eiendommene, Birckesetter"s (Bergset) eldre historie og Jernmalmens historie,malmtektene / slaggtjerns"  historie,kirke og gravhaugshistorien, osv.
 
OPPGJØRET - KATOLSK / PROTESTANT.
Arkivet tar også for seg gårdbrenningene (da Bergset brandt) og bygdefolkets oppgjør  med kirke og presteskap, og hekseprosessene i Rendalen (kjedeprosessene).
 
Gårdene som brant 20 juni 1759 var Oppstu Bergset (dagens prestegåd) - Nystu Bergset - Utstu Bergset - Søndre Høye 1769(kun stabburet ble igjen).
St Simon kirke (katolsk) eksisterer i eiendomsregisteret (matrikkelen) i 1723,og på kart (1723) ny kirke (1759,protestantisk) er verdt og mrk seg.
Eksisterer og kart fra 1723 hvor "St Simon kirke" er inntegnet på Høye.
 
Les i arkivet," De katolske presteslektene som fikk fortsette sin gjerning etter reformasjonen".
 
 
 
 
 
 
BULLHISTORIEN HAR BLITT GJORT VIKTIGERE ENN DEN ER FOR RENDALEN.
 
 
 
 
 
 
 
 
 
BYGDA SOM SKREV SIN EGEN HISTORIE:
 
BYGDEBOKA SOM ALDRI SÅ DAGENS LYS (ferdig i 1929).
 
BYGDEBOK FOR YTRE RENDAL: IKKE UTGITT.
Jacob B.Bull var ferdig med bygdebok for Ytre Bygd i januar 1929.
Ble ikke utgitt,folk ville ikke bli folkelivsskildret (degenererte tilstander,idioti og løsunger).
Jacob B. Bull beskrev bygda, de degenererte tilstander, han tok seg den frihet og bruke kallenavnene på karrikaturene.
 
 
 
 
 
 
IDIOTI OG LØSUNGER:
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
BYGDEBOK ØVRE RENDAL:
Utgitt 10 år etter Jacob B. Bulls død.
 
FORORD: ETTER 1870 HAR BYGDEN SÅ Å SI SKREVET SIN EGEN HISTORIE. 
Som forskermateriale,ikke verdt blekket (tvangsauksjonene startet 1867).
De måtte skrive sin egen historie, de var fratatt alt.
Overgangen fra Løpenr på eiendommene til dagens gårds og bruks nummer stemmer ikke.
Bare en fortløpende nummerering fra sør til nord.
 
 
 
Østerdalskongen, Jacob Eriksen Haarset og hans kone Ingerid var forøvrig fadderne til Jacob B. Bull.
 
 
 
 
 
 
 
ÆTTEBOK:
 
Oliver Myre Finstad (1914).
 
 
 
 
 
 
 
 
DET UNIKE DOKUMENT:
Arkivet tar også for seg "Det unike dokument" som ble undertegnet på Høye i 1726.
En gråkald februardag i 1726 (24/2) benket det seg 48 østerdøler i den gamle tingstue på Søndre Høye i Rendalen, de møtte fra Tynset i nord til  Trysil i sør(svenskegrensen), det som så skjedde er enestående i Norgeshistorien.
 
SE OSÅ: 1739, Dom på bruk av dyregraver (21 sider)
 
 
 
 
 
 
 
DE GAMLE ÆTTER OG SLEKTER:
 
THE NORWEGIAN ORIGIN.
SURVIVING THE PLAGUES.
 
 
 
 
 
 
 
 
THE FOUNDERMUTATION.
3 TIL 5 GANGER SÅ STOR RISIKO FOR ALL TYPE KREFT.
 
 
 
 
 
 
 
AT: RENDALSMUTASJONEN.
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
RENDALEN: 1877 - 2005.
PSYCHOSIS AND SUICIDE IN A RURAL COMMUNITY (1877 - 2005).
The three founders, F1 - F2 - F3.
 
 
 
Part 1:
 
 
 
Part 2:
 
 
 
 
67,5 % er et høyt tall,(Brain disorder).
 
 
 
 
Se kategorier: Egen side om temaet.
 
 
 
 
 
 
 
LANDETS MEST GJENNOMFORSKA BYGD:
 
 
De første blodprøvene ble samlet inn i 1978.
 
Acta Psychiatrica Scandinavia,se arkiv.
 
 
 
 
 
 
 
THE CASE OF RENDALEN - THE RISE AND FALL (1750 - 1900).
 
The basis for the analysis is "The Rendalen database". The foundation of the database is Parish register from 1734 to 1900 that are linked together by a family reconstitution procedure.
In addition there are linkages to several other sources such as sencues probate register and court journals.
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
MRK: 2,7 ganger så mange løsunger, sett i forhold til bygdene rundt, 4 av 10 plassjenter forble ugifte men fikk mange barn.
MRK: Jentene fra husmannsstanden fortsatte og bli gravide utenfor ekteskapet.
 
 
 
 
 
 
LITEN GENETISK VARIASJON OG FELLES GENETISK OPPHAV:
 
Jacob B.Bull og andre folkelivsskildret i sin samtid en del lokale karrikaturer, Pussjo -  Mongoleus - Tusen Mikkel - Nukken på Gammelstu - Lopp Ola - Ljugarmarja - Kaffebrennkari, osv,disse vokste opp på små plasser i skogsliene,etterhvert ut på 1900 tallet kom bureisergrendene,.
Bureisersamfunnenes etablering (etter 1900), Sjøli - Hanestad - Fiskviklia - Brøta - Flata(unset) - Unsetbrenna,osv.
 
 
 
 
 
                                               
 
ÆTTEBOK: SKYLDFOLKET.
 
 
 
 
 
 
 
 
 
SKYLDFOLKET: Høye - Nordset - Haarseth(Geistligheten - Presteslektene).
 
Presteslektene som fikk fortsette sin gjerning etter reformasjonen, og etterkommerne som også ble prester gjennom århundrene.
Østerdalen - Gudbrandsdalen - Oslo - Bergen - Nidaros,osv.
 
Norske presteslekter fra 1600 - 1800 ligger også i arkivet (org dok fra den tid).
Presterekkefølgen i Åmot og Rendalen (1537 - til i dag) ligger i arkivet.
Prestegårder/Hovedgårder/Gårder/ Plasser/Bruk.
 
 
 
 
 
 
GENEALOGIRAPPORTER OG DNA.
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
BIRCKESETTER:
 
1510: BIRCKESETTER,ETTER 1667 BERSET.
 
BIRCKESETTER 1510 (Øvre Rendal) DET KATOLSKE PRESTEBOL OG KIRKEGODS, (NIDAROS BISPEDØMME).
Birket hadde egen domsjurisdiksjon, birkeretten ble avskaffet i 1821.
De siste årene i samarbeid med sorenskriveriene,som tok over.
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
TIL KONGEN:
 
 
Medeierne havde ikke evne til at forsvare sin rettighet, og dermed blev bøxlingen stående som riktig (side 2).
 
Innlagt ved Commision på Siølie den 25 august 1785 (underliggende dok).
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
STATENS KARTVERK:
UFULLSTENDIG GÅRDDELING, OKKUPASJON AV FJELLOMRÅDER:
 
 
 
 
 
 
 
 
KIRKEBØKENE FOR RENDALEN 1661 - 1680.
 
 
 
 
 
 
Arkivet til kommunen inneholder ca 10 bøker fra eldre tid (kopier).
 
 
 
 
 
 
 
 
GEISTLIGHETEN: SIMON POFVELSON (PAULI) - JENS BUNDISØN (BONDESEN).
 
RENDALEN: SIMON POFVELSON.
ÅMOT       : JENS BUNDISØN.
 
Jens Bundisøn var Simon Pofvelson"s svigerfar.
 
 
 
HRR SIMON POFVELSON: 
Født i Hjørring i Dannmark, sønn av Pål Høye, død 1697 på sin gård Nordset i Rendalen, gift med Maren Jensdatter (død 1701), også prest i Sverige , ble der kalt Simon ( Pauli) to av hans døtre ble gift dit (Idre),(Martha og Margrethe), hans svigerfar Jens Bundisøn (Bondesen) var sogneprest i Åmot i Østerdalen, født 1606 Jylland Dannmark,( død høsten 1685) på prestegården i Åmot.
Student fra Viborg skole 1633.
Prest i ostindia 1640-1644.
Slottskappelan på Akershus 1645.
Sogneprest i Åmot i Østerdalen 1646- 1685.
Disse to er også omtalt som heksebrennerne, de forsøkte og få 16 Rendøler dømt.
De vendte hjem etter 3 år i  fangenskap (jordhule),frikjent.
 
Ole Simensen Nordseth og Karl Nordseth, Kirsten Nordseth og Ragnhild Nordseth var 4 som skulle dømmes i prosessene (og 12 andre).
Familiebåndene Nordset og Høye er og verdt og mrk seg, Far til Hrr Simon het Pål Høye, se genealogirapport over: Jacob Lauritzen (sogneprest) Swante.
Likeså familiebåndene Høye/ Horsett (Haarseth)- Høye / Berger og Bergseth, alle etternavn som var innvolvert i prosessene.
Etterkommere av Høye / Swante.
Hrr Simon flyttet til Nordseth i 1661.
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Se arkiv for videre.
 
Norske Presteslekter fra 1600 til 1800 tallet ligger også i arkivet , org dok fra den tid.
 
Presterekkefølgen i Åmot og Rendalen fra 1537 til i dag ligger i arkivet.
 
 
 
 
 
 
 
DET UNIKE DOKUMENT.
 
Forløpet til jaktloven som kom over 110 år senere (1845).
 
 
 
 
Hele indre østlandet møtte på Hough (Høye) for undertegnelse, Øvre og Nedre Rendalen, Storelvdalen, Åmot, Elverum, Trysil og Tynset.
Ingen tilfeldighet at de møttes på Hough (Høye) i Rendalen, de kjente sine aner og sin historie.
 
 
 
 
 
 
 
 
BIRCKEBEINERKONGEN:
Undres på hva som sto på menyen da den blivende Kong Sverre Sigurdson med følge var på Julebord i Rendalen (Birckesetter) i 1173.
Besøk av ætt og venner, jernet var også av stor betydning.
 
 
 
 
 
 
 
 
 
ØVRE RENDAL GAMLE KIRKE, ST. SIMON PÅ HØYE.
 
Denne kirke eksisterer i matriklene i 1723, med alle rettigheter i Fjellområder, det var fjellområdene kampen sto om (rettighetene i fjellet).
Kun Kirken og Nordre Høye eide fjellområdene, se matriklene.
Oppgjøret med kirke og presteskapet på grunn  hekseprosessene noen 10 år før hadde Rendølene friskt i minne , egne sider i arkivet om de fjernede kirker ST Peter/ ST Simon.
De 4 storgårdene som brandt samme dag 1759 (20 juni) er også verdt og merke seg.
Ny kirke innviet 19 juli 1761 er også verdt og mrk seg.
Alle gravhaugene som ble fjernet er også verdt og merke seg (egne sider i arkivet).
Protestantenes oppgjør med kirken, og de katolske presteslektene og etterkommerne (som fikk fortsette sin gjerning etter reformasjonen), hovedgårder og kongeskjøter var fullendt, siste rest av det katolske ble brent på bål utenfor Øvre Rendal kirke i 1915 og noe ble solgt på auksjon.
Gårdene ble brendt, gravhaugene fjernet,kirkene fjernet (St Simon og ST Peter).
Så kom kampen om fjellområdene, som kulliminerte med Commisionsdommen av 1786,hvor Rendølene tapte .
 
 
 
Vi har et handtegnet kart fra 1723, hvor ST Simon kirke er inntegnet på Høye, kirken sto på matrikkelskille mellom Berg og Høye.
Ny kirke kom i 1759, ST Simon kirke  ble brent eller revet mellom 1723 og 1759, (Den nye kirken ble innviet i 1761).
Siste rest av det katolske innventaret i kirken ble brent på bål i 1915,noe ble dog solgt på auksjon.
Slaktet av Nordre Høye er og beskrevet i arkivet.
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Har før beskrevet bygdefolkets kamp mot kirke og presteskap (ligger i arkivet), det er viktig og ha med seg at "Bergset brandt" i 1759 (20 juni), storgårdene Søndre Høye (kun stabburet ble igjen),Oppstu Bergset (dagens prestegaard) - Utstu Bergset og Nystu Bergset brandt samme dag, den nye kirke ble innviet i 1761.
Fredlysningsinstrumentet av 1776, da kongen fredlyste fjellområdene, og til slutt rettsakene (1786) , hvor Rendølene tapte , ved Commisionsdommen av 1786.Bøxelen sto seg.
Alt ligger i arkivet,ferdig transkribert.
Kongeskjøtene og skjøtene hvor fjellområdene gikk videre ligger i arkivet(noen få gårder,slekter).
 
 
 
 
 
 
 
Dokumenter i arkivet, transkribert.
 
 
 
 
 
 
 
 
 
STATENS KARTVERK:
UFULSTENDIG GÅRDDELING, OKKUPASJON AV FJELLOMRÅDER:
 
 
 
 
 
 
 
 
KONGESKJØTENE:
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
HØIFJELLSKOMMISIONEN:
Da staten la under seg Norges høyfjeld.
Rendalen holdt utenom (privat).
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
ØVRE RENDAL : FORSKERNES MEKKA , LANDETS MEST GJENNOMFORSKEDE SAMFUNN,  SE RAPPORTENE.
 
 
 
De oversatte skjøter, mm - digitalpensjonatet for Rendalen er oversatt av arkivregistrator Inger Karin Martinsen ( statsarkivet Hamar ) .
Martinsen har et særskilt ansvar for Tingrettene -  Sorenskriveriene  og Fogderiene .
Hun er også ekspert på gotisk skrift .
Eiendomskart ,1700 tallet er utlevert av Riksarkivet .
Kongeskjøtene for store deler  av landet ligger også i arkivet .
 
   
Eiendomsregister og skjøter for det enkelte område,se arkiv.
 
 
 
 
 
 
 
VEIEN TILBAKE TIL RØTTENE .
Det mektige platået " Birckesetter "( 1510 ) , ( Bergset i dag - 1667  ).
Det  katolske "prestebol", Birckesetter , ( Thingsted og handelssted - 1510 ) .
 
 
 
 
 
 
 
 
ÆTTESOGA : SKYLDFOLKET OG ÆTTEFOLKET .
 Birckesetter , Enevoldskongens etterkommere - De Geistelige stamfedre , og de katolske blodslinjer.  
Det gedigne " Birket " som styrte deler av innlandet og fjelddistriktene og en liten del av Sverige .
Birket hadde egen domsjurisdiksjon , birkeretten ble avskaffet i Norge 1821. 
De siste årene gikk "Birkeretten" paralelt med Sorenskriveriene .   
 
 
 
 
 
          
 
SKYLDFOLKET:
Presteskapet , ( den katolske Geistligheten ) .
Stamfedrene fra gravhaugene på Høye , ( om folket fra Hough/Høye nederst på siden ).
Enevoldskongens etterkommere.
F 1 kom fra Pommeren til Rendalen , se rapport " Psychosis and suicide in a rural community " , ( 1877 - 2005 ) .
Se de  store vitenskapelige undersøkelser på " Heksebrennerfamilien " fra Høye ( Hough ).
 
 
 
 
 
 
FOLKET FRA HOUGH ( HØYE ) .
4500 sider  om " folket fra Hough " Genealogirapportene " , ligger også i arkivet .
 
 
 
 
 
 
 
BIRCKESETTER(maktsentrum) .
Birckesetter var også arnestedet for de genetiske epidemier og tragedier etter reformasjonen .
De psykisk syke og selvmordene , genene som går i arv .
Degenerasjon  som utslettet store deler av familier og slekter gjennom århundrene .
Løvhaugfolket - Fonnåsfolket - Birckesetterfolket ( Bergset - Berger ),osv.
Mutasjonene og genfeilenes vandring : Geistlighet - Presteskap - Almuen .
 
 
 
 
 
 
LITEN GENETISK VARIASJON OG FELLES GENETISK OPPHAV:
Jacob B. Bull , og andre folklivsskildret i sin samtid  og en del lokale karikaturer med  " mindre bagasje " .
Pussjo - Mongolaus - Tusen Mikkel - Nukken fra Gammelstu , Lopp Ola -  Kaffebrennkari -  Ljugarmarja osv .
Disse vokste opp på små plasser i skogsliene .
Etterhvert ut på 1900 tallet kom bureisersamfunnene .
 
Dagens rendøler er etterkommere av disse , og etterkommerne er beskrevet i rapporten " Psychosis and suicide in a rural community ".
 
 
 
 
 
 
DE DOBBELT RECESSIVE :
Arkivet tar for seg " de dobbelt recessive " , sinnsykdommen - Kreften - selvmordene , de som har mutasjonene og genfeilene fra både mor og farsiden .
Dette på grunn av århundrer med inngifte ( innavl ) .
 
 
 
 
 
Jacob B. BULL .
Rendalens folkerace .
En stortyvstype og en vildmannstype som anser skog og vidder som sitt rettsmessige rike , og seg selv som herrer over alt .
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
BREAST AND OTHER CANCER :
3 TIL 5 GANGER SÅ STOR RISIKO FOR KREFT .
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
OVERSIKT : GENETIC EPEDEMIOLOGY :
 
THE NORWEGIAN RADIUMHOSPITAL :
Rendalen og kreft AT .
Discussion of results .
Cancer risk in ATM heterozygotes .
 
 
Pedigree analyses and mutation detection .
In the norwegian AT population a foudermutation is resposible for 47% of the disease causing alleles . found in 11 of 18 families .
A common attendant haplotype has been seen in all individuals carrying the mutation and five of the families are demonstrated decendants of a " COUPLE BORN IN THE 15 th CENTURY " .
Most likely there are more families attacthed to " The Rendal -- Pedigree in families as these , which a high degree of consanguinity and in the precence of a foundermutation.
It is essential that epedemiological studies and pedigree analyses , estimation  of carrier probability --- especially , background propability -- would be inacurate in these norwegian AT families , since they have a much greater risk of been carrier than the rest of the population .
Thus without molecular analysis it is imposible to reveala true correlation between carrier status and increased cancer risk .
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
THE HISTORICAL INLAND ROAD - FROM THE SOUTH EAST TO MID- NORWAY .
 
100 separate families carrying one of these foundermutations .
 
Familial breast - ovarian cancer has been demonstrated to be frequent but unevenly distributed in Norway.
This was assumed to be caused by the reduced poulation size created by the medieval Bubonic plagues 25 generations ago , and by the following rapid expansion .
We have previously reported that four mutations account for 68% of the BRCA 1 mutation carriers .
Subsequent analysis has resulted in a total of 100 separate families carrying one of these founder mutations .
 
The four mutations occurred of one specific BRCA 1 haplotype each . The 1675delA , 816delGT and 3347delAG families orginated from the south west coast of norway , with a few families in the north , while the tracable ancestors of the 1135insA families clustered along the historical inland road , from the south east to mid - Norway .
 
THE CARRIERS OF EACH OF THE FOUR MUTATIONS TODAY ARE DESCENDANTS OF ONE OR A FEW INDIVIDUALS SURVIVING THE PLAGUES .
 
We may identify the majority Of BRCA 1 mutation carriers in Norway by screening for local founder mutations .
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
OPPERERER BORT FRISKE BRYSTER FOR OG UNNGÅ KREFT:
 
 
 
 
 
 
 
 
FOLKEHELSEINSTITUTTET :
Se også " Dødsårsakregisteret " og de skremmende tallene for sørøst .
 
 
 
 
 
 
 
 
 
SE BOKA OM SKYLDFOLKET , ( Høye - Nordseth - Haarseth ).
" Gammelt skyldfolk i Østerdalene " ( 1914 ) av Oliver M. Finstad .
Stamfedrene fra gravhaugene som giftet seg inn i den Pommerske og Danske / Engelske  geistlighet .
 
 
 
 
 
 
 
Les om: Kongenavnene og de katolske helgennavnene i slektene som har fulgt ættene fra Hough gjennom 500 år , så også i dag ( Høye - Nordseth - Haarseth ).
 
 
 
 
 
 
 
 
ÆTTEFOLKET :
Ættene i Østerdalene som nedstammer fra skyldfolket.
Les også om Alvdalsslektene , Åmot og Storelvdalsslektene som nedstammer fra   de Pommerske og Danske - Engelske presteslekter . 
 
 
 
       
                 
 

FAMILIEHISTORIEN SOM BLE TIL " NORSK BEFOLKNINGSREGISTER ".

Norge i et slektstre , og stamfedrene Lauritz og Ingeborg Høye .

Jacob Lauritzen (sogneprest) Swante (2) (1).pdf (105933)

Genealogirapport Svein Arne Høye ..pdf (176936383)

 

 

 

 

De Royale og Geistelige sykdommene , mutasjonene og genfeilene i dagens befolkning,( Genetic epidemiology ) .

Sykdommene og de genetiske utgangene i Norge som spredte seg via presteskapet og hovedgårdene via  etterkommerne gjennom århundrene .

De store "NIFU" merriterende" vitenskapelige undersøkelser fra " Sykehuset Innlandet "  som bekrefter dette , -

" Psychosis and suicide in a rural Community " ( Hovedgårdene i Rendalen ) ,

1877 - 2005 , gjelder dagens befolkning .

Financially supported by : The University of Oslo - The Norwegian Research Council - EU "s biomed 1 and 2 program - Innlandet Hospital trust .

 

LES OGSÅ OM RENDALSMUTASJONENE .

Se tidsskrift for Norsk Legeforening : Kreften kan spores tilbake til Rendalen i Hedmark  år 1495 .

Brain - Degenerativ disorder , summary - The common anchestor is identified , he was born in Rendalen in 1495 .

The British journal of cancer :

Breast and other cancer , the so - called Rendalen Mutation .

 

 

 

 

 

 

OVERSATT PÅ OPPDRAG FRA STATSADVOKATEN :

FØRSTEGANGSOVERSETTELSE FOR STORE DELER AV DOKUMENTSAMLINGEN , ARKIVVERKET .

Med tidslinje / oversikt fra 1536 - 2017 .

20170312 Tidslinje - Oversikt-Eiendom.pdf (594246)

20170312 Utvidet tidslinje-næring-eiendom-industri-folketellinger -mm.pdf (615794)

Dokumentarkivet tar for seg Geisteligheten og stamfedrene , Erik av Pommeren , konge av Norge , Sverige , Dannmark ( kalmarunionen ) ,  kapelanenes og ættefolkets  historie ,( De norske stamfedre , ættesoga , Lauritz Høye / swante ) ( se stamtavle 1550 - 1914 )

 De Pommerske ( Swante ) og Danske ( Bundisøn , Pofvelson ) , Engelske ( Sommerschield ) presteslekter som etter reformasjonen bosatte hovedgårdene og ble Rendølenes og Østerdølenes stamfedre , ( "skyldfolket " ) . Geistligheten og dynastiet av prester i Jens Bundisøn"s familie .

De offentlige rapportene om sykdommene og Ættene . 

Bosettingen pga jern og kobberutvinning ( kongens lommebok , se kart malmtektene , slaggtjern , osv ) - Slaktet av det prebende gods , Preben Von Anen , ( Private katolske kirkegodset / Mensalgodset ) , Servitutt og bruksrettinstituttet i Norge som ble opprettet pga manglende skjøter og hjemmel  .

Stendersamfunn - Inngifterelasjonene - Degenerering og sykdommene ( vitenskapelig publikasjon ) , mutasjonene og genskadene i befolkningen , de utdøde slekter. Den forsterkede inngifte og de recessive gener - Kreften i Rendalen .

- Broderdrap pga eiendom - Eiendomsvindelen og bygdebøkene som ikke er i henhold til de tinglyste dokumenter - Bruksrettene - De fiktive grunnbøkene - Nye grunnbøker for og fjerne servituttene og bruksrettene - Slaktet av helgårdene - Den ufulstendige gårddelingen - Leilendingsbrukene -  Fjellområdene - Kongeskjøter - Skjøter - Eiendom - Jordebøker og matrikkel - Dommer - Hekseprosessene - Fredriks gave - Bygsel - Skyldsetninger - Eldre kartverk og litteratur - Utflyttingen - Bilder - Veiding , samt historie rundt jakt  og fangst - Det matrikulerte fisket -  De fjernede gravhauger  - Kirkebøkene - De private innløsingsskjøtene på kirken -  Krigsoppgjøret -  Skyldfolket og ættefolket .

Sluttoppgjøret med det katolske , da Bergset brandt , gårdene som ble brent (1759 ) , og den nye kirke som kom i 1759 .

  Det Pommerske presteskapet og etterkommerne som bosatte hovedgårdene , eiendomstyveriet som utløste ns i de tyskættede bondesamfunnene ( slaktet av hovedgårdene ). Dokumentarkivet tar også for seg de gamle Norske bygder, Idre og Særna , slektskapet mellom Øvre Rendal og disse svenske  bygder.

Les om: Varsel fra Regjeringen, (egen link).

Les om dommene: Flere 10 talls selvmotsigende dommer bare i Øvre Rendal ( se arkiv ).

Nyheter : Kongen i statsråd har den 04.03.2016 oppnevnt Høgsterettdommar Karl Arne Utgård som leiar for lovutval .

Eit nytt utval skal gå igjennom lovverket for statsallmenningene .

1939 HR Dom Sølensjøen - Rendølenes rettigheter i Sølensjøen grunner seg på Okkupasjon eller bygsel . Departementets uttrykk - ufullkommen eiendomsrett.pdf (1226270

 

 

 

 

 

 

UNIVERSTETET I TROMSØ .

Les også: A Historical Population Register of Norway ( Rendalsdatabasen,Universitetet i Tromsø )

Les Også : The Farm - and genealogical " bygdebok " genre in Norway ( Ættesoga som startet på Høye i Rendalen ) .

Les også: The rise and fall , The case of Rendalen.

The basis for the analysis is " The Rendalen database ".

The foudation of the database is Parish Register from 1734 - 1900 that are linked together by a family reconstitution procedure .

Disse rapportene ble grunnlaget for " Norsk befolkningsregister ", ( for dette,se arkivet ) .

 

 

 

 

 

 

SYKEHUS INNLANDET :

Forundersøkelsene og intervjuene: Startet i 1978 , forskerne gikk fra dør til dør, mange blodprøver ble avgitt .

Rendalsundersøkelsen : Vitenskapelig publikasjon : NIFU meritterende :  " Psycohosis and Suicide in rural community 1877 - 2005 " , ( Slektenes fall - flere døde ut - degenerasjon - Havnet på Gaustad - Rotvoll - Sanderud ) , de Pommeske blodslinjer som bosatte østerdalene etter reformasjonen , innavl - mutasjoner - genfeil - sykdommene - dødsfallene , ( arvelig kreft - MS - osv,osv ), ( Hvis mutasjon er påvist fra begge sider,både mor og far,  meget stor sykdomsfare , eks Rendalen - sinnsykdom og arvelig kreft ) .

Les om genetiske utgangene: F 1 - F 2 - F 3 , Mistet 9 av 10 barn.

Les også: Tidsskrift for Norsk Legeforening: Kreften kan spores tilbake til Rendalen i Hedmark år 1495 .

Les også: Ataxia: nevrolgiske sykdommer, Rendalsmutasjonene  , ( Østerdalenes svøpe ) .

Les også: Ataxia Telangiectasia . Mutasjon Database , 330 andre mutasjoner i ATM genet .

Les også: Om inngifte og de nevrodegenerative sykdommene . ( Etterkommerne - mutasjonene , genfeilene , Sykdommene - Meget stor dødelighet blandt barn og spebarn -) .

Kapelanslektene som bosatte Norge etter reformasjonen: Fra  ( Pommern ) , tok med seg navneskikkene til Østerdalen , - ( Bergstadt - Bergseth ) - ( Haugstadt - Haugseth ) - ( Nordstadt - Norseth ) , osv , disse navn brukes der nede den dag i dag .

Les også : Kapelanslektene fra Rendalen som bosatte hovedgårdene i Bergen ( bla , Osen Hovedgård ) , og hovedgårdene langs  kysten , sykdommene som fulgte blodslinjene i bosettingene gjennom  landet etter reformasjonen , ( sykdommene , mutasjonene og genskadene i befolkningen i dag ) .

Forskning.no - Hele Norge i et slekstre - Universitetet i Tromsø , ættesoga Rendalen.

Les også: Den eneste riktige bygdeboka om Østerdalene : Ættebok :  " Gammelt skyldfolk i Østerdalene " Oliver Myhre Finstad, 1914 .

Rendalen Historie beskriver kampen om grunneiendomsretten og fjellområdene gjennom århundrene .

Se også: Fiskeriene , ingen grunneiendomsrett drar fisket , det matrikulerte fisket ,  særskilt skyldsatte fiskeretter som har gått på salg gjennom århundrene , egne rettsobjekter ( se protokollene ) .

Førstegangsoversettelse for store deler av dokumentsamlingen.

Du finner vår kontaktinformasjon her:  Kontakt

-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

 

 

 

 

 

 

EIENDOMMENE :

Slaktingen av helgårdene , ( pr i dag over 50 bruk med Bnr 1 ) , fra blått til rødt .

Leilendingsbrukene som blir fremstilt som hovedgårder.

Kirkebygselen ( 1732 -1824 ) , ( ligger ute ) .

Avsløring og dokumentasjon av eiendomssvindelen i Rendalen:  Fra Helgårdene / hovedgårdene ( geistligheten ), til leilendingsbruk og bureiserbruk .

Les også om svindelen med " Fredriks gave " og salget av " Fredriks gave ".

Se også: Rettsaker og rettsutgreiing uten bruk av tinglyste dokumenter, ( skamplett i Norsk rettshistorie ) , se Statens paralelløp ved Sølensaken , nederst på tidslinjen .

Se også: Oversikten over de store fjelleiendommene i østfjellet , nederst på tidslinjen .

Se: Seniorrådgiver i Landbruksdepartementet : Saken om Rendalseiendommene oversendes Kommunal og moderniseringsdepartementet.

Se: Kartverket: sak nr CAS-142809-GOD7S4 .

Økonomisk vinningskriminalitet - ulovelig utleie av jakt og fiske for millionbeløp hvert år i Rendalen .

Den lokale sedvanerett: Den Rendalske rettsoppfatning .

" De ankende parter har påberopt en lokal sedvanerett som gir dem rett til jakt og fiske på fremmed grunn , så langt en eventuell beiterett strekker seg ".

Se: Lagmannsrettens dom 1994: Den lokale sedvanerett ( den Rendalske rettsoppfatning ) , " Lagmannsretten finner ikke at det er ført bevis for en slik rettsoppfatning i distriktet ".

Lagmannsretten finner ikke at havneforliket fra 1895 gir avtalemessig grunnlag for jakt og fiskerett idet det ikke foreligger noen naturlig sammenheng mellom beiteområdet og utøvelse av jakt og fiskerett .

Eidsivating Lagmannsrett"s dom 1997, Vestfjellsameiet gir samme konklusjon .

Les om de " Klausulerte grunnbøkene " på Rendalen ( De ekte-låst ) .

Årsak til kommunesammenslåingen: Ukulturen i eiendomsforholdene innenfor den enkelte kommune .

Matrikuleingen av eiendommene: Det offentlige ( kommunen ) har mistet all troverdighet .

Se også: Da Alvdalsordføreren spilte poker om fjellområdene mot Folldalsordføreren .

Sølensaken: De hjemmelsløses forsøk på og få eiendomsretten i fjellområdene via domstolene ,14 år med rettsaker uten bruk av dokumenter.  Her har ikke papirene blitt brukt og sannheten om gårddelingen kom aldri frem .

 

 

 

 

 

--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

 

 

 

        

                        

                    SKYLDFOLKET FRA HOUGH .

   Lauritz og Ingeborg Høye( Olavsdatter ) , skyldfolkets ætteheim .

  Hough (Nordre Høye), lå ved siden av Øvre Rendal Kirke ( i sør ) , omgitt av gravhaugene .

Gården ble slaktet og husene fjernet , så også gravhaugene, kun 1 gravhaug er igjen .

Den gedigne familiegravhaugen og flere  andre ble fjernet , skyldfolket og stamfedrenes historie ble forsøkt slettet .

Sluttoppgjøret med det katolske , de 4 storgårdene som ble brent (1759 og 1769 ) , og den nye kirke som ble reist ( 1759 ) .

Geistligheten ble avskaffet i Norge , men den genetiske arven lever videre i den enkelte .

Hva som skjedde med eiendommene til Geistligheten og skyldfolket ( fjelddistriktene ) , disse endte opp som servitutter og bruksretter.

Selv i 2016 er 23% av kongeriket " uten eiere " ( fjelddistriktene ) , se brev fra Landbruksdepartementet ( i arkivet ) .

Det må ryddes opp , kongeskjøtene må taes i bruk .

 

 

 

 

 

ØVRE RENDAL KIRKE .

Øvre Rendal Kirke står i dag på Hough"s grunn ( Nordre Høye ) .

 

Det katolske inventaret i Øvre Rendal kirke ble brent på bål i 1915 , noe ble dog solgt på auksjon .

 

St Simon Kirke lå også her i eldre tider, skyldfolket fra Høye har i slektsleddene bært navnet Simon i over 500 år , så også i dag .

 

St Simon Kirke lå på Høye..pdf (1631506)

 

1510 . Birckesetter - 1667 Berset. 1593 Hough -1604 Høye..pdf (2051943)

 

1560 Pål Lauritzen Høye - Far til Hrr Simon (Pofvelson).pdf (473403)

 

Navnet Høye henspeiler på topografisk nærhet til gravhauger(jfr NG 370 Haugr).pdf (1631506)

 

1 Gravhaug - Hough ( Høye ).pdf (811583)

 

2 Gravhaug Hough ( Høye ) -.pdf (21277)

 

Skyldfolket ( Høye/Haarseth ) har sine gravsteder på første rekke ved øvre Rendal kirke,slik det har vært tradisjon  gjennom århundrene .

 

Se også i arkivet: Høyefolkets private skjøter på Kirken .

 

Se også i arkivet: De store vitenskapelige undersøkelser, landets mest gjennomforskede familie , " Heksebrennerfamilien  "  fra Hough ( Høye ) .

 

Se også i arkivet : Matriklene som viser at Høye er eier av fjellområdene gjennom århundrene .

 

Se også i arkivet: Høyefolkets legater gjennnom århundrene ( den tids bankvirksomhet ).

 

Se også gravstenene med krone på .

 

Se også: " Det unike dokument ", som ble underskrevet på Høye ( Hough ) i Rendalen .

 

Se også i arkivet: Den gedigne gravhaugen på Undset , ( plyndret,utgravd fra toppen ) .

 

Bilde fra Ø. Rendalen - Udsigten.pdf (461454

 

 

 

                          

 

---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

 

 

 

 

Rendalen Historie er drevet  av Svein Arne Høye.

Med god hjelp fra statsarkivene og riksarkivene.

Takk til Sparebanken Hedmark for mange års samarbeid og utlån av de gamle matrikkelforskriftene , og for god hjelp med eiendomssakene.

Takk til sogneprestens kontor for utlån av de gamle kirkebøker.

Takk til hovedgårdene i Rendalen for utlån av dokumenter og foto.

Takk til arkivverkene.

Skjøtene og andre eldre dokumenter , digitalpensjonatet for Rendalen er oversatt av arkivregistrator Inger Karin Martinsen ved statsarkivet Hamar.

Martinsen har et særskilt ansvar for Tingrettene ( sorenskriveriene ) og Fogderiene.

Hun er også ekspert i gotisk skrift.

Inger-Karin Martinsen - Arkivverket (1).pdf (73500)

Sponset av: Svein Arne Høye, m/fl.

 

Kontaktinfo: 

Svein Arne Høye.

post@langmaritaasen.no

Tlf: 90 63 85 90

 

 

Logg inn

Registrer ny bruker  Glemt passordet?

Nyheter

01.12.2015 21:05

Ønsker velkommen

Vi har sett en økning i registreringer fra våre svenske naboer i øst og vil derfor benytte...
23.11.2014 21:46

Gotisk håndskrift

En liten gladnyhet til alle som liker å studere gamle papirer. Arkivverket har ganske nylig lansert...
31.08.2014 20:41

Utveksling av lenker

Gledelig å se igjen lenker til siden vår hos andre. Norsk Slekthistorisk Forening, online...

Avstemning

Hvordan hørte du om oss?

Kontakt

Rendalen Historie

redaksjon@rendalen-historie.com

2485 Rendalen

90638590

Søkested

Logg inn

Registrer ny bruker  Glemt passordet?

© 2013 Alle rettigheter reservert.

Drevet av Rendalen Historie